Øke datadelingen og utnytte mulighetene i data og datadreven innovasjon

Potensialet for å skape verdi med data er anslått å være stort, med data fra både næringslivet og offentlig sektor.[i] For eksempel er det anslått at den økonomiske verdien av data fra offentlig sektor i EU vil være 194 milliarder euro i 2030.[ii] Det betyr at offentlige data kan ha stor verdi om de forvaltes og deles på en slik måte at de kan brukes til verdiøkende tjenester og produkter i samfunnet.

Den teknologiske utviklingen driver frem fundamentale endringer i produksjon, tjenesteyting og digital samhandling. Nye teknologier gjør det mulig å få mer ut av data enn før. Fremover vil det være viktig å sikre tilgang til gode datasett som kan benyttes i utviklingen av KI.

I Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon er det uttrykt et nasjonalt mål om at Norge skal utnytte mulighetene som ligger i data, til økt verdiskaping, nye arbeidsplasser og en effektiv offentlig sektor. Norge har lagt ned en betydelig innsats for å få tilgjengeliggjort og delt offentlige data over lang tid, og ulike nasjonale undersøkelser viser at det skjer en omfattende deling av offentlige data både innad i forvaltningen og mellom offentlig og privat sektor.[iii] Men fortsatt er det et betydelig uutnyttet potensial for mer deling og tilgjengeliggjøring av data.[iv]

Internasjonalt ligger Norge i det øverste sjiktet når det gjelder digitalisering av offentlige tjenester og tilgjengeliggjøring av åpne offentlige data.[v] Med offentlige data menes alle typer informasjon som er produsert eller samlet inn av offentlige virksomheter, og som er eller kan bli digitalisert og lagret elektronisk. Åpne offentlige data er data som er gjort tilgjengelige for allmennheten.

Riksrevisjonen konstaterer i sin undersøkelse av myndighetenes tilrettelegging for deling og gjenbruk av data i forvaltningen fra 2023 at den nasjonale styringen og koordineringen på området ikke er god nok.

Offentlige virksomheter må bli enda bedre til å ta i bruk egne og andres data til å fornye og forbedre offentlige tjenester og til smartere oppgaveløsning. Videre må offentlige virksomheter bli flinkere til å gjøre data tilgjengelige, slik at de kan tas i bruk til nye formål. Data er en forutsetning for utvikling av høykvalitets KI-løsninger som offentlig sektor vil ha behov for. Statistikk fra SSB viser at bare fire av ti foretak i privat næringsliv brukte offentlige data i 2023.[vii]

Prinsippet om kun én gang og kravet om orden i eget hus er viktige virkemidler i digitaliseringspolitikken og skal understøtte målet om en effektiv og brukerorientert offentlig sektor. I digitaliseringsrundskrivet stilles det krav om at alle statlige forvaltningsorganer skal ha tilstrekkelig oversikt over egne data, hva de betyr, og hvordan de kan brukes. Det er også et krav om at datasett skal registreres på data.norge.no.

Digdir peker på at arbeidet med orden i eget hus går sakte i hele forvaltningen.[viii] Direktoratet ser derfor et behov for å dreie dette arbeidet i retning av å ivareta konkrete behov, for eksempel at data som faktisk etterspørres, og som anses som viktige for offentlig sektor og samfunnet, prioriteres.

Data skal deles og brukes på en ansvarlig og pålitelig måte. God informasjonsforvaltning er en viktig forutsetning for at den enkelte virksomhet skal kunne ta stilling til hvilke data som kan deles og åpnes, og hvilke som må skjermes. Etter personvernforordningen skal personopplysninger brukes til det formålet de opprinnelig ble samlet inn for. Ambisjonen om at det skal deles mer data i offentlig sektor, må være i tråd med personvernlovgivingen. Riksrevisjonen peker på at disse hensynene i en del tilfeller kan stå i motstrid til hverandre.[ix]

