Norges hovedprioriteringer under FNs 78. generalforsamling

Hovedprioriteringer:

1. Støtte opp om forpliktende multilateralt samarbeid.
2. Fremme folkeretten og den internasjonale rettsorden.
3. Styrke menneskerettighetene
4. Styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter.
5. Være en pådriver for nedrustning.
6. Styrke FNs evne til å forebygge og respondere på humanitære kriser, og fremme internasjonalt samarbeid om flukt og migrasjon.
7. Gjennomføre 2030-agendaen med særlig vekt på matsikkerhet, klima og miljø, energi, likestilling, redusert ulikhet, helse og hav.

Bakgrunn

Som verdens mest representative multilaterale forum for dialog og politikkutvikling er FNs generalforsamling en viktig arena for å fremme norske interesser, for internasjonalt samarbeid og for å finne løsninger på globale utfordringer. De overordna føringene for norsk multilateral politikk ligger fast (jf. Meld. St. 27 (2018–2019), «Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid»). Norges politikk er forankra i FNs bærekraftsmål og folkeretten.

Den 78. sesjonen av FNs generalforsamling åpner 5. september 2023 i FNs hovedkvarter i New York med innsettelse av ny president, Dennis Francis fra Trinidad og Tobago. Tema for generalforsamlinga vil være: “Rebuilding trust and reigniting global solidarity: Accelerating action on the 2030 Agenda and the SDGs towards peace, properity, progress and sustainability for all». Høynivåuka i forbindelse med Generalforsamlingas hoveddebatt er fra 18.–22. september.

Bakteppet for FNs 78. generalforsamling er de mange sammensatte utfordringene verden står overfor. Dette gjelder særlig Russlands angrepskrig mot Ukraina med de utfordringer krigen har skapt for energiforsyning, matsikkerhet og inflasjon. Andre viktige utviklingstrekk er klimakrisa, økt polarisering og stormaktsrivalisering, svekka tillit mellom grupper av medlemsland og til det multilaterale system, økt press mot demokrati og menneskerettigheter, herunder kvinners og jenters seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR), og den fortsatt pågående pandemien. Situasjonen har bidratt til ei global tillitskrise og svekka tillit til det multilaterale systemet. En viktig prioritet for Norge er å ta tillitskrisa på alvor og imøtegå den ved å ved å være en gjenkjennelig og langsiktig partner som søker dialog og samarbeid på tvers av regionale skillelinjer for å fremme felles løsninger. Målet er å bidra til en styrking av bærekraftsmåla, effektivt multilateralt samarbeid og å fremme folkeretten.

Årets høynivåuke vil være prega av svært mange høynivåmøter pga. etterslep etter pandemien. Det viktigste møtet blir «SDG Summit»  som avholdes 18. – 19. september. Det andre hovedmøtet blir et forberedende ministermøte før neste års Summit of the Future den 21. september. Andre sentrale møter vil være «Financing for Development» og «Climate Ambition Summit» den 20. september. Det blir videre tre ulike høynivåmøter om helse.

Norges delegasjon ledes av statsminister Jonas Gahr Støre. Utenriksminister Anniken Huitfeldt, utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim,  klima- og miljøminister Espen Barth Eide og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol deltar også under høynivåuka. Observatører fra Stortinget og norsk sivilt samfunn inngår i den norske delegasjonen og vil delta i løpet av høstsesjonen. Svært mange av møtene i Generalforsamlinga strømmes direkte på nettet og er tilgjengelige for alle.

Den 78. sesjonen varer fram til september 2024. Forhandlingene i Generalforsamlinga og dens seks underkomiteer foregår gjennom hele sesjonen og dekkes av Norges faste delegasjon til FN i New York, sammen med representanter fra Utenriksdepartementet og fagdepartementene. I tillegg til denne hovedinstruksen utformes egne arbeidsinstrukser med prioriteringer og mål for forhandlingene i de enkelte underkomiteene, ut fra kapasitet og samla prioriteringer.

FNs generalsekretær lanserte i september 2021 visjonspapiret «Our Common Agenda», som følges opp langs ulike spor. Målet er å blåse nytt liv i multilateralt samarbeid og forsterke innsatsen for å nå bærekraftsmåla. Temaene favner bredt fra ny global finansierings-arkitektur, en ny sikkerhetsarkitektur, krisehåndtering, likestilling, nedrustning, digitalt samarbeid og globale fellesgoder. Viktigheten av å gjenoppbygge tillit går som en rød tråd gjennom rapporten. Det er et uttrykt ønske fra generalsekretærens side at bærekraftsmåla og Our Common Agenda skal støtte opp under hverandre og være gjensidig forsterkende.

