Fremme et omstillingsdyktig og innovativt næringsliv

Produktiviteten i Norge er høy, men produktivitetsveksten har falt over tid.[i] Å utnytte potensialet som ligger i innovasjon og digitalisering, er avgjørende for å realisere muligheter for økt produktivitet og verdiskaping, utvikle nye forretningsmuligheter og få tilgang til nye markeder. Tilgang til relevant kompetanse og usikkerhet rundt de fremtidige økonomiske gevinstene er eksempler på utfordringer for næringslivet.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har pekt på at det vil være et stort utdannings- og kompetansebehov innenfor IKT og digitalisering fremover.[ii] Dette underbygges også av undersøkelser fra interesseorganisasjoner som Abelia og NHO.

Meld. St.14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge synliggjør arbeidslivets kompetansebehov på kort og lang sikt. Nødvendig kompetanse for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv er et av regjeringens prioriterte områder for utdannings- og kompetansepolitikken fremover. Regjeringen er opptatt av at utdanningsmyndighetene har god og løpende dialog med partene i næringslivet om behovet for IKT-kompetanse på nasjonalt så vel som regionalt nivå.

I strategiens kapittel 3.5 beskrives noen av regjeringens virkemidler for kompetanseutvikling. I arbeidet med kompetansepolitikk samarbeider regjeringen i utstrakt grad med partene i arbeidslivet, blant annet gjennom kompetansepolitisk råd, kompetansebehovsutvalget og det partssammensatte utvalget for en kompetansereform for arbeidslivet (Kompetansereformutvalget). Utsynsmeldingen viser til at ansatte i små og mellomstore bedrifter i mindre grad deltar i kompetanseutviklingstiltak enn det arbeidstakere i større bedrifter gjør. Norsk næringsliv er preget av mange små og mellomstore bedrifter, og dette gjør at Norge har andre utfordringer og muligheter enn mange andre land. Kompetansereformutvalget skal se på muligheter og virkemidler for læring i arbeidslivet i Norge, gitt de forutsetningene som finnes i det norske næringslivet.

I mai 2022 leverte Ekspertgruppen for deling av industridata sin rapport om datadeling mellom næringslivsaktører i Norge.[iii] Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har gitt Digital Norway i oppdrag å legge bedre til rette for deling av industridata.

Norge deltar i EUs program for et digitalt Europa (DIGITAL) 2021–2027.[iv] DIGITAL-programmet representerer et fellesløft for å øke europeiske bedrifters konkurransekraft, sikre bedre og mer effektive løsninger for offentlig sektor, gi grunnlag for en grønn omstilling og sikre Europas digitale sikkerhet og suverenitet.

Ett tiltak i DIGITAL-programmet er etableringen av nettverk av digitale innovasjonsnav (EDIH-er) i Europa. Regjeringen vurderer dette som en sentral satsing for norske bedrifters fremtidige konkurranseevne, og har derfor satt av penger til medfinansiering til de to norske innovasjonsnavene. Den nasjonale medfinansieringen utløser tilsvarende sum fra DIGITAL-programmet. Slik utnyttes mulighetene ved programmet til å gi langt større aktivitet enn det som hadde vært mulig uten at Norge deltok.

KI og maskinlæring kan bidra til å øke produktiviteten i næringslivet gjennom automatisering av arbeidsformer og prosesser som tidligere har vært ansett som «kunnskapsarbeid».[v] Ifølge tall fra SSBs undersøkelse Bruk av IKT i næringslivet (2023) er tilgang på kompetanse den viktigste barrieren for bruk av KI i næringslivet.[vi] Tall fra Samfunnsøkonomisk analyse AS i rapport 23/2023[vii] understøtter dette, og viser at kun en fjerdedel av norske bedrifter brukte KI i 2023 og i underkant av halvparten av disse tenkte strategisk rundt bruken.