Personvernforordningen[x] er et viktig instrument for å understøtte datadeling på en trygg og ansvarlig måte og for å skape tillit. Både offentlige og private virksomheter melder om at de bruker mye ressurser til å forstå og tolke bestemmelsene i personvernforordningen. Opplevelsen av et komplisert regelverk, og frykt for å gjøre feil og bryte reglene, kan derfor bli et hinder for dem som ønsker å prøve ut nye ideer gjennom datadrevet innovasjon og KI. Dette understøttes av både Personvernkommisjonens rapport og Riksrevisjonens undersøkelse om deling og gjenbruk av offentlige data i forvaltningen. I Riksrevisjonens rapport uttaler både Datatilsynet og Digdir at personvern i mange tilfeller ikke utredes godt nok og tidlig nok i utviklingsprosjekter som inkluderer datadeling. Derfor er det viktig at personvern utredes samtidig som man vurderer de juridiske, tekniske og funksjonelle mulighetene i utviklingsprosjekter.

^[i]           COM (2020) 66 final, A European Strategy for Data. Eur-lex.europa.eu

^[ii]           Deloitte. (2018). Study to support the review of Directive 2003/98/EC on the re-use of public sector information. Op.europa.eu

^[iii]          Riksrevisjonen. (2023). Dokument 3:8 (2023–2024) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes tilrettelegging for deling og gjenbruk av data i forvaltningen. Riksrevisjonen.no.; Digitaliseringsdirektoratet. (2023). Rikets digitale tilstand 2024, Mål 4. Digdir.no.; Meld. St. 22 (2020–2021). Data som ressurs. Datadrevet økonomi og innovasjon, kapittel 5. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

^[iv]          Digitaliseringsdirektoratet. (2024). Samlet vurdering av måloppnåelse i Rikets digitale tilstand 2024. Digdir.no

^[v]           OECD. (2023). 2023 OECD Digital Government Index .oecd.org; OECD. (2023). 2023 OECD Open, Useful and Re-usable data (OURdata) Index 2023. oecd.org

^[vi]          Kilde: Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon

^[vii]          SSB. (2023). Bruk av IKT i næringslivet. ssb.no.

^[viii]         Digitaliseringsdirektoratet. (2024). Ny rapport om «Orden i eget hus». Digdir.no

^[ix]          Riksrevisjonen. (2023). Dokument 3:8 (2023–2024) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes tilrettelegging for deling og gjenbruk av data i forvaltningen, punkt 7.2.1. Riksrevisjonen.no

^[x]           Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning). https://lovdata.no/static/NLX3/32016r0679.pdf

I 2021 ble Nasjonalt ressurssenter for deling og bruk av data etablert som en del av Digdir. I tillegg forvalter direktoratet nasjonale fellesløsninger, rammeverk og veiledere som skal bidra til deling og bruk av offentlige data. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil følge opp i styringsdialogen med direktoratet hvordan virkemiddelapparatet bør innrettes og videreutvikles slik at arbeidet med å realisere verdi med offentlige data kan forsterkes ytterligere.

Skate har satt i gang et arbeid for å identifisere hvilke datakilder som skal anses som særlig viktige nasjonale grunndata,[i] og hvilke krav og forventninger som bør stilles til dataforvalterne. Videre stiller EU krav til tilgjengeliggjøring av åpne data fra offentlig sektor og definerer datasett med særlig høy verdi. Arbeidet med å gjøre særlig viktige datasett tilgjengelige må prioriteres.