Helhetlig innsats vil også være en forutsetning for å nå bærekraftsmåla. FNs arbeid er basert på tre hovedsøyler - utvikling, fred og sikkerhet og menneskerettigheter – som henger tett sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Det er videre avgjørende å bygge bru mellom humanitær innsats, fredsbygging og langsiktig utvikling. Dette vil være viktige føringer og budskap for Norge i Generalforsamlinga.

1. Støtte opp om forpliktende multilateralt samarbeid

Multilateralt samarbeid med respekt for folkeretten er avgjørende for Norges sikkerhet, økonomi og velferd. Vi ser en tendens til at multilaterale organisasjoner i mindre grad brukes til å løse felles utfordringer gjennom kompromisser og samarbeid. Samtidig står verden overfor store globale trusler og utfordringer som ingen stat kan løse aleine. FN må tilpasse seg denne virkeligheten. Et sentralt mål for regjeringas utenrikspolitikk er å støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet, slik at vi kan styrke vår evne til å håndtere felles utfordringer, slik som klima- og miljøkrisa, pandemier og konsekvenser av krigen i Ukraina.  

Norge skal:

• Være en pådriver for å gjøre FN-systemet mer effektivt og representativt, og arbeide for nordisk samordning og en tydeligere nordisk stemme i FN.
• Støtte opp om gjennomføringa av de vedtatte reformene av FNs administrasjon og ledelse, FNs freds- og sikkerhetsstruktur og FNs utviklingssystem. Norge vil arbeide for en mer forutsigbar og fleksibel finansiering av FN.
• Arbeide for at FN opptrer mer samordna på landnivå og på tvers av FNs tre søyler. Helhetlig innsats er nødvendig for å oppnå bærekraftsmåla. Rammeresolusjonen om FNs operasjonelle virksomhet (QCPR) fra 2020 og resolusjonen om reform av FNs utviklingssystem fra 2018 må følges opp. Arbeid for å fremme menneskerettighetene, herunder kvinners rettigheter og deltakelse, må gis prioritet på tvers av organisasjonenes arbeidsområder.
• Støtte opp under gjennomføringa av FNs generalsekretærs initiativ «Our Common Agenda» på prioriterte områder og i tråd med Agenda 2030.
• Arbeide for ei resultatorientert styring av FNs institusjoner og for at FN har tilstrekkelig finansielt grunnlag for og fleksibilitet til å oppfylle sine mandater. Arbeide for at FNs ressurser forvaltes effektivt og godt.
• Bidra til godt samarbeid på tvers av tradisjonelle og regionale skillelinjer i Generalforsamlinga. Gjennom brubyggende, lyttende og konstruktivt diplomati skal delegasjonen legge til rette for gode løsninger for fellesskapet. Det nordisk-afrikanske initiativet til støtte for multilateralt samarbeid og en regelstyrt verdensorden er et konkret initiativ som vil måtte følges opp.
• Arbeide for et mer representativt og inkluderende multilateralt samarbeid, blant annet ved å fremme deltakelse fra det sivile samfunnet, spesielt ungdom.
• Arbeide for å styrke forholdet mellom Generalforsamlinga, FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og Sikkerhetsrådet og følge reformarbeidet tett.
  
  

2. Fremme folkeretten og den internasjonale rettsorden

En internasjonal rettsorden som sikrer klare og forutsigbare rammer for etterlevelse av folkeretten, er av avgjørende betydning for Norge. Grunnleggende folkerettslige regler for mellomstatlig samkvem har fått fornya aktualitet. Stadige flere virkemidler i den folkerettslige verktøykassa tas i bruk i møte med internasjonale kriser, mens den teknologiske utviklinga realiserer et stadig voksende behov for ny internasjonal regulering. Samtidig er eksemplene mange på at folkeretten er under press. Diskusjonene om utvikling av folkeretten handler like mye om å bevare reglene man har i dag og forhindre tilbakegang, som den handler om å utvikle nye regler.

Havretten er instrumentell for Norges økonomiske og geopolitiske posisjon. Sjøl om folkeretten er under press er det klare eksempler på at den multilaterale innsatsen gir resultater. Vedtaket, ved konsensus, 19. juni 2023 om en ny internasjonal havmiljøavtale under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av marin biodiversitet i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon er en milepæl for rettsutviklinga på det åpne hav og må anses som en seier for multilateralismen i ei krevende tid.

For at Norge skal kunne bidra til å styrke den internasjonale rettsordenen, er det viktig med aktiv deltakelse i forumene hvor folkerettsutviklinga finner sted. Folkerettskommisjonens (ILCs) arbeid er en viktig del av FN-organisasjonenes arbeid med ei progressiv utvikling av folkeretten i tråd med FN-paktens artikkel 13. Det er viktig at en fra norsk side aktivt tar stilling til temaene på kommisjonens dagsorden, deltar i diskusjoner om oppfølging av kommisjonens arbeid og for øvrig bidrar konstruktivt i Generalforsamlingas arbeid for ei progressiv utvikling av folkeretten.

I arbeidet for å styrke folkeretten og den internasjonale rettsorden skal Norge særlig prioritere følgende områder:  

• Videreføre arbeidet med å sikre respekt for og etterlevelse av folkeretten, herunder humanitærretten og menneskerettighetene, og fremme en internasjonal rettsorden. Delegasjonen skal støtte opp om arbeidet for en verdensorden basert på folkeretten, herunder FN-paktens prinsipper.
• Delta konstruktivt i diskusjonene om utviklinga og kodifiseringen av folkerettslige regler og instrumenter.
• Være en aktiv støttespiller for internasjonale tvisteløsningsmekanismer.
• Verne om FNs havrettskonvensjons posisjon som det rettslige rammeverket for all aktivitet til havs. Støtte opp om den nylig vedtatte internasjonale havmiljøavtalen under FNs havrettskonvensjon.
• Delta aktivt i diskusjoner der humanitærrettslige spørsmål berøres, for å motvirke forsøk på å svekke eller undergrave gjeldende humanitærrettslige forpliktelser.
• Fortsette å støtte opp om Folkerettskommisjonens (ILC) arbeid med forbrytelser mot menneskeheten, og bygge videre på arbeidet fra UNGA77s gjenopptatte sesjon om temaet med sikte på å framforhandle en konvensjon basert på ILCs utkast til artikler.
• Fortsette arbeidet mot straffrihet, og i likhet med tidligere år gi uttrykk for at Norge stiller seg positiv til å diskutere en ny konvensjon om ansvarliggjøring av FNs tjenestepersoner og eksperter. 
• Følge diskusjonene om universaljurisdiksjon, for å bidra til at debatten ikke avspores eller innvirker negativt på muligheta til å hindre og reagere på de alvorligste forbrytelsene.
• Fortsette å spille ei konstruktiv rolle i arbeidet med å sluttføre en helhetlig konvensjon mot terrorisme.
• Følge diskusjonene om ILCs utkast til artikler om beskyttelse av mennesker i katastrofer tett, som i år seiler opp som et høyst aktuelt tema, og hvor det synes å være interesse for en omforent nordisk posisjon.
• Delta aktivt i diskusjoner om Folkerettskommisjonens årlige rapporter, og bidra til at Generalforsamlinga bygger videre på kommisjonens arbeid.
  
  

3. Styrke menneskerettighetene

FNs mandat og unike posisjon gir verdensorganisasjonen et særskilt ansvar for å bidra til framgang for demokrati, menneskerettigheter, utvikling og multilateralt samarbeid. Dette er særlig viktig å understreke og støtte opp under i 2023, når Verdenserklæringa  om menneskerettigheter fyller 75 år.  

Menneskerettighetene har lenge vært utsatt for manglende etterlevelse i mange land som har bevega seg i antidemokratisk retning. I mange land opplever det sivile samfunn, journalister og menneskerettighetsforsvarere at deres rettigheter innskrenkes, også ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet. Kvinners rettigheter og likestilling, særlig seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, er under press. Dette preger arbeidet i FN. Covid-19-pandemien har forsterka disse trendene. Økende geopolitiske spenninger og konflikter trekker i samme retning. Russlands angrep på Ukraina har ført til økt polarisering og gjort arbeidet i multilaterale fora mer krevende. Norge er opptatt av at universelle rettigheter og grunn-leggende friheter, rettssikkerhet- og rettsstatsprinsipper må ivaretas, ikke minst i krisetid.  

