Utnytte mulighetene i kunstig intelligens

Kunstig intelligens er en banebrytende teknologi som har potensial til å løse store samfunnsutfordringer, øke produktiviteten og forbedre velferdssamfunnet. Bruk av KI kan også gi viktige bidrag til grønn omstilling. KI kan være en «game changer» for mange bransjer, og målrettet bruk av denne teknologien kan gi oss et stort fortrinn på områder som helse, energi, havbruk og andre maritime næringer.

Bruk av KI reiser en rekke etiske spørsmål. Det kan utfordre personvernet når KI brukes til å forutse behov og tilpasse offentlige tjenester til enkeltbrukere. Dersom data og algoritmer inneholder skjevheter, kan det også være fare for diskriminering. I tillegg er det en risiko for at menneskerettigheter og menneskelig autonomi blir krenket ved utvikling og bruk av KI. Videre kan ondsinnede aktører bruke teknologien for å utfordre demokratiet vårt gjennom desinformasjon og angrep på viktig nasjonal infrastruktur.

I Nasjonal strategi for kunstig intelligens fra 2020 ble det slått fast syv etiske prinsipper for ansvarlig og pålitelig KI.[i] Disse prinsippene gjelder fortsatt, og danner blant annet grunnlaget for Digdirs veiledning om kunstig intelligens.[ii]

NHOs kompetansebarometer for 2023[iii] viser at en av fem blant NHOs medlemsbedrifter har tatt i bruk verktøy for KI. Nesten halvparten av medlemsbedriftene har ikke tatt i bruk KI i det hele tatt, og manglende kompetanse trekkes frem som en viktig årsak.

Utvikling og bruk av KI krever god kommunikasjonsinfrastruktur, kvalitetsdata og tilgang til tilstrekkelig regnekraft. Flere bransjer arbeider med strukturer for å dele industridata i verdikjeder. Dette arbeidet bør intensiveres.

Behovet for superdatamaskiner og tilhørende infrastruktur for tungregning øker sterkt i forbindelse med utvikling av KI, og dekkes gjennom bruk av både nasjonale og internasjonale ressurser for tungregning. Ikke bare store bedrifter, men også oppstartsbedrifter og SMB-er trenger tilgang til tungregningsressurser.

KI kan gjøre arbeidslivet mer effektivt, mer interessant og tryggere. Med færre folk tilgjengelig til å gjøre jobbene kan ny teknologi bidra til å opprettholde og øke produktiviteten og effektiviteten.

Innføring og bruk av KI må følge reglene i arbeidslivet. Introduksjon av KI i arbeidslivet kan føre med seg behov for kraftig omstilling. Mange jobber vil bli borte, og nye vil oppstå. Det kan føre til at arbeidstakere får behov for å ta videreutdanning for å tilegne seg ny kompetanse. Godt samarbeid mellom partene er nøkkelen til å lykkes med de nødvendige omstillingene.

Det er et mål at det skal være god balanse mellom bruk av digitale og analoge læremidler i skolen. KI-verktøy kan bidra til mer tilpasset opplæring og være gode hjelpemidler for elever og studenter med funksjonsnedsettelser eller andre utfordringer. Samtidig reiser bruken av slike verktøy spørsmål knyttet til etikk, personvern, fusk og plagiering. Utdanningsdirektoratet skal styrke kunnskapsgrunnlaget og lage veiledere for bruk av KI, slik at skoleeierne får gode råd å styre etter.

I helsesektoren kan KI bidra til raskere og mer presis diagnostikk, bedre beslutningsstøtte til personell, forenklet logistikk og automatisering av administrative oppgaver. I tillegg kan det sette innbyggerne i bedre stand til å følge opp sin egen helse.[iv] Bruk av KI for å analysere radiologiske og andre typer bilder kan blant annet dempe arbeidsbelastningen for personellet, redusere strålingsdosen pasientene utsettes for, og korte ned tiden som går med til undersøkelser. KI-bruk kan også bidra til å effektivisere skrive- og struktureringsoppgaver, logistikk og ressursallokering. KI og annen personellbesparende teknologi vil kunne bidra til å opprettholde og forbedre kvaliteten i helsetjenesten i årene fremover, og reduserer allerede ventetidene de stedene der det er i bruk i dag.

Helsesektoren er det området i det offentlige[v] der det er desidert flest KI-prosjekter. Mange av disse er forskningsprosjekter. Helseforskningsloven er i liten grad endret siden den trådte i kraft i 2009, men samtidig har det skjedd store medisinske, teknologiske og organisatoriske endringer. Helseforskningsloven og annet relevant regelverk vil gjennomgås for å vurdere endringer som kan gjøre regelverket bedre tilpasset dagens behov.

