Green Deal – EUs strategi for et klimanøytralt kontinent innen 2050: Tiltak på transportområdet

Samferdselsdepartementet er på norsk side ansvarlig for å følge opp tiltakene i Green Deal på transportområdet. Noen av tiltakene på transportområdet er lagt frem, andre vil presenteres i årene som kommer.

I Green Deal legger EU opp til en ambisiøs omstilling som skal gi en mer bærekraftig økonomisk utvikling med mindre forurensing og lavere klimagassutslipp, bedre helse, økt livskvalitet og nye arbeidsplasser. Et bredt partnerskap med både næringsliv, kommuner og regioner fremheves og det sivile samfunn og innbyggerne engasjeres i omstillingen. 

 Transport står for en høy andel av klimagassutslippene – tiltak på transportområdet blir dermed en viktig del av omstillingen for å nå nullutslippssamfunnet. Overordnet ønsker Kommisjonen et taktskifte i retning av mer bærekraftig og smart mobilitet. For å nå den overordnede målsetningen om klimanøytralitet i 2050 må utslippene fra transportsektoren reduseres med 90 prosent.

Tiltak på transportområdet

Kommisjonen ønsker et taktskifte i retning av mer bærekraftig og smart mobilitet. Det viktigste tiltaket i den grønne given på transportområdet er den nye mobilitetsstrategien – Sustainable and Smart Mobility Strategy – putting European transport on track for the future –  som ble lagt frem 9. desember 2020.

Strategien fremhever klima og bærekraft som den viktigste utfordringen fremover, og at den grønne given vil avhenge av om man lykkes med å reduser klimagassutslippene på transportområdet. Det understrekes at koordinerte COVID-19 tiltak har vært og er svært viktig. Å sikre et robust transportsystem for fremtidige kriser er derfor en prioritert oppgave fremover. Digitalisering fremheves som en forutsetning for et moderne transportsystem.

Den nye strategien erstatter Hvitboken fra 2011, og blir det førende policydokumentet fra EU på transportområdet i årene fremover. Den har som mål å skape et fremtidsrettet, sikkert og grønt transportsystem. Alle transportsektorer omfattes.

I tillegg varsles følgende tiltak:

• Økt satsing på multimodal transport, bla. gjennom forslag til tiltak for å få til et modalt skifte fra vei til jernbane og innenlandske vannveier:
• Kommisjonen vil vurdere å tilbakekalle forslaget til revisjon av direktivet om kombinerte transporter. Dersom det bli er nytt direktivforslag, vil dette bli lagt frem i 2021 og fokusere på å støtte opp om nærskipsfarten.
• Kommisjonen vil arbeide for vedtagelse av regelverket om Single European Sky (SES), det vil si samarbeidet om det felleseuropeiske luftrommet.
• Støtte til nye bærekraftige mobilitetstjenester, trafikkstyringssystem og «Mobility as a Service»-løsninger, blant annet gjennom finansiell støtte fra EU-programmet CEF, der Norge ikke deltar.
• Prising av transport må reflektere virkningene på miljø og helse. Internalisering av de eksterne kostnadene forbundet med transport gjennom:
• Vurdere å innlemme skipsfarten i EUs klimakvotesystem (ETS) og å redusere antallet frie ETS-kvoter til luftfarten. Initiativene om å utvide og stramme inn EU ETS for hhv. skipsfarten og luftfarten skal koordineres på globalt nivå, jf. pågående arbeid i den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO) og den internasjonale luftfartsorganisasjonen (ICAO).
• Kommisjonen vil trekke tilbake forslaget om revisjon av Eurovignette-direktivet (veiprising og det felles europeiske bompengesystemet), og legge frem et nytt forslag - dersom Europaparlamentet og Rådet nedjusterer ambisjonene i det forslaget som nå er til behandling i EU-systemet.
• Styrke produksjon og bruk av bærekraftige alternative drivstoff til transportsektoren, samt støtte utrulling av ladestasjoner.
• Kommisjonen vil særlig støtte utrulling av offentlige ladestasjoner for å bidra til utbredelse på hele TEN-T-nettverket, herunder i mindre befolkede områder. Dette vil skje ved revisjon av direktivet om infrastruktur for alternative drivstoff i transport (AFI-direktivet), i løpet av 2020.
• Legge frem regelverksforslag om bærekraftig drivstoff i luftfarten i fjerde kvartal 2020 (ReFuelEU Aviation – Sustainable Aviation Fuels).
• Legge frem regelverksforslag om bærekraftig drivstoff i maritim sektor i fjerde kvartal 2020 (FuelEU Maritime – Green European Maritime Space).
• Gi finansiell støtte via EU-programmet CEF, der Norge ikke deltar.
• Økt fokus på de særlige transportutfordringene i byer - lokal luftkvalitet, kø og bedre kollektivtransporttjenester, blant annet ved:
• Forslag til ny og strengere utslippsstandard for kjøretøy (EURO 7-standard) i 2021.
• Forslag til revisjon av CO2-standardene for lette kjøretøy og varebiler i 2021.
• Vurdere å utvide EUs klimakvotesystem (ETS) også til veitransportsektoren.
• Initiativ for å regulere havnetilgang for de mest forurensende skipene og krav til bruk av landbasert strøm i havner.
• Vurdere tiltak for hvordan luftkvaliteten kan bli bedre rundt lufthavnene.

Flere av tiltakene i Mobilitetsstrategien ble fulgt opp i Fit for 55-pakken som EU-kommisjonen la frem i juli 2021.

EØS-notater

Samferdselsdepartementet vil, etter hvert som de ulike tiltakene legges frem, opprette EØS-notater - for å kunne avklare norsk posisjon, informere norske aktører og for å kunne medvirke tidlig i prosessen