Utvalgte hurtiglenker

    Internasjonalt kunnskapssamarbeid

    Partnere i det internasjonale samarbeidet

    Artikkel | Sist oppdatert: 08.01.2025 | Kunnskapsdepartementet

    Norge samarbeider om utdanning og forskning innenfor EU/EØS, Europarådet, Nordisk ministerråd, OECD og UNESCO og med enkeltland.

    Kunnskapsdepartementet arbeider målrettet for å gjøre Norge kjent som en kunnskapsnasjon og attraktiv samarbeidspartner.

    Samarbeid med enkeltland

    Bilateralt samarbeid gir norske kunnskapsaktører tilgang til ledende fagmiljøer over hele verden. Nordisk og europeisk samarbeid står sentralt. I tillegg har åtte land utenfor EU status som prioriterte samarbeidspartnere for Norge på kunnskapsfeltet: USA, Canada, Japan, Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. 

    Med de fleste av disse landene har Norge inngått myndighetsavtaler om styrket samarbeid innenfor høyere utdanning eller forskning (se oversikt over bilaterale forsknings- og teknologiavtaler). I utvalgte land er det også etablert egne spesialutsendinger for å tilrettelegge for økt samarbeid og kontakt, både på institusjons- og myndighetsnivå. 

    Nordisk samarbeid

    De nordiske landene står hverandre nært, både geografisk, kulturelt og politisk. Nordisk ministerråd er de nordiske regjeringenes offisielle samarbeidsorgan. Her samarbeider Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige og de selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland. Nordisk ministerråd er, til tross for navnet, flere ministerråd. Utdannings- og forskningsministrene i Norden utgjør Ministerrådet for utdanning og forskning.

    Ministerrådet for utdanning og forskning har et overordnet ansvar for samarbeidet om utdanning og forskning, IT-politikken og for koordinering av det nordiske språksamarbeidet. 

    Nordisk samarbeid om utdanning og forskning skal:

    • gjøre det enkelt å studere og forske i nordiske naboland
    • skape og videreutvikle et nordisk fellesskap innenfor utdannings- og forskningssektoren
    • gjøre Norden sterkere som kunnskaps- og innovasjonsregion
    • bidra til å fremme nordiske verdier
    • øke andelen nordiske innbyggere som forstår skandinaviske språk 

    Nordplus er Nordisk ministerråds største utdanningsprogram. Nordplus gir økonomisk støtte til mange ulike typer utdanningssamarbeid i de nordiske og baltiske landene

    NordForsk finansierer nordisk forskningssamarbeid, foretar analyser og gir råd om nordisk forskningspolitikk. Toppforskningsinitiativet innenfor klima, energi og miljø  kobler sammen forskning, innovasjon og næringsliv

    EU-samarbeid

    EU-feltet er et stort og voksende arbeidsområde for Kunnskapsdepartementet. Gjennom implementering og oppfølging av EU-rett (direktiver, forordninger, beslutninger), deltagelse i programmer og en lang rekke andre aktiviteter bidrar dette arbeidet både til økt kvalitet i norsk utdanning og forskning, økt internasjonal mobilitet og tiltrengt kompetanse i norsk arbeidsliv. 

    Norge deltar fullt ut i de europeiske utdanningsprogrammene og i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Erasmus+ er EUs program for utdanning, ungdom og idrett for perioden 2014–2020. I Norge organiseres støtteordninger og veiledning gjennom HK-dir – Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

    Les mer om det europeiske samarbeidet om forskning på sidene om internasjonalt forskningssamarbeid.
     

    Europarådet

    Europarådet er Europas eldste og største samarbeidsorganisasjon. Europarådet er ikke tilknyttet EU, men alle EUs medlemsland er medlemmer i Europarådet og samarbeidet mellom EU og Europarådet er økende. 

    Utdanning og opplæring spiller en nøkkelrolle i å fremme Europarådets kjerneverdier – folkestyre, menneskerettigheter og rettsstaten. Utdanning og opplæring ses i økende grad som et vern mot framveksten av vold, rasisme, ekstremisme, fremmedfrykt, forskjellsbehandling og intoleranse i Europa. 

    Norge har to representanter i Europarådets utdanningskomité. Styringskomiteen har ansvar for hele utdanningsløpet. Samarbeidet foregår på Europarådets ansvarsområder, det vil si saker knyttet til demokratilæring, menneskerettighetsundervisning, språkopplæring, interkulturell forståelse, historieundervisning, godkjenning av høyere utdanning og spørsmål som gjelder akademiske institusjoners frihet.  

    OECD

    Målet til OECD er å fremme politikk som virker positivt på økonomisk vekst og sosial utvikling. 

    OECDs utdanningsarbeid spenner over en rekke aktiviteter og prosjekter langs hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning. I Norge ivaretas OECDs utdanningsområde av Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå. 

    Den mest kjente aktiviteten som Norge er involvert i på utdanningsområdet, er PISA-undersøkelsen, som måler læringsutbytte for 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag. 

    OECDs hovedpublikasjon på utdanningsområdet er den årlige rapporten Education at a Glance, som inneholder sammenlignbare utdanningsindikatorer fra OECD-landene. Rapporten Education Policy Analysis presenterer OECDs politikkanbefalinger på ulike områder. 

    På forsknings- og innovasjonsområdet utgis publikasjonsseriene OECD Science, Technology and Industry Scoreboard og OECD Science, Technology and Industry Outlook, som blant annet inneholder statistikk om forskning og innovasjon og informasjon om landenes forskningspolitikk. Kunnskapsdepartementet koordinerer den norske deltakelsen i OECD-komiteen for forsknings- og teknologipolitikk, CSTP.  

    UNESCO

    De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur, UNESCO, har som hovedmål å fremme internasjonalt samarbeid for en kultur for fred og en bærekraftig utvikling. UNESCO jobber gjennom fem programområder: utdanning, naturvitenskap, samfunnsvitenskap, kultur, og kommunikasjon og informasjon. UNESCO har også en viktig rolle i det internasjonale havarbeidet gjennom IOC, the International Oceanographic Commission.

    Det faglige ansvaret for UNESCO-arbeidet i Norge er fordelt på flere departementer; UD, KLD, KUD, KDD og NFD . Kunnskapsdepartementet er koordinerende UNESCO-departement og har i tillegg fagansvaret for utdanning og vitenskap. Kunnskapsdepartementet har også sekretariatsansvar for Den norske UNESCO-kommisjonen. Regjeringen har besluttet at Norge kandiderer på vegne av de nordiske landene til UNESCOs eksekutivråd for perioden 2025-2029. Det er laget en egen nettside for kandidaturet.

    Bolognaprosessen

    Bolognaprosessen er et omfattende internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning i Europa. Målet er å samordne og utvikle felles tiltak og politikk innen høyere utdanning. Samarbeidet omtales også som European Higher Education Area (EHEA). 

    Samarbeidet ble innledet med at utdanningsministere fra 29 land signerte en felles erklæring ved universitetet i Bologna i 1999. Flere land har siden sluttet seg til samarbeidet, som per 2024 omfatter 49 land samt Europakommisjonen. På et møte i april 2022 ble det bestemt av medlemslandene å suspendere retten til å delta for Russland og Belarus. 

    Samarbeidet har resultert i en rekke indikatorer og standarder som skal lette godkjenning av utdanning på tvers av landegrensene, og fremme mobilitet for studenter og ansatte innen høyere utdanning. De mest kjente resultatene er et felles og sammenlignbart gradssystem, et felles karaktersystem, felles standarder og retningslinjer for kvalitetssikring av høyere utdanning  og et felles system for studiepoeng. Disse ble innført i Norge fra studieåret 2003/04. 

    Deltakelse i prosessen er frivillig, men vedtak som fattes i prosessen anses som forpliktende for medlemslandene å følge opp. De viktigste anbefalingene og standardene er innført i Norge, og vi har vært en aktiv pådriver fra starten i 1999. 

    I dag omfatter arbeidet blant annet å stimulere til mer mobilitet innad i Europa og å sikre fundamentale rettigheter for UH-institusjoner, ansatte og studenter.

      European Higher Education Area and Bologna Process.

    Til toppen