Norge skal:

• Videreføre vår pådriverrolle i FNs arbeid for å bevare og styrke respekten for menneskerettighetene, demokratiet og rettsstatsprinsippene, og for å integrere rettighetsperspektivet i alle deler av FNs virksomhet.
• Fortsette innsatsen for å motvirke økende polarisering ved å søke samarbeid og kompromisser på tvers av regionale og andre skillelinjer. 
• Videreføre den norske innsatsen for å fremme og beskytte menneskerettighets-forsvarere. I år markeres 25-årsjubileet for erklæringa om menneskerettighets-forsvarere, og Norge vil igjen legge fram en resolusjon om denne tematikken.
• Være en pådriver for at representanter fra det sivile samfunn får mulighet til meiningsfull deltakelse i FNs arbeid og prosesser.
• Bidra til å bekjempe diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet, tros- og livssyn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet eller annen minoritetsstatus. 
• Legge særlig vekt på ytrings-, tros- og forsamlingsfrihet og arbeidstakerrettigheter.  
• Fremme likestilling og kvinners rettigheter, herunder retten til å bestemme over egen kropp. Integrering av kjønnsperspektiv og likestilling skal ivaretas som tverrgående hensyn i all norsk innsats.
• I likestillingsarbeidet skal delegasjonen særlig prioritere seksuell og reproduktiv helse og -rettigheter (SRHR) og kvinners rett til økonomisk og politisk deltakelse. Norge skal støtte opp om internasjonale tiltak for å bekjempe kjønnsbasert vold.

4. Styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter

Norge vil styrke FNs evne til å forebygge konflikter for å bidra til ei fredelig og bærekraftig utvikling. FNs generalforsamling er verdens største internasjonale møteplass og en unik arena for å fremme samarbeid og geopolitisk stabilitet. Fred og sikkerhet sikres best gjennom et forutsigbart internasjonalt samarbeid basert på folkeretten og fredelig tvisteløsning.

Norge skal:

• Arbeide for at FNs innsats må være helhetlig og basert på samarbeid. Tiltak som mekling, stabilisering, fredsbygging, humanitær innsats og utvikling må ses i sammenheng. FNs samarbeid med andre multilaterale institusjoner, som Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene, og med regionale organisasjoner, er nødvendig for å oppnå best mulig resultater. Partnerskapet mellom FN og Den afrikanske union (AU) er spesielt viktig. Norge skal være en pådriver for å styrke slike partnerskap, særlig på feltet fred og sikkerhet.
• Bidra til å styrke FNs fredsoperasjoner. Norge skal arbeide for at FNs fredsoperasjoner gjennomføres mer helhetlig, samordna og effektivt, basert på generalsekretærens reforminitiativ «Action for Peacekeeping» og den gjeldende implementeringsplanen for dette initiativet; «Action for Peacekeeping Plus».
• Utforske mulighetene for å øke norske bidrag til FNs fredsarbeid. Som medlem i Fredsbyggingskommisjonen skal Norge arbeide for å bidra å forebygge, dempe og løse konflikter. En viktig prioritering vil være å følge opp generalsekretærens initiativ «En ny agenda for fred». Norge skal søke samarbeid på tvers av regionale grupper.
• Jobbe for å styrke beskyttelsen av sivile i væpna konflikt, herunder beskyttelse av barn, i alle relevante FN-fora. Bidra til at Generalforsamlinga, på tvers av land og temaer, fremmer klare budskap om behovet for beskyttelse av sivile og full etterlevelse av internasjonal humanitærrett i væpna konflikter, og for at de som begår brudd på humanitærretten må stilles til ansvar for dette. Arbeide for å sikre at gjeldende regler om beskyttelse av sivile overholdes i FNs fredsoperasjoner.
• Norges breie freds- og forsoningsengasjement har gitt oss viktige erfaringer og en unik posisjon. Delegasjonen skal søke å skape møteplasser og dialog mellom ulike aktører knytta til konflikt. Det skal opprettholdes et høyt og aktivt engasjement i konflikter og humanitære kriser. Norges brubyggerrolle skal dyrkes og vektlegges.
• Prioritere arbeidet knytta til kvinner, fred og sikkerhet. Bidra til å øke andelen kvinner som deltar i FNs fredsoperasjoner, både på sivil og militær side, og på alle nivåer. Jobbe for å styrke kvinners rettigheter og deltakelse i alle faser og beslutningsnivåer i fredsprosesser, for at kjønnsperspektivet ivaretas i alle deler av freds- og sikkerhetsarbeidet og for at forpliktelser fører til konkret handling.
• Arbeide, i tett samarbeid med landene som er mest påvirka av klimaendringene, for at klimarelatert sikkerhetsrisiko integreres som et tverrgående tema i FNs freds- og sikkerhetsinnsats, med spesielt fokus på behovet for forebygging, tilpasning og motstandsdyktighet, og som en integrert del av regional og lokal dialog og samarbeid om fred, sikkerhet og utvikling.
• Delta aktivt i FNs arbeid mot internasjonal terrorisme og voldelig ekstremisme. Fremme målretta tiltak for å identifisere og hindre organisert og grenseoverskridende kriminalitet.

5. Være en pådriver for nedrustning

Generalforsamlinga er en sentral arena for arbeidet med nedrustning og internasjonal sikkerhet. Norge er en pådriver for nedrustning og prosesser som kan forene landa, engasjere kjernevåpenmaktene og oppnå resultater. Delegasjonen skal styrke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning og arbeide sammen med land i og utenfor NATO for en verden uten atomvåpen.

Følgende fem innsatsområder prioriteres:

• Fortsette den globale lederrollen for verifikasjon av nedrustning.
• Fremme en multilateral dialog om irreversibilitet og nedrustning.
• Fremme multilaterale tiltak for å redusere risikoen for bruk av kjernevåpen.
• Fremme oppmerksomhet om de humanitære konsekvensene av atomvåpen.
• Støtte opp om tiltak for rustningskontroll.

Verifikasjon av nedrustning er avgjørende for å oppnå og opprettholde en verden uten kjernevåpen. Utvikling av troverdige multilaterale verifikasjonsmekanismer er derfor viktig for å fremme nedrustning. Delegasjonen skal videreføre Norges lederrolle i arbeidet for å fremme nedrustningsverifikasjon i ei FN-ramme. Konsensusrapporten fra FNs ekspertgruppe om nedrustningsverifikasjon, som avslutta sitt arbeid i mai 2023, vil bli presentert av den norske lederen av gruppa til Generalforsamlinga. Norge vil sammen med samarbeidsland fremme en egen resolusjon til støtte for rapporten. Norge skal videre prioritere arbeid som sikrer at Ikkespredningsavtalen (NPT) forblir grunnmuren i det internasjonale nedrustnings- og ikke-spredningsregimet, og at Generalforsamlinga bidrar til å styrke NPT. Norge og Panama vil være medledere for Prøvestansavtalens (CTBT) artikkel XIV-konferanse om ikrafttredelse av avtalen. Det toårige vervet vil bidra til å understøtte norsk rolle som pådriver for nedrustning og ikke-spredning.

Oppmerksomheten om nedrustningsspørsmål og internasjonal sikkerhet knytta til aktivitet i verdensrommet og ansvarlig statlig atferd i digitale rom øker. Delegasjonen skal bidra til å støtte opp om en FN-leda rettsorden i verdensrommet, som fremmer forutsigbare rammevilkår og fredelig sameksistens i tråd med våre utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. Cybersikkerhet og ansvarlig statlig atferd i det digitale rom skal være et prioritert område. Delegasjonen skal jobbe for å bevare og styrke oppnådd konsensus i FN om at det overordna internasjonale rammeverket også gjelder for cyberspace. Og at det ikke er behov for noen ny og bindende mekanisme.  Delegasjonen bør støtte initiativ retta mot å skape breiere enighet om hvordan reglene vi allerede har skal forstås og bidra til en bedre etterlevelse av disse.

Delegasjonen skal arbeide for å bringe det internasjonale våpenkontroll- og nedrustningsarbeidet videre, etterse at forbudene mot klasevåpen og landminer overholdes og arbeide sammen med nærstående land for regulering av sjølstyrte våpen langs to spor - et forbud mot de som ikke kan benyttes i tråd med humanitærretten og regulering av andre typer våpen med sjølstyrende funksjoner. 

6. Styrke FNs evne til å forebygge og respondere på humanitære kriser, og fremme internasjonalt samarbeid om flukt og migrasjon

Norge vil bidra til etterlevelse av prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet i arbeidet for å bistå og beskytte dem som rammes av humanitære kriser.  