Regjeringen har lagt frem en strategi for å få næringslivet til å investere mer i FoU.[viii] Næringslivet er sentralt for at vi skal lykkes med digital og grønn omstilling. Det er i næringslivet, i tett samarbeid med forskningsmiljøene, at de nye bærekraftige og verdiskapende løsningene skal utvikles og tas i bruk over hele landet. Mer forskning og utvikling i næringslivet kan gi ny teknologi og nye løsninger. I tillegg fremmer det samfunnets evne til å ta i bruk og dra nytte av ny teknologi. Det ligger et potensial i å bruke og tilgjengeliggjøre offentlige data til forsknings- og utviklingsformål og videre til næringsutvikling. Dette er også viktig i EU, der helsedata og det europeiske helsedataområdet er et godt eksempel på hvordan offentlige data kan gjøres tilgjengelige for bruk i næringsutvikling.

De såkalte «dype teknologier» omfatter teknologier som KI, autonome systemer, robotikk og kvantesystemer. De representerer muligheter for innovasjon for både samfunnet og næringslivet. I en rapport som Samfunnsøkonomisk analyse AS har utarbeidet for NHO med flere,[ix] understrekes det at rask implementering av avansert teknologi, blant annet KI, kan resultere i en betydelig økning i næringslivets verdiskapning.

Teknologinæringen har etterlyst en egen næringslivsrettet plan for dem som jobber med de dype teknologiene, det vil si teknologi som er basert på vitenskapelige gjennombrudd og banebrytende innovasjoner. Det teknologibaserte næringslivet er bedrifter som utnytter avansert teknologi i produksjon, distribusjon eller organisering av egen virksomhet eller forretningsmodell. Dette er bedrifter som kan oppnå svært høye gevinster gjennom en vellykket transformasjon basert på bruk av nye og muliggjørende teknologier, men som samtidig kan bli konkurransemessig sårbare hvis de ikke lykkes med det teknologiske skiftet.

^[i]           Meld. St. 31 (2023–2024). Perspektivmeldingen 2024. Finansdepartementet.

^[ii]           Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. (2021). Rapport nr. 01/2021 Behovet for ikt kompetanse i Norge, En vurdering av kunnskapsgrunnlaget.

^[iii]          Ekspertgruppen for Deling av industridata. (2022). Deling av industridata. Kommunal- og distriktsdepartementet. Regjeringen.no

^[iv]          Digitaliseringsdirektoratet. DIGITAL Europa-programmet (Digital Europe Programme). Digdir.no

^[v]           Næringslivets Hovedorganisasjon. Bedriftscaser. Nho.no

^[vi]          SSB. (2023). Bruk av IKT i næringslivet – Hindringar for bruk av kunstig intelligens-teknologi, etter sysselsetting og næring. Ssb.no

^[vii]          Samfunnsøkonomisk Analyse AS. (2023). Kunstig intelligens i Norge – nytte, muligheter og barrierer, Rapport 35-2023. Nho.no

^[viii]         Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet. (2024). Strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling. Regjeringen.no

^[ix]          Samfunnsøkonomisk Analyse AS. (2023). Kunstig intelligens i Norge – nytte, muligheter og barrierer, Rapport 35-2023. Nho.no

Norsk næringsliv har et betydelig potensial for næringsutvikling ved bruk av digitalisering og teknologi.[i] Sterke bransjer som helse, energi, havbruk og andre maritime næringer besitter betydelige mengder data som holder en høy nok kvalitet til at de kan danne grunnlag for store nye eksportmuligheter. Dette forutsetter at virksomhetene har kapasitet og evne til å utnytte potensialet, men mange bedrifter, særlig i SMB-segmentet, har begrensede ressurser til å klare det.

Næringslivet selv er tydelig på at det er viktig å rekruttere faglært arbeidskraft og spesialister også utenfor EØS-området for å få dekket behovet for IKT-kompetanse. Faglærtkvoten ble innført i 2002 og fastsetter hvor mange arbeidstillatelser som hvert år kan innvilges etter en forenklet prosedyre. Den sikrer at arbeidsgivere enkelt og raskt kan rekruttere nødvendig fagekspertise fra land utenfor EØS. Behovet for å justere kvoten vurderes fortløpende.

