Spørsmål og svar om nytt drosjeregelverk

Hvordan er reglene nå?

• Behovsprøvingen er fjernet. Det er ikke nå noe tak på hvor mange løyver som kan tildeles i ett fylke. Det betyr at alle som oppfyller et sett med objektive vilkår vil få tildelt løyve.
• Drosjene trenger ikke lenger å være tilknyttet en drosjesentral.
• Alle drosjeturer skal loggføres ved GNSS-sporing.
• Fylkeskommunene kan tildele eneretter de stedene der markedet selv ikke gir et godt nok tilbud. Dette gjelder i 323 av landets 356 kommuner. Ved tildeling av enerett gir fylkeskommunen ett, eller flere, selskap mulighet til å kjøre drosje i en kommune.

Alle selskap (eller foretak) som ønsker å drive drosjevirksomhet i Norge må søke om løyve (tillatelse til å transportere mennesker i personbil mot betaling). Slik sikrer vi oss at de følger norske lover og regler.

Løyvehaver/løyvesøker må oppfylle følgende krav:

• Etablering: Søkeren må ha forretningsadresse i Norge og være registrert i enhetsregisteret
• Økonomi: Attest/utskrift som viser at søkeren ikke har vesentlige, forfalte restanser til det offentlige eller er under konkursbehandling
• Ha god vandel

I tillegg trenger alle sjåfører kjøreseddel. For sjåfør gjelder følgende krav:

• Faglig kompetanse, som blant annet førstehjelp
• Må være 20 år og ha hatt førerkort i minst to år sammenhengende
• Må ha god helse
• Må ha god vandel

Alle biler som skal benyttes som drosjer:

• Må være registrert i motorvognregisteret som drosjebil
• Ha taksameter, som i dag
• Gjennomføre EU-kontroll årlig
• Må fylle krav til merking av kjøretøyet som drosje og synlig kjøreseddel inne i bilen
• Frivillig med taxi-taklykt, men dersom taklykt benyttes må den godkjennes av Statens vegvesen

Hva er taxisentralenes rolle?

Aktørene i markedet har stor valgfrihet i hvordan de vil organisere seg. Innehaverne av løyve kan fritt velge å være en del av en drosjesentral, en annen formidler eller starte et eget selskap.

Er det krav om taksameter?

Ja, det er krav om taksameter. Samferdselsdepartementet ser på mulighetene for å innføre alternativer til dagens taksameter. For at dette skal være aktuelt må vi ha gode, teknologinøytrale løsninger, som så langt som mulig ivaretar de funksjonene som taksametrene ivaretar i dag, blant annet for å sikre at ingen jukser og at sikkerhet for passasjerer blir ivaretatt.

Kan man bestille drosje via en app?

Ja. Det er opp til dem som driver med drosjetransport å velge hvordan det skal være mulig å bestille drosje.

Er det mulig å ringe etter drosje?

Det er opp til selskapene å velge hvordan vi som kunder kan ta kontakt med dem.

Er det lett å drive svart?

Det er viktig at de som driver med drosje følger gjeldende lover og regler. Selskapene må være registrert i Norge og er underlagt norsk regelverk. Det er også inntil videre krav om taksameter, som har vært et viktig redskap for å sørge for at drosjesjåførene og løyvehaverne betaler skatt.

Kan man bruke hvilken som helst bil som drosje?

Nei. Det er krav om at bilen som skal brukes må være registrert i motorvognregisteret som drosjebil. Kjøretøy som er registrert som drosjer må gjennom EU-kontroller hvert år, i motsetning til annethvert år slik det er for vanlige personbiler. Videre vil skiltene bli gjenkjent i kontroll som drosjebil ved hjelp av ANPR. ANPR er et skiltgjenkjenningssystem som brukes av Statens vegvesen til å velge ut kjøretøy som skal kontrolleres.

Blir det mer utrygt å kjøre drosje?

Alle drosjeturer skal loggføres. Det vil kunne føre til at det blir mulig å oppklare uønskede hendelser i etterkant, slik at det blir en høyere terskel for å utføre noe som oppleves som ubehagelig for enten passasjerene eller sjåføren.