Potensialet for bruk av KI innenfor samferdselssektoren er betydelig og vil kunne gi effekter på en lang rekke områder som er viktige for å oppnå et bærekraftig, effektivt og sikkert transportsystem. KI er for eksempel viktig for utviklingen av mer automatiserte kjøretøy. I veitrafikken kan KI brukes til å analysere trafikkdata og forutsi trafikkstrømmer og kømønstre, noe som igjen kan bidra til å optimalisere trafikkflyten og dermed bidra til å redusere utslipp innenfor både person- og godstransport. Innenfor jernbane- og kollektivtransport kan historiske data og sanntidsdata brukes til å forbedre reiseplanlegging hos både operatørene og de reisende.

^[i]           Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2020). Nasjonal strategi for kunstig intelligens. Regjeringen.no

^[ii]           Digitaliseringsdirektoratet. Kunstig intelligens. Digdir.no

^[iii]          NIFU. (2023). NHOs kompetansebarometer 2023. nho.no

^[iv]          Meld. St. 9 (2023–2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027– Vår felles helsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet.

^[v]           Digitaliseringsdirektoratet. Kunstig intelligens – oversikt over prosjekter i offentlig sektor. Data.norge.no

Norske virksomheter bør ta i bruk KI for å realisere potensialet som ligger i effektivisering, kvalitetsheving og mulighet for nyskaping. I offentlig sektor er det stort potensial til å bruke KI til å jobbe på nye måter og utvikle bedre og mer brukertilpassede tjenester for innbyggerne. Regjeringen vil at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI i løpet av 2025, og 100 prosent innen 2030.

Teknologirådet har lagt frem en rapport[i] der de anbefaler flere tiltak for trygg og hensiktsmessig bruk og utvikling av KI i Norge. Det er behov for å etablere en nasjonal infrastruktur for KI som blant annet inkluderer tilgang til regnekraft og språkmodeller som er tilpasset norske og samiske språk og norske samfunnsforhold.

Superdatamaskiner utgjør en nødvendig infrastruktur for utvikling av norsk KI. Det må svært stor regnekraft til for å trene opp grunnmodeller som næringslivet eller offentlig sektor deretter kan videreutvikle for å lage og bruke KI-verktøy for mer effektive tjenester og mer effektiv produksjon.

Det er det statlige aksjeselskapet Sigma2 AS som står for investeringene i og driften av de største nasjonale superdatamaskinene våre. Dette gjør de i samarbeid med Forskningsrådet og universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. I tillegg har Norge tilgang til superdatamaskiner gjennom det europeiske samarbeidet The European High Performance Computing Joint Undertaking (Euro-HPC). For å kunne etablere og trene opp nasjonale modeller fremover trenger vi mer spesialisert regnekraft i form av superdatamaskiner med grafikkprosessorer. Forskningsrådet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet vurdert det nasjonale behovet for denne typen regnekraft og konkludert med at behovet for regnekraft øke mye raskere enn tilbudet. Regjeringen har derfor gitt Forskningsrådet i oppdrag å utrede hvor mye regnekraft Norge vil trenge de kommende årene, både det som må etableres nasjonalt, og det norske virksomheter kan få tilgang til gjennom europeisk samarbeid.

Kvanteregningsteknologi gir nye muligheter, men byr også på utfordringer for nasjonal og digital sikkerhet. Sikkerhetsdepartementet i USA anslår at de første kvantedatamaskiner vil være i stand til å knekke dagens krypteringsteknologi i 2030. Potensialet i kvanteteknologien har ført til at flere land har etablert nasjonale strategier for denne teknologien. Regjeringen vil derfor at Norge skal satse på forskning og utvikling på dette feltet.

Norsk offentlig sektor har store mengder data og tekst som kan være nyttig for å trene norske språkmodeller. Språkmodeller, og tjenester som bygger på disse modellene, gjenspeiler materialet de er trent på. For at vi skal få modeller som fungerer på bokmål, nynorsk, samiske språk og norske dialekter, må modellene trenes på store mengder data av høy kvalitet. Modellene må også være tilpasset norske samfunnsforhold. Derfor trenger vi data fra ulike domener som speiler bredden av kunnskap og erfaring i det norske samfunnet. Det er nødvendig å utrede hvordan disse modellene kan brukes på en måte som ivaretar sikkerhet og personvern, og om det finnes viktige datasett som i dag er vanskelig tilgjengelige, og som kan frigis for treningsformål.

Siden 2010 har Nasjonalbiblioteket hatt i oppdrag å utvikle og tilby grunnlagsressurser for språkteknologi på norsk gjennom Språkbanken. Det samiske språkteknologisenteret Divvun jobber med språkressurser på samisk i samarbeid med Sametinget. Disse ressursene vil bli brukt til å sikre at folk i Norge får tilgang til gode KI-verktøy basert på norsk og samisk språk og norske samfunnsforhold.

