Historisk blikk på utviklingsavtalene
Artikkel | Sist oppdatert: 07.10.2021 | Kunnskapsdepartementet
Utviklingsavtaler er relativt nytt i Norge. Innføringen av avtalene har sitt utgangspunkt i anbefalinger som en ekspertgruppe kom med i rapporten "Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill. Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler". Ekspertgruppen anbefalte å opprette avtaler mellom Kunnskapsdepartementet og hver institusjon hvis mål var å "premiere differensiering og kvalitetsforbedring basert på helhetlige vurderinger".
De første utviklingsavtalene forhandlet Kunnskapsdepartementet med fem pilotinstitusjoner i 2016 og var gjeldene fra 2017. I 2018 fulgte avtaler med fem nye pilotinstitusjoner og i 2019 inngikk Kunnskapsdepartementet avtaler med de gjenværende elleve institusjonene.
NIFU har evaluert pilotordningen med utviklingsavtalene. I evalueringen "Utviklingsavtaler i norsk høyere utdanning. En evaluering av pilotordningen" anbefalte NIFU å
- videreføre den dialogbaserte tilnærmingsmåten som lå til grunn for utviklingen av førstegenerasjons avtaler
- tydeliggjøre avtalenes formål og plassering i styringslandskapet
- avklare hva slags mål avtalene skal inneholde
- spisse avtalenes hovedinnretning
- styrke avtalenes funksjon med hensyn til arbeidsdeling
- dyrke avtalene som verktøy for differensiert styring
I forbindelse med stortingsmeldingen om styring av statlige universiteter og høyskoler ble det også gjennomført en høringsrunde som inkluderte spørsmål om utviklingsavtalene. De fleste institusjonene var positive til å videreutvikle utviklingsavtalene som verktøy for styring. Det var bred støtte for at avtalene bør brukes til å bidra til mangfold og arbeidsdeling i sektoren.
Som oppfølging av tiltak i Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler vil Kunnskapsdepartementet forenkle målstrukturen for universitetene og høyskolene. Kunnskapsdepartementet vil styre på overordnede nasjonale sektormål, og videreutvikle den dialogbaserte styringen med institusjonsvise mål og styringsparametre. De nasjonale styringsparameterne vil avvikles. Endringene vil gjøre at utviklingsavtalene får en mer sentral plass i styringsdialogen. Endringene vil gjelde fra og med statsbudsjettet for 2023.