EUs datastrategi fra 2020 har blant annet en ambisjon om å skape et indre marked for data, og den slår fast at data er en betydningsfull ressurs for oppstartsbedrifter og små og mellomstore bedrifter (SMB-er) samt for utviklingen av KI. Et viktig tiltak i strategien er å få plass et rammeverk for europeiske dataområder (European Data Spaces) innenfor viktige samfunnsområder der data skal flyte mellom land og på tvers av sektorer på en sikker og effektiv måte.[ii] i dag bidrar Norge med finansiering av dataområdene gjennom programmet DIGITAL. Innsatsen har frem til nå vært størst innenfor helse (The European Health Data Space, EHDS). Det er stor overlapp mellom dataområdene omtalt i stortingsmeldingen Data som ressurs og EUs prioriteringer. Regjeringen vil fremme norske interesser og legge til rette for at nasjonale aktører utnytter mulighetene som ligger i EUs innsats på felleseuropeiske dataområder.

Regjeringen ser behov for å styrke arbeidet med å tilgjengeliggjøre offentlige data som er viktige for samfunnet. Derfor vil vi etablere et nasjonalt prioriteringsråd for deling av data, der sentrale aktører er representert. Rådet skal bidra til å identifisere og gi råd til regjeringen om hvilke nasjonale data som bør prioriteres for å maksimere verdien av offentlige data. Et tilsvarende råd finnes allerede i Irland, Open Data Governance Board.[iii]

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er i gang med å forberede gjennomføringen av EUs mange rettsakter som skal fremme deling og bruk av data. Disse er åpne data-direktivet (Open Data Directive), datastyringsforordningen (Data Governance Act) og dataforordningen (Data Act).[iv] Et utvalg nedsatt av regjeringen har foreslått at viderebruk av offentlig informasjon (data) bør reguleres mer helhetlig. Utvalget leverte sin NOU 2024: 14 Med lov skal data deles. Ny lovgivning om viderebruk av offentlige data[v] den 26. juni 2024. Regjeringen vil følge opp utredningen.

Det er viktig for næringslivet at myndighetene bidrar til å sikre sektorovergripende samarbeid om standarder og formater for datadeling. Dette er også en viktig forutsetning for utvikling av KI-løsninger. Videre er det behov for virkemidler for digitalisering av hele verdikjeder. Det trengs åpne API-er og gode standarder for datadeling, prosesser og datastrukturer. Næringslivet trenger også at offentlige data og forskningsresultater deles og tilgjengeliggjøres på felles formater. I tillegg er det viktig at næringslivets bransjeorganisasjoner tar et større ansvar for å legge til rette for samarbeid for digitalisering av verdikjeder og deling av data.

Personopplysninger er en viktig ressurs, og riktig bruk kan gi gevinster både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Samtidig er personvern en menneskerettighet. Det er viktig at bruk av personopplysninger skjer innenfor rammene av lovverket og det som er etisk forsvarlig.

Vi må benytte handlingsrommet i personvernforordningen på en god måte, slik at det ikke virker unødvendig hemmende for innovasjon, næringsutvikling og effektivisering av offentlig sektor. Datatilsynets regulatoriske sandkasse er et viktig virkemiddel som nettopp skal stimulere til personvernvennlig innovasjon og digitalisering. Datatilsynet må også gi god veiledning utenfor sandkassen.

Datatilsynet har et nasjonalt veiledningsansvar på personvernområdet, og Digdir gir generell veiledning ved deling og bruk av data i forvaltningen, og til private aktører som skal bruke data til nye formål. Etterspørselen etter veiledning om bruk av personopplysninger er stor, og verken Digdir eller Datatilsynet har i dag tilstrekkelig kapasitet til å dekke etterspørselen. Regjeringen vil vurdere ordninger som bidrar til at veiledningen blir mer målrettet og samordnet.

^[i]           Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning (Skate). (2024). Skates erfaringsrapport 2023. Digdir.no

^[ii]           European Commission. (2024). Common European Data Spaces. digital-strategy.ec.europa.eu

^[iii]          Open Data Governance Board i Irland. Open Data Governance Board. Data.gov.ie

^[iv]          Forutsetter innlemmelse i EØS-avtalen

^[v]           NOU 2024: 14 Med lov skal data deles Ny lovgivning om viderebruk av offentlige data. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.