Det er viktig at rettighetene til dem som har skapt åndsverk og andre vernede arbeider, respekteres, og at den generelle bevisstheten om slike rettigheter økes. Dette gjelder for eksempel ved trening av språkmodeller. Opphavsretten legger begrensninger på hva slags materiale som kan brukes til å trene slike modeller. Gjennomføringen av digitalmarkedsdirektivet (DSM) vil bidra til å klargjøre hva som er lovlig bruk av verk i trening av språkmodeller.

Lovtekster og rettsavgjørelser er unike for hvert enkelt land. Norske lovdata vil derfor være sentrale for en rekke norske KI-anvendelser, ikke minst i offentlig sektor. KI basert på norske lovdata kan ha betydning innenfor rettshåndhevelse og ved beslutningsstøtte når det fattes enkeltvedtak.

Skal vi få ut potensialet som ligger i KI, er det viktig at både offentlig sektor og næringslivet tør å teste ut og ta i bruk KI raskt. Dette forutsetter tilgang til relevante data, riktig kompetanse, lederskap og risikovilje. God kjennskap til regelverket for bruk av KI er også viktig. Gjennom regulatoriske sandkasser, slik som Datatilsynets sandkasse for personvernvennlig innovasjon og digitalisering, og de digitale innovasjonsnavene Nemonoor og Oceanopolis, kan det eksperimenteres med nye KI-løsninger.

Regjeringen øker bevilgningene til KI-forskning med 200 millioner kroner for hvert år de neste fem årene.[ii] Disse pengene kommer på toppen av de ca. 850 millionene som går til forskning på KI og robotikk gjennom Forskningsrådet. En slik satsing er viktig fordi den bidrar til å sette Norge i stand til å spille en rolle innen KI. Forskningen må kobles til konkret utviklingsarbeid i praksis slik at den får betydning for ulike anvendelsesområder.

Helse- og omsorgstjenesten har mye informasjon som kan være nyttig å bruke til å utvikle KI, slik som registerdata, medisinske bilder og pasientjournalnotater. Det må bli enklere for relevante aktører å få tilgang til helsedata for å bruke disse med KI. Bedre og enklere tilgang til helsedata er viktig både for videreutvikling av vår felles helsetjeneste, for forskning og for næringsutvikling, men forutsetter at hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas.[iii]

Prinsippene for etisk og ansvarlig KI kan virke overordnede, og det kan være vanskelig for den enkelte virksomheten å omsette dem til praksis i sine egne prosjekter. Digdir har utarbeidet en veiledning i etisk og ansvarlig bruk av KI. Digdirs≈veiledningsarbeid vil videreutvikles og styrkes fremover. Regjeringen vil stille krav i digitaliseringsrundskrivet om at alle statlige virksomheter må følge prinsipper for etisk og ansvarlig KI når de skal ta i bruk KI-løsninger.

EU vedtok en lov om kunstig intelligens (KI-forordningen) i 2024. Forordningen er EØS-relevant. Den er først og fremst en produktansvarslov som skal sikre at produkter og systemer som anvender KI, er trygge å bruke. I KI-forordningen klassifiseres KI-systemer etter hvilken risiko de utgjør for samfunnet og enkeltmennesker. De fleste KI-systemer som er i bruk i dag, er ikke regulert etter KI-forordningen, men må selvsagt være i tråd med annet regelverk. Forordningen stiller krav om at medlemsstatene må ha på plass en forvaltnings- og tilsynsstruktur for å håndheve regelverket. Selv om flertallet av KI-systemene som anvendes i dag, ikke er høyrisiko etter forordningen, kan flere systemer som kommer til å bli utviklet, falle inn under reglene for høyrisiko-KI. Forordningen vil på denne måten legge de sentrale rammene for utvikling av KI i Norge fremover. Dette innebærer at alle som ønsker å utvikle og anvende KI, vil få behov for omfattende veiledning.

Regjeringen vil jobbe for at KI-forordningen blir innlemmet i EØS-avtalen så raskt som mulig. I den nasjonale gjennomføringen av forordningen vil vi prioritere å etablere en nasjonal tilsyns- og forvaltningsstruktur.

Vi må også løpende vurdere om det trengs endringer i sektorregelverket etter hvert som KI får større utbredelse i samfunnet.

Norge vil ta en aktiv rolle i viktig internasjonalt arbeid med etisk og ansvarlig utvikling og bruk av KI. Norge jobber blant annet med EU, Nordisk ministerråd, FN, OECD og Europarådet for å bidra til at våre verdier påvirker den internasjonale utviklingen på dette viktige området.

^[i]           Teknologirådet. (2024). Generativ kunstig intelligens i Norge. Teknologiradet.no

^[ii]           Kunnskapsdepartementet og Statsministerens kontor. (2023). Regjeringen med milliardsatsing på kunstig intelligens. Regjeringen.no

^[iii]          Meld. St. 9 (2023–2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027– Vår felles helsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet.