Utvalgte hurtiglenker

    FN

    Spørsmål og svar om kvinner, fred og sikkerhet

    Artikkel | Sist oppdatert: 15.11.2018 | Utenriksdepartementet

    Hva gjør egentlig FNs resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet? Hva betyr forkortelsen UNSCR 1325? Her får du svar på mange spørsmål.

    Hva gjør egentlig FNs resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet?


    FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjonene for å sikre at flere kvinner deltar i alle spørsmål som gjelder fred og sikkerhet, og for å styrke beskyttelsen av kvinner i krig og konflikt.

    Hvem er resolusjonene laget for?


    Resolusjonene gjelder for alle FNs 193 medlemsland. Resolusjoner som er vedtatt i FNs sikkerhetsråd er bindende for alle FNs medlemsland. Den gir også anbefalinger og oppfordringer til FNs generalsekretær, FNs organer, til organisasjoner som for eksempel Nato og Den afrikanske union (AU), og til parter som deltar i krig, både statlige og ikke-statlige væpnede grupper.

    Hva betyr forkortelsen UNSCR 1325?


    United Nations Security Council Resolution 1325/FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325.

    Hvorfor er kvinners rettigheter viktige i krig?

    Det er viktig at kvinner i større grad får makt til å påvirke sin egen situasjon og at jenter og kvinner beskyttes mot overgrep. Samtidig vil kvinners deltakelse bidra til at utfallet av beslutningsprosesser blir mer legitime, og bidra til å øke mulighetene for å oppnå varig fred.

    Hvor er det flest kvinner som lider som følge av konflikter i verden


    Kvinner rammes hardt i dagens konflikter. Ofte er de utsatt for målrettede angrep. Flertallet av de som er på flukt i verden er kvinner. Mange må forsørge barna sine og seg selv på egenhånd. Hundretusener av kvinner er de seneste årene utsatt for seksualisert vold i krig og konflikt. Voldtekter var utbredt i konfliktene på Balkan, i Liberia, Sierra Leone, Sudan og Colombia. Det skjer fremdeles i stor skala i Den demokratiske republikken Kongo i dag, i Sør-Sudan, i Myanmar, i Irak, i Syria og overfor jesidi-kvinner.

    Hvordan hjelper FN-tekster en kvinne som er voldtatt og utsatt for overgrep


    Resolusjonene har ført til økt oppmerksomhet og kunnskap om hvordan kvinner rammes i konflikter og kriser, og den har satt kvinners situasjon i krig og konflikt på den internasjonale dagsorden. Den har ført til sterkere beskyttelse, blant annet i flyktningleirer. Den har ført til bedre medisinsk og psykologisk behandling av overlevende, økonomisk rehabilitering og flere rettssaker mot overgriperne. Resolusjonen har gitt verdenssamfunnet nye normer og regler som alle land er forpliktet til å følge.

    Hva har FN fått til siden den første resolusjonen (1325) i 2000?

    Verden har sørget for at kvinners erfaringer i krig og konflikt gis oppmerksomhet på lik linje med andre spørsmål knyttet til internasjonal fred og sikkerhet. Kvinners situasjon og kvinners vurderinger er blitt en del av FNs rapporteringer, i fredsoperasjoner og den humanitære innsatsen. FNs sikkerhetsråd har også vedtatt sju oppfølgingsresolusjoner (1820,1888, 1889, 1960, 2106, 2122 og 2242) som styrker og konkretiserer sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Sikkerhetsrådsresolusjon 1960 som ble vedtatt i 2010 åpner blant annet for listeføring og straffetiltak mot parter som begår seksualisert vold i krig.

    Hva har FN mislykkes med?

    FN og FNs medlemsstater har ikke lykkes med å øke kvinners deltakelse i fredsprosesser og fredsforhandlinger. Svært få kvinner har undertegnet fredsavtaler de siste ti årene. FN har foreløpig ikke klart å få på plass et system som holder land og organisasjoner ansvarlige for manglende oppfølging av resolusjonen.

    Hvem har ansvar for å følge opp at kvinners rettigheter blir ivaretatt?

    Det er FNs medlemsstater som har hovedansvar for å ivareta sine borgeres rettigheter. FN har et spesielt ansvar for flyktninger, men også mange organisasjoner gjør en god jobb for å ivareta rettighetene til de som er på flukt. Partene i en konflikt er forpliktet til å følge visse regler i krig, også parter som ikke er stater. De såkalte Genève-konvensjonene inneholder internasjonale regler om beskyttelse av mennesker i konflikter og krig. FNs menneskerettighetserklæring gjelder både i fredstid og i krig.

    Har partene i verdens konfliktområder tatt hensyn til det FN har bestemt?

    Det kan se ut til at sivile i økende grad utsettes for målrettede angrep fra partene i konflikter. Ikke minst er det mange som bevisst bruker voldtekt som en krigsstrategi.

    Blir noen straffet for å ikke følge dette?


    Internasjonal lov slår fast at voldtekt kan være en krigsforbrytelse, en forbrytelse mot menneskeheten og del av et folkemord. Det er likevel kun et fåtall overgripere som er tiltalt og straffet for krigsrelaterte voldtekter og seksuelle overgrep mot sivile. Seksualisert vold er en del av Den internasjonale straffedomstolens (ICC) tiltale mot Sudans president Omar al-Bashir.

