Miljøvernsamarbeid i Antarktis
Artikkel | Sist oppdatert: 17.01.2025 | Klima- og miljødepartementet
I Antarktis finnes noen av de siste store urørte naturområdene i verden. Samarbeidet under Antarktistraktaten er avgjørende for å sikre at naturmiljø og kulturminner blir bevart.
Planter, dyr, økosystemer og kulturminner i Antarktis er under stadig større press fra klimaendringer, langtransporterte miljøgifter og økt ferdsel knyttet til turisme og forskning.
Bevaring av det nærmest uberørte naturmiljøet i Antarktis står sentralt i det internasjonale samarbeidet under Antarktistraktaten.
Miljøverdier under press
Noen av de siste store intakte natur- og villmarksområdene i verden finnes i Antarktis. Flere av dyreartene som lever her, forekommer ingen andre steder i verden.
Klimaendringer og havforsuring vil endre livsbetingelsene for planter og dyr, noe som kan medføre store endringer i de marine økosystemene.
Antarktis er lite påvirket av forurensning. Nivåene av miljøgifter er generelt lavere enn ellers i verden, og det som forekommer av miljøgifter blir først og fremst transport langveis fra. Det er funnet mikroplast i Antarktis.
Den menneskelige aktiviteten i Antarktis er ikke veldig omfattende. Området har mange kulturminner fra tidligere tiders aktiviteter, også fra norsk virksomhet. Den økende bredden og intensiteten i dagens aktiviteter, sammen med klimaendringene, gir likevel grunn til å holde øye med de samlede miljøkonsekvensene av virksomheten i Antarktis.
Internasjonalt samarbeid i Antarktis
Antarktistraktaten setter de rettslige rammene for virksomhet og miljøvern i Antarktis. Antarktistraktaten sikrer at hele traktatområdet sør for 60 grader sør skal være viet fred og vitenskap. Traktaten er undertegnet av 54 land.
I tillegg har 41 land undertegnet Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten. Protokollen stiller strenge miljøkrav til all menneskelig aktivitet i traktatområdet og forbyr mineralutnyttelse i 50 år.
Norge er en aktiv part i samarbeidet under Antarktistraktaten og Miljøprotokollen.
Fiskeriaktiviteten i Sørishavet er regulert gjennom Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR), hvor blant annet marine verneområder står på dagsorden.
Norge støtter aktivt arbeidet for å opprette marine verneområder, som er et viktig virkemiddel for å ta vare på naturverdiene og økosystemene i Sørishavet.
Norges oppfølging av miljøregelverket i Antarktis
Miljøprotokollen til Antarktistraktaten er tatt inn i norsk rett i en egen forskrift om miljøvern og sikkerhet i Antarktis. Forskriften skal sikre at norsk virksomhet i Antarktis er i overensstemmelse med Miljøprotokollen. Norsk Polarinstitutt er gitt myndighet til å følge opp forskriften. All norsk aktivitet i Antarktis må meldes til instituttet.
CCAMLR er fulgt opp gjennom egen forskrift som regulerer fiske med norske fartøy i Antarktis. Fiskeridirektoratet er gitt myndighet etter denne forskriften.
Norsk forskning i Antarktis
Norge er en aktiv og betydelig nasjon i det internasjonale forskningssamarbeidet i Antarktis. Den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land er plattformen for norsk forskning i Antarktis. Norsk Polarinstitutt har helårsdrift på Troll, koordinerer de norske forskningsekspedisjonene og driver egen forskning og toktvirksomhet i Sørishavet.
De enorme islagte områdene i Antarktis har en nøkkelrolle i jordas klimasystem. De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over enkelte deler av Antarktis. FNs klimapanels rapport fra 2019 peker på at vi trenger mer kunnskap om klimaendringene i Antarktis og hva disse endringene vil ha å si for klima og havnivåstigning i framtida.
Norsk forskning gir viktige bidrag til den internasjonale kunnskapsutviklingen om betydningen av klimaendringer i Antarktis, og bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget for det internasjonale miljøvernarbeidet i traktatområdet.
Norsk Polarinstitutt gjennomførte i 2019 et tokt med forskningsfartøyet Kronprins Haakon til havet utenfor Dronning Maud Land. Toktet har gitt ny kunnskap om økosystemene i dette havområdet, gjennom innsamling av en stor mengde data om bunnfauna, plankton, fisk, sjøfugl og sel og hval. Dette er et viktig bidrag til grunnlaget for en økosystembasert marin forvaltning i Antarktis.