Vil man fortsatt sikre at det finnes det drosjer med universell utforming?

Det er krav til universell utforming av all rutegående transport med buss. For transport utenfor rute gjelder forskriften for alle motorvogner som brukes til transport for funksjonshemmede, uavhengig av løyvekategori. I tillegg har offentlige myndigheter mulighet for å stille krav om universell utforming ved kjøp av drosjetjenester, samt at fylkeskommunene kan stille krav om universell utforming i enkeltturmarkedet ved kjøp av drosjetjenester eller tildeling av eneretter.

Er det et drosjetilbud i distriktene?

Fylkeskommunene kan tildele eneretter der markedet selv ikke gir et godt nok tilbud. I slike områder kan fylkeskommunene tildele en eller flere løyvehavere enerett til å kjøre drosje i de aktuelle kommunene. Dette gjelder i 323 av landets 356 kommuner. Disse enerettene har en gyldighet på opptil fem år.

Hva innebærer enerett?

• Fylkeskommunene får muligheten til å tildele eneretter der markedet selv ikke gir et godt nok tilbud.
• Eneretter kan tildeles ett eller flere selskap (løyvehaver). Tildelingen skal skje gjennom en åpen prosess, for eksempel et anbud.
• Eneretten gjelder for vanlige drosjeoppdrag, dvs. i enkeltturmarkedet. De(n) som får tildelt eneretten får ikke automatisk annen kontraktskjøring, som pasientreiser eller skoleskyss. Det er opp til fylkeskommunene og helseforetakene å samkjøre slike kontrakter innenfor rammene i gjeldende regelverk, om de ønsker det.
• Eneretten kan tildeles for maksimalt fem år.
• Det er opp til fylkeskommunen å vurdere transportbehovet og fastsette ønsket transportstandard i sitt fylke. Dersom det er behov for å gripe inn i markedet for å oppnå ønsket tilbud kan fylkeskommunen velge å bruke enerett eller å kjøpe tjenester, evt. en kombinasjon av disse. Det er fylkeskommunene som eventuelt må betale for tjenestene.
• Fylkeskommunene kan kun tildele eneretter i kommuner der markedet ikke gir et godt nok tilbud og der det er mindre enn 20 000 innbyggere og befolkningstetthet på mindre enn 80 innbyggere per km2.
• Per januar 2020 innebærer dette at det ikke vil være adgang til å tildele eneretter i 33 kommuner , og at det vil være adgang til å tildele eneretter i 323 kommuner hvis markedet i de 323 kommunene selv ikke gir et godt nok tilbud.
  Med en slik eksklusiv enerett kan enerettshavere benytte inntjening fra lønnsomme områder og tidspunkter til å subsidiere ulønnsom drift på tider og steder som fylkeskommunen fastsetter i enerettskontrakten.
• Tildeling av enerett innebærer at andre løyvehavere ikke kan tilby drosjetjenester i enkeltturmarkedet innad i enerettsområdet, men en drosjeløyvehaver som ikke har enerett kan transportere passasjerer inn i et enerettsområde eller ut av et enerettsområde når turen er forhåndsbestilt.

Overgangsordninger

De særskilte løyvekategoriene løyve for selskapsvogn, løyve for transport for funksjonshemmede og utvidet drosjeløyve falt bort 1. november 2020. Det er fastsatt overgangsordninger for disse løyvene. For selskapsvognløyver og løyver for transport for funksjonshemmede tilknyttet kjøretøy registrert for inntil åtte personer i tillegg til førersetet og som var gyldige 1. november 2020, gjelder til 1. november 2022. For drosjeløyver tilknyttet kjøretøy registrert for høyst 16 sitteplasser i tillegg til førersetet, og løyver for transport for funksjonshemmede tilknyttet kjøretøy registrert for over ni sitteplasser inkludert førersetet som er gyldige på det tidspunkt det nye regelverket trer i kraft, gjelder til 1. november 2025.

Evaluering

Det er lagt opp til at endringene i regelverket skal evalueres tre år etter ikrafttredelse.