Sette fart på den grønne og digitale omstillingen

Den grønne omstillingen er den største utfordringen i vår tid. Den globale klimakrisen, forurensningskrisen og naturkrisen må møtes med endringer i alle deler av samfunnet. Forbruket av ressurser overstiger den globale kapasiteten. Videre økonomisk utvikling forutsetter at ressursforbruket holdes innenfor klodens tålegrenser. Europa er i ferd med å omstille seg til en mer sirkulær økonomi med lavere ressursforbruk og økt bærekraft i alle deler av økonomien. Denne omstillingen forutsetter omfattende digitalisering.

Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen er at klimagassutslippene våre skal være redusert med minst 55 prosent sammenliknet med nivået i 1990. Dette er lovfestet i klimaloven. Klimapolitikken skal jevnlig presenteres i klimameldinger til Stortinget, og legges årlig frem samtidig med statsbudsjettet i Klimastatus og -plan («Grønn bok»).[i]

I 2022 ble partene i konvensjonen om biologisk mangfold enige om et nytt globalt rammeverk for natur. Rammeverket setter konkrete globale mål om å bevare naturen, oppnå bærekraftig forvaltning og bekjempe årsakene til nedbygging og ødeleggelse av økosystemene. For å følge opp det nye rammeverket vil regjeringen i løpet av 2024 legge frem for Stortinget en handlingsplan for natur som blant annet vil omfatte Norges bidrag til de globale naturmålene.

KI, og trening og bruk av store generative modeller, forbruker mye energi. Det er mulig å gjøre slike modeller mer bærekraftige og klimavennlige, for eksempel gjennom å designe mer kompakte og energieffektive arkitekturer, bruke datasentre som drives med fornybar energi, og ikke gjøre modellene større enn nødvendig ut fra formålet. Regjeringen vil legge vekt på utvikling og bruk av mest mulig klimavennlig KI, og gjennom Norges forskningsråd støtte forskning på klimavennlige KI-modeller.

Digitaliseringen kan bidra i den grønne omstillingen. For å omstille til en mer sirkulær økonomi, med et mer ressurseffektivt og bærekraftig produksjons- og forbruksmønster, må vi øke tempoet på den doble (grønne og digitale[ii]) omstillingen. Satsing på forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet, offentlig sektor og samfunnet som helhet er helt sentralt i denne sammenheng.

Samtidig er det et dilemma at IT-utstyr, datasentre og digitale nettverk allerede står for rundt ti prosent av det globale energiforbruket, og at produksjon av energi er den største utslippskilden globalt. Energiforbruket til informasjons- og kommunikasjonsteknologi øker åtte ganger fortere enn den globale energiproduksjonen.[iii] Utstrakt bruk av teknologi og digitale tjenester og hyppig utskiftning av utstyr forsterker denne trenden.

Generering av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) er en utfordring for Norge. Siden 2016 har Norge vært «ledende» blant OECD-landene når det gjelder mengden EE-avfall produsert per innbygger. Det er etablert en returordning for EE-produkter, men fortsatt er Norge et av de nordiske landene som genererer mest, men resirkulerer for lite EE-avfall per innbygger.[iv]

^[i]           Særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2023–2024). Regjeringas klimastatus og -plan. Klima- og miljødepartementet.

^[ii]           «Twin transition» er et begrep som refererer til muligheten for teknologi og digitalisering til å realisere bærekraftsmålene.

^[iii]          Digitaliseringsdirektoratet. Klima – Vinduet for omstilling smalner. Digdir.no

^[iv]          OECD. Going Digital Toolkit.

EUs digitaliseringsstrategi fra februar 2020 slår fast at den digitale og grønne omstillingen må støtte opp om hverandre. En av de viktigste måtene å fremme begge omstillingene på er å gå over til sirkulær økonomi. Digitalisering og bruk av ny teknologi, med bedre utnyttelse av data, er helt sentralt for at vi skal kunne nå målet om et klimanøytralt Europa innen 2050. EU skal opprette et eget dataområde[i] for Europas grønne giv, se figur 4.1. Dataområdet skal utnytte potensialet i data som støtter opp om målene for EUs klimapolitikk. Dette omfatter omstilling til en sirkulær økonomi, nullutslippsvisjonen, bevaring av biologisk mangfold, redusert avskoging og kontroll med at tiltak blir gjennomført.

• Det grønne skiftet og den digitale omstillingen som del av samme transformasjon[ii]

Omstillingen til en sirkulær økonomi er høyt prioritert, og regjeringen la i 2024 frem en handlingsplan for sirkulær økonomi.[iii] Som det går frem av handlingsplanen, er europeisk regelverk inne i en omfattende reformperiode for omstilling til en sirkulær økonomi som bidrag til å nå målene i den grønne given. Et forsterket produktrammeverk er et av de viktigste tiltakene. Rammeverket inneholder to hovedgrep som supplerer hverandre.

Det ene er forordningen om økodesign. Med få unntak skal alle produkter i det indre marked oppfylle nye og skjerpede krav til bærekraftsegenskaper som gjør produktene best mulig tilpasset en sirkulær økonomi. Det nye forslaget til batteriforordning stiller for eksempel omfattende krav til dokumentasjon av blant annet produksjonsforhold, kvalitet, bruksegenskaper og avfallshåndtering som skal følge batteriet i form av et digitalt produktpass.

Det andre hovedgrepet er en verdikjedebasert tilnærming til sirkulær økonomi på syv sentrale produktområder. Det overordnede målet er å redusere det samlede presset på naturressursgrunnlaget. For å kunne gjennomføre et nytt regelverk på dette området har regjeringen fremmet et forslag om lov om bærekraftige produkter for Stortinget.[iv] i tillegg vil Norge delta aktivt i videreutviklingen av EØS-relevante felleseuropeiske løsninger for regulering og kontroll.

Digitalisering muliggjør et mer bærekraftig samfunn. I samarbeid med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gjennomfører Nkom en omfattende analyse av hvordan digital nettinfrastruktur påvirker klima og natur. Analysen som skal foreligge tidlig i 2025, vil inneholde dagens status og forventet utvikling frem mot 2030 og 2050, og den vil kunne danne grunnlaget for en årlig bærekraftsindeks. Analysen og en årlig indeks vil utgjøre en felles, kunnskapsbasert referanse for målsettinger og mulige tiltak, virkemidler og bransjeavtaler for å redusere fotavtrykket fra digital nettinfrastruktur og gi økt bærekraft i andre sektorer.

Offentlig sektor anskaffer produkter og tjenester for om lag 740 milliarder kroner i året.[v] En undersøkelse fra Riksrevisjonen[vi] viser at det offentlige i for liten grad bruker innkjøpsmakten sin til å minimere miljøbelastningen og fremme innovasjon og klimavennlige løsninger. Grønne og innovative anskaffelser skal brukes som et strategisk virkemiddel for å legge til rette for grønn omstilling av næringslivet. Klima og miljø skal vektes minst 30 prosent i offentlige anskaffelser.

Gjennom veikartet for grønt industriløft[vii] vil regjeringen bidra til å omstille norsk næringsliv til lavutslippssamfunnet, skape attraktive jobber for fremtiden, øke eksporten fra fastlandet og redusere sårbarheten i sentrale verdikjeder for det grønne skiftet. Norge har inngått en grønn allianse med EU.[viii] Et produkt av denne alliansen er et industripartnerskap om bærekraftige verdikjeder for batterier og landbaserte råvarer som ble undertegnet 21. mars 2024.

Data om natur, klima og kulturmiljø er grunnplanken for kunnskapsbasert og helhetlig arealforvaltning. Den digitale omstillingen inkluderer å bedre tilgangen til og bruken av slike data. Det skal blant annet bidra til at vi når målene om å forebygge hendelser knyttet til ekstremvær, bedre arealplanlegging og rehabilitering av vann- og avløpsløsninger. Styrket offentlig-privat samarbeid om deling av relevante data blir viktig for å få til dette.

^[i]           Se omtale av dataområder i kapittel 4.1.

^[ii]           Meld. St. 22 (2020–2021). Data som ressurs. Datadrevet økonomi og innovasjon – figur 3.3. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

^[iii]          Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. (2024). Handlingsplan for en sirkulær økonomi 2024–2025. Regjeringen.no

^[iv]          Prop. 69 LS (2023–2024). Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder (bærekraftige produkter loven). Klima- og miljødepartementet. Regjeringen.no

^[v]           SSB (2023). Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter.

^[vi]          Riksrevisjonen. (2022). Dokument 3:5 (2021–2022) Riksrevisjonens undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen.no

^[vii]          Nærings- og fiskeridepartementet. (2023). Veikart 2.0. Grønt industriløft. Regjeringen.no

^[viii]         Nærings- og fiskeridepartementet. (2023). Nye tiltak for raskere omstilling til grønn industri. Regjeringen.no