De muliggjørende og dype teknologiene representerer et teknologiskifte som skaper mange muligheter for både samfunnet og næringslivet. Gjennom et veikart vil regjeringen bidra til at næringslivet kan utnytte disse mulighetene bedre.[ii] Veikartet vil gi et godt bilde av hva næringen trenger av rammebetingelser og kompetanse for å kunne benytte avansert teknologi.

I dag utgjør data en stadig større andel av verdiskapingen i de fleste norske næringer og sektorer, men næringslivet må bli enda bedre til å utnytte dataene selv og til å dele data med hverandre.[iii] Regjeringens ambisjon er å få til økt deling av data både innad i næringslivet og mellom offentlig og privat sektor. Bedre utnyttelse av data er avgjørende for at Norge skal lykkes i overgangen til et mer bærekraftig samfunn, et høyproduktivt næringsliv og en grønnere økonomi.

Det er først og fremst bedriftenes eget ansvar å utnytte mulighetene og håndtere utfordringene som følger av den teknologiske utviklingen og det grønne skiftet. Løftet som må til, er likevel av et slikt omfang at også staten må engasjere seg mer gjennom en aktiv og ambisiøs industri- og næringspolitikk som spiller på lag med bedriftene.[iv]

Regjeringen vil gi norsk næringsliv gründere og oppstartsbedrifter bedre rammevilkår og forutsetninger for å vokse. Det går ut på å gjøre tiltak for forenkling og å finne gode digitale løsninger mellom bedrifter og det offentlige. Regjeringen vil legge frem den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. Meldingen vil presentere helheten i regjeringens gründerpolitikk.

For å realisere det grønne industriløftet i Norge må norske industribedrifter ta i bruk ny teknologi og data. I Veikart for grønt industriløft, som regjeringen lanserte i 2022, er et av tiltakene å legge til rette for større verdiskaping med data ved å stimulere til mer deling og bruk av data i og på tvers av sektorer, bransjer og næringer.

Selv om det foregår utstrakt digitalisering i norske bedrifter, investeres det for lite i digitalisering sammenliknet med andre land.[v] Innovasjon Norge erfarer at oppstartsbedrifter med digitale forretningsmodeller har problemer med å skaffe privat kapital fordi de gjerne vurderes til å ha lav pantesikkerhet.[vi] For å stimulere til digital innovasjon i næringslivet, og særlig for oppstartsbedrifter, bør det vurderes om lån- og tilskuddsordninger kan innrettes mer mot risikoavlastning.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet består av institusjoner og ordninger som gjennom kapital, forskning, infrastruktur og kompetansetiltak direkte og indirekte stimulerer til økt verdiskaping i næringslivet. Det pågår et arbeid for å styrke virkemiddelapparatet gjennom Virkemiddelapparatet 2.0. Formålet med arbeidet er å gjøre virkemiddelapparatet lettere tilgjengelig, enklere og mer brukervennlig. Offentlige myndigheter legger til rette for både forskning og innovasjon gjennom tilskudd, lån, garantier, rådgivning og kompetansetiltak som forvaltes av det samlede nasjonale og regionale virkemiddelapparatet.

Norske aktører skal kunne utnytte koblingen mellom nasjonale og internasjonale virkemidler på best mulig vis. Dette gjelder både verdikjeden fra grunnleggende kunnskap til kommersiell virksomhet innenfor hvert enkelt fagområde, og grenseflater mellom nasjonale satsinger og de internasjonale initiativene Norge deltar i. Dette forutsetter god nok informasjon, aktiv og bred mobilisering samt målrettet koordinering på departements- og etatsnivå.

I treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling[vii] utvikles det korte, fleksible videreutdanninger som folk kan ta samtidig som de er i jobb. Bransjeprogram finnes i fem bransjer, og det er partene i arbeidslivet som identifiserer hva slags kompetanse bransjene har behov for. I 2023 ble det opprettet et eget bransjeprogram for informasjonssikkerhet og IKT, som skal sikre at ansatte i bransjen har oppdatert kunnskap. Bransjeprogrammet for kompetanseutvikling vil bli videreutviklet.

Det bevilges årlig store summer til forskning, utvikling og pilotering knyttet til IKT og digitalisering på både nasjonalt og europeisk nivå. For at investeringene skal gi gevinst, er det viktig at resultatene kan tas videre til testing, implementering og skalering. Dette krever tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet både nasjonalt og gjennom internasjonalt samarbeid.

I EUs program for «det digitale tiåret» frem mot 2030[viii] er det satt konkrete mål for en vellykket digital transformasjon. Blant annet skal tre av fire virksomheter benytte skytjenester, stordata og KI innen 2030. Over 90 prosent av de små og mellomstore bedriftene skal ta i bruk grunnleggende digitale teknologier, og antallet «enhjørningsvirksomheter» i EU, det vil si nystartede selskaper med en verdi på over en milliard dollar, skal fordobles.

I strategien for norsk deltakelse i DIGITAL[ix] vil regjeringen at programmet skal være et virkemiddel for å gjennomføre den digitale omstillingen vi nå står overfor. Dette må Norge gjøre gjennom å utnytte mulighetene for finansiell støtte, tilgang til kunnskap, faglige nettverk og tilgang til kapasitet og infrastruktur. Vi må utnytte mulighetene for synergier mellom EUs digitale politikk og utviklingen i Norge med sikte på digital omstilling av virksomheter, utnyttelse av muliggjørende teknologier og økt næringsutvikling.

Den fjerde industrielle revolusjonen (industri 4.0) handler om økt digitalisering av industrielle systemer. Avanserte algoritmer, maskinlæring og KI brukes til å øke produktiviteten, heve kvaliteten og forbedre tilpasningsevnen til industrielle systemer. Industri 5.0 tar dette videre ved å bringe klima- og miljødimensjonen inn i automatiseringen av industrien og ved å sette arbeidstakernes kompetanse og arbeidssituasjon som forutsetninger for å få ut gevinster av de avanserte digitale teknologiene.

Gjennom bedriftsnettverk kan små og mellomstore bedrifter etablere målrettede, kommersielle og markedsrettede samarbeid for å styrke sin innovasjonsevne og konkurransekraft. Målet er vekst og verdiskaping i deltakerbedriftene gjennom realisering av nye markedsmuligheter. Bedriftsnettverkenes arbeid bør innrettes slik at de bidrar til økt innovasjon med bruk av IKT i SMB-er.

^[i]           OECD. (2024). Going Digital: Shaping Norway’s Digital Future. Regjeringen.no

^[ii]           Nærings- og fiskeridepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. (2024). Nytt veikart skal hjelpe teknologinæringen med å peke retning for innovasjon og verdiskaping. Regjeringen.no

^[iii]          Meld. St. 22 (2020–2021). Data som ressurs. Datadrevet økonomi og innovasjon. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

^[iv]          Nærings- og fiskeridepartementet. (2022). Veikart Grønt industriløft. Regjeringen.no

^[v]           OECD. (2024). Going Digital: Shaping Norway’s Digital Future. Regjeringen.no

^[vi]          Innovasjon Norge. (2023). Ny nasjonal digitaliseringsstrategi – innspill fra Innovasjon Norge. Regjeringen.no

^[vii]          Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling. Hk.dir.no

^[viii]         European Commission. Europe’s Digital Decade: digital targets for 2030. Commission.europa.eu

^[ix]          Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. (2024). Strategi for norsk deltakelse i Programmet for et digitalt Europa – DIGITAL. Regjeringen.no