Miljøutfordringer og miljøsamarbeid i nord
Artikkel | Sist oppdatert: 30.01.2025 | Klima- og miljødepartementet
Klimaendringene skjer spesielt raskt lengst nord. Tiltak for å begrense klimaendringene er det viktigste vi kan gjøre for å ta vare på det arktiske miljøet.
Klimaendringene øker presset på naturen i nord. Det kan få dramatiske konsekvenser for alt liv i Arktis. Arter som isbjørn er helt avhengige av sjøisen for å overleve. Strenge miljøkrav til økt virksomhet, god beskyttelse av sårbar og verdifull natur og solid miljøkunnskap skal bidra til å redusere belastningen.
Raske klimaendringer i Arktis
Oppvarmingen fører allerede til merkbare endringer i nordområdene. Vi forventer større og raskere klimaendringer i Arktis enn i resten av verden.
Temperaturen i Arktis øker 3–4 ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Havisen i de arktiske havområdene har minket kraftig de siste tiårene. Spesielt i Barentshavet har temperaturen steget raskt.
Konsekvensene for arktiske arter og økosystemer kan bli dramatiske, og flere arter kan forsvinne helt. Tiltak for å begrense klimaendringene er det viktigste vi kan gjøre for å ta vare på det arktiske miljøet.
Isavhengige arter som isbjørn er spesielt utsatt. Isbjørnen er helt avhengig av isdekket for å finne mat og er også spesielt utsatt for miljøgifter. Sel, som er det viktigste byttedyret, er om mulig enda mer avhengig av havis. Hvis havisen fortsetter å forsvinne i samme tempo, kan to tredeler av verdens isbjørnbestand være borte innen 2050. Strenge miljøkrav og beskyttelse av sårbare områder skal sørge for at belastningen ikke blir for stor når aktiviteten øker.
Arktisk miljøsamarbeid
For å håndtere klima- og miljøutfordringene i Arktis trenger vi et solid felles kunnskapsgrunnlag, og internasjonalt samarbeid for å finne gode tiltak og løsninger. Arktisk råd er det viktigste internasjonale forumet for spørsmål som er felles for de arktiske statene. Samarbeid om klimaendringer i Arktis og bevaring av det arktiske miljøet er sentralt i rådets arbeid. Norge arbeider for å videreføre det langsiktige samarbeidet om arktisk klima og miljø under Arktisk råd og i rådets arbeidsgrupper, med vekt på klima, naturmangfold, miljøgifter og havmiljø.
Miljøsamarbeidet i Barentsområdet
Grenseområdene i Barentsregionen har unike naturkvaliteter, med noen av de siste større områdene med intakt natur på det europeiske fastlandet. Samtidig har regionen mange felles miljøutfordringer. Norge samarbeider med Sverige og Finland om forvaltning av grenseoverskridende verneverdier, dyrebestander og vannressurser i våre nordligste fylker. Kartlegging og miljøovervåking for å styrke kunnskapsgrunnlaget om klima og miljø i Barentsområdet er høyt prioritert. Formålet er å utvikle kunnskap om hvordan miljøet i Barentsområdet blir påvirket av klimaendringer, havforsuring, forurensning og økt aktivitet.
Som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina er miljøsamarbeidet med Russland avsluttet. Fram til 2022 samarbeidet Norge og Russland om miljøsaker av felles interesse gjennom den norsk-russiske miljøkommisjonen. Dette omfattet prosjekter innenfor havmiljø, naturmangfold, forurensning, grensenært samarbeid, kulturminner og radioaktivitet. Riksrevisjonens undersøkelse av det norsk-russiske bilaterale miljøsamarbeidet gir en gjennomgang av det tidligere samarbeidet.
Vi trenger solid kunnskap om nordområdene
For å håndtere klima- og miljøutfordringene i nordområdene trenger vi oppdatert kunnskap som grunnlag for forvaltning, klimatilpasning og samfunnsplanlegging. Forskning og miljøovervåking gir oss bedre kunnskap om hvordan de raske klimaendringene påvirker miljøet i Arktis, og økt forståelse for hvilke konsekvenser det kan få for det globale klimaet. Norsk Polarinstitutt og Fram - nordområdesenter for klima og miljø i Tromsø har nøkkelroller her.
Mer informasjon
Nordområdene (regjeringen.no)