Norge skal:

• Fremme målsettingene i den humanitære strategien, med vekt på beskyttelse av sivile mot vold og overgrep, herunder beskyttelse av barn, helhetlig innsats og sultbekjempelse. 
• Arbeide for styrka humanitær innsats i lys av betydelig økte humanitære behov som følge av økt antall vedvarende væpna konflikter, klimatrusler og økonomiske tilbakeslag som følge av pandemi.
• Arbeide for styrka beskyttelse i krise og konflikt, med særlig vekt på beskyttelse av barn, forebygging og bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold, beskyttelse av flyktninger og internt fordrevne samt beskyttelse mot miner og andre eksplosiver.
• Fremme minerydding og humanitær nedrustning, herunder styrka implementering av EWIPA-erklæringen om beskyttelse mot eksplosiver i befolka områder.
• Fremme styrking av FNs humanitære system i tråd med forpliktelsene i «Grand Bargain» fra verdens humanitære toppmøte i 2016.
• Ta til orde for å videreutvikle FNs samarbeid med andre multilaterale institusjoner for å bygge bru mellom humanitær innsats, fredsbygging og langsiktig utvikling.  
• Jobbe for en effektiv og samordna innsats for flyktninger og fordrevne i tråd med regjeringas særskilte satsing på flyktninger, fordrevne og vertsamfunn (solidaritetspotten), Flyktningkonvensjonen og Den globale flyktningplattformen, og for øvrig i tråd med prosesser som omhandler de underliggende årsakene til flukt.
• Innafor ramma av Den globale migrasjonsplattformen, fremme trygg, ordna og regulær migrasjon og motvirke irregulær migrasjon. 
• Følge opp arbeidet med å gi internt fordrevne økt beskyttelse, og bidra til varige løsninger i tråd med «UNSG Action Agenda on Internal Displacement». 
• Fremme humanitær innovasjon og nye måter å arbeide på som gir en mer effektiv respons og bedre resultater for kriseramma mennesker, bl. a. ved å fremme økt bruk av digital teknologi, kontantbaserte innsatser og mer effektive energiløsninger.

7. Gjennomføre 2030-agendaen med særlig vekt på matsikkerhet, klima og miljø, energi, likestilling, redusert ulikhet, helse og hav

2030-agendaen med bærekraftsmåla er verdens handlingsplan for bærekraftig utvikling. Den er konkretisert gjennom 17 bærekraftsmål og 169 delmål og handler om å oppnå bærekraftig utvikling langs tre dimensjoner: økonomisk, sosialt og miljømessig. Bærekraftsmåla blei vedtatt på FNs generalforsamling i 2015, med tilslutning fra alle de 193 medlemslandene. Norge var pådriver for å få måla vedtatt, og er forplikta til å jobbe for at verden når dem innen 2030. Norge støtter en menneskerettighetsbasert gjennomføring av bærekraftsmåla.

Bærekraftsmåla ligger også til grunn for Norges utenriks- og utviklingspolitikk. 2030-agendaen har nå store og alvorlige utfordringer med måloppnåelsen globalt innen de neste sju åra.  Covid-19 pandemien akselererte negative sosiale- og økonomiske utviklingstrekk globalt, spesielt i fattige land. Virkningene av klimaendringer og ulike miljøforringelser, samt styresettutfordringer og demokratisk tilbakegang i verden er blitt mer akutte. Krigen i Ukraina har hatt negative konsekvenser. Tilliten mellom land i ulike deler av verden er svekka.

Norge er en viktig partner for FN og utviklingslanda i arbeidet med å gjennomføre 2030-agendaen. Norge bidrar med sterk politisk støtte til FNs utviklingsarbeid, finansielle bidrag til FNs fond, programmer og særorganisasjoner og til felles FN-fond, gjennom kjernebidrag til utviklingsbankenes fond for de fattigste landa og gjennom bilateralt samarbeid. Norsk bistand er på et vedvarende høyt nivå, tross pressa budsjetter.

For å nå alle de 17 bærekraftsmåla må vi videreutvikle nasjonale og globale partnerskap og styrke samarbeidet med aktører som kan bidra konstruktivt og innovativt. Næringsliv, sivilt samfunn og akademia er alle viktige samarbeidspartnere for Norge og ofte for hverandre, enten det gjelder deres nettverk, kompetanse eller kapital.

Norge skal:

• Arbeide for å få fortgang i arbeidet med å gjennomføre bærekraftsmåla ved hjelp av gode faglige og strategiske råd om politiske forpliktelser, strategiske prioriteringer, fleksibel finansiering, samarbeidsinitiativer og målretta partnerskap som kan bidra til økt effektivitet mht. å oppnå bærekraftsmåla.
• Bidra til å sikre at utfallet av SDG-toppmøtet, samt norske politiske prioriteringer i arbeidet med bærekraft blir ivaretatt i prosessen fram mot neste års Summit of the Future og at prosessen blir sett som et strategisk verktøy for FN og