FNs erklæring om urfolks rettigheter

Erklæringen legger viktige føringer i det videre arbeidet for å forstå hvilke rettigheter urfolk har, men er likevel ikke et folkerettslig bindende dokument. Den har bestemmelser både når det gjelder grunnleggende behov som mat, helse og utdanning, i tillegg til bestemmelser om bruk av tradisjonelle ressurser og landområder.  

Norske myndigheter har deltatt aktivt i arbeidet med urfolkserklæringen siden  oppstarten i 1984. Regjeringens mål har vært en erklæring som kan bidra til et styrket rettslig vern for verdens urfolk. I arbeidet har regjeringen hatt et nært samarbeid med Sametinget som hele tiden har vært representert i den norske delegasjonen til forhandlingene i FN om urfolkserklæringen.

Bakgrunn:
FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) opprettet i 1982 en arbeidsgruppe som hadde som mandat å rette søkelyset på urfolk verden over, og å fremme forslag til internasjonale rettslige standarder for nasjonalstatenes politikk overfor urfolk. Arbeidsgruppen oversendte sitt forslag til FNs menneskerettighetskommisjon for videre behandling i 1994. Menneskerettighetskommisjonen opprettet i 1995 en ny arbeidsgruppe – The UN Working Group on the Draft Declaration on the Rights of Indigeous Peoples – som skulle vurdere forslaget og fremme et forslag om en felles urfolkserklæring. Arbeidsgruppen har hatt deltakere fra hele verden, den norske delegasjonen har bestått av representanter fra daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet/Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet og Sametinget.

Arbeidsgruppen hadde sitt siste møte i januar 2006. På bakgrunn av dette oppsummerte arbeidsgruppens formann resultatet av gruppens arbeid, og fremmet sitt forslag som ble oversendt til Menneskerettighets-rådet i FN. Rådet sluttet seg i juni 2007 til forslaget fra arbeidsgruppen, og sendte en anbefaling til FNs generalforsamling som vedtok erklæringen i september samme år.

Urfolkserklæringen - norsk oversettelse (PDF)

Urfolkserklæringen - engelsk originalversjon (PDF)