    ICC har også tiltalt tidligere visepresident i Den demokratiske republikken Kongo, Jean Pierre Bemba, for å ha beordret massevoldtekter i Den sentralafrikanske republikk. Det nasjonale rettssystemet i Den demokratiske republikken Kongo har dømt flere høytstående militærledere for å ha beordret seksualisert vold. At disse sakene i det hele tatt finner sted er et fremskritt for arbeidet mot krigsvoldtekter og andre konfliktrelaterte seksuelle overgrep.

    Hva har Norge gjort?

    Norge har arbeidet aktivt i mange år for å fremme kvinners deltakelse i fred og sikkerhet og for å styrke beskyttelsen av kvinner i krig og konflikt. Vi støtter både FN og frivillige organisasjoners arbeid. Vi øver press på regjeringer og parter i konflikter.

    I fredsprosesser hvor Norge har en rolle oppfordrer vi alltid til å inkludere kvinner. Vi legger til rette for at kvinners erfaringer blir hørt. Norge støtter mange prosjekter for å hjelpe ofre for seksualisert vold, både medisinsk, økonomisk og juridisk. Prosjekter som er rettet mot straffeforfølgelse blir prioritert, særlig i DR Kongo. Norge har hatt en pådriverrolle for å fremme et kjønnsperspektiv og bedre opplæring i FN og Nato.

    Hva har Norges bidrag ført til?

    Norske penger er med på å fremme arbeidet for kvinner, fred og sikkerhet over hele verden. I Liberia er det etablert egne kvinneenheter på politistasjoner for å gi kvinner en mulighet til å anmelde voldtekter. Norge har også sendt politirådgivere med spesialkompetanse til FN-operasjonene i Liberia og Haiti som skal bistå lokalt politi i arbeidet med å sikre at overgripere blir straffeforfulgt.

    I Nord-Kivu i Øst-Kongo er sykehus oppgradert for å gi medisinsk og psykososial hjelp til ofre for voldtekter og seksualisert vold. Barnesoldater får hjelp til å komme tilbake til en vanlig hverdag i Kongo.

    Norge var en viktig støttespiller da Nepal laget en egen handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet, som de nå følger opp. Norge bidrar fortsatt med støtte til kvinneorganisasjoner som jobber for å holde myndighetene ansvarlige for gjennomføringen.

    Norge støtter Den internasjonale straffedomstolens fond for overlevende (the ICC Trust Fund for Victims). Dette fondet arbeider for å gi overlevende etter seksualisert vold i Uganda, Den demokratiske republikken Kongo og Den sentralafrikanske republikk tilgang til psykososial og fysisk rehabilitering, og skolegang eller arbeidstrening.

    Norge støtter også opp om tiltak for å sikre kvinners deltakelse og at et kjønnsperspektiv blir integrert i fredsprosesser og fredsbygging. Et eksempel på dette arbeidet er Oslo Forum som arrangeres av UD og Centre for Humanitarian Dialogue. Forumet samler fredsmeklere fra hele verden for å utveksle erfaringer og ideer. Kvinner-, freds- og sikkerhets-agendaen var i år innarbeidet i hele arrangementet og er i tillegg viet en egen arbeidsgruppe. Kvinner utgjør 30 prosent av deltakerne.

    I Afghanistan støtter vi 30 afghanske kvinneorganisasjoner, blant annet med etablering av krisesentre for kvinner som er utsatt for vold.

    I Colombia har Norge bidratt til økt kvinnelig deltakelse i fredsprosessen gjennom organisasjonene Fokus og FNs utviklingsfond for kvinner. Å styrke kvinners deltakelse i den pågående fredsprosessen, hvor Norge bidrar som tilrettelegger, er et annet viktig prioriteringsområde. 

    Er vi snart ferdige?


    Dessverre blir vi nok ikke ferdige med dette de nærmeste årene. Kvinner deltar fortsatt i liten grad i fredsprosesser og i fredsoperasjoner. Mange overgripere går fri, og kvinner som er utsatt for voldtekter må leve med sterke fordommer mot seg. Det er få kvinner som har tilgang til penger for å bygge om samfunnet igjen etter konflikter.

    Hvem fant på dette?

    Resolusjonen om kvinner, fred og sikkerhet ble drevet fram av frivillige organisasjoner og kvinner fra land rammet av konflikter.

    Hvem bestemmer over dette her i Norge?

    I Norge er det fire departementer som har ansvar for å følge opp hver sin del. Det er Utenriksdepartementet som koordinerer arbeidet. Det er jevnlige møter med Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

    Hvem bestemmer over dette i verden?

    FNs sikkerhetsråd har ansvaret for internasjonal fred og sikkerhet. De har hovedansvaret. Men mange har ansvar for å følge opp resolusjonen. FNs generalsekretær har en sentral rolle. Det har også mange av FNs organisasjoner. Norge og de andre medlemslandene har også et stort ansvar. Det samme har EU og Nato og de ulike partene i konflikt.

    Hvor kan jeg lese mer?

    Til toppen