Bredbånd og mobil

Historien viser at teknologiske nyvinninger og oppfinnelser kan føre til store omveltninger. Hjulet, trykkekunsten, dampmaskinen, telefonen, elektrisiteten, bilen og flyet er eksempler på innovasjoner som har betydd mye i hele samfunnet. I vår tid er internett og smarttelefonen blitt svært viktige premissleverandører for endring.  

Den økende digitaliseringen av samfunnet fører til store omveltninger. Autonome kjøretøy, fjernkirurgi, velferdsteknologi, sensorteknologi, tungregning og kunstig intelligens er noen av stikkordene.

For å ta i bruk mulighetene som digitalisering gir oss, er det avgjørende at infrastrukturen for elektronisk kommunikasjon (ekom) er godt utbygd. Mange av de nye digitale tjenestene og bruksområdene forutsetter dessuten at ekomtjenester er tilgjengelig til enhver tid og på ethvert sted, ikke bare hjemme og på arbeidsplassen, men også i bilen og, på hytta- den mobilen hverdagen stiller derfor store krav til utbygging av infrastruktur. 

En markedsbasert og teknologinøytral politikk for utbygging - supplert med statlige tiltak 

Regjeringen fører en markedsbasert og teknologinøytral politikk. Det skal fortsatt legges til rette for konkurranse og markedsbasert utbygging gjennom effektiv sektorregulering, men med målrettede statlige tiltak i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Det er markedsaktørene som investerer og bygger ut ekomnett og som selv står for teknologiske, sikkerhetsrelaterte og markedsmessige valg, innenfor rammene som er satt i regelverket. 

Regjeringen har i Hurdalsplattformen slått fast at den vil sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025. Det skal videre satses på en kraftig forbedring av mobildekningen i hele landet og sikre mobildekning langs hovedferdselsårene både på land og sjø. 

Økt konkurranse i mobilmarkedet vil gi lavere priser og større tjenesteinnovasjon. Regjeringen vil arbeide for at det skal være minst tre fullverdige mobilnett som kan konkurrere i både forskrifts- og privatmarkedet, jf. Meld. St. 28. 

Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet gjennomfører årlige undersøkelser av mobil- og bredbåndsdekningen i Norge, jf. ekomstatistikken. 

Generasjonsskifter gir bedre mobiltjenester

Selskapene er avhengig av frekvenser for å bygge mobilnett og tilby tjenester. I Norge tilbys i dag både andre- (2G), fjerdegenerasjons (4G) og femtegenerasjons (5G) nett for mobilkommunikasjonstjenester.

I 1993 ble 2G-nettet lansert, med mulighet for å sende tekstmeldinger (SMS) i tillegg til tale. 11 år senere ble 3G-nettet innført, med økt datakapasitet, noe som gjorde det enklere med spill og bildeoverføring (MMS). Kapasitet og hastighet økte ytterligere med lanseringen av 4G-nettet i 2009, med bedre muligheter for overføring av blant annet lyd og video. I 2021 ble 3G nettet avviklet i Norge, da 4G og 5G er mer effektive teknologier for å levere på den økte etterspørselen etter datakapasitet. Utrullingen av femtegenerasjons mobilnett, 5G,startet i Norge i 2020, og tilbyderne har signalisert nær full befolkningsdekning i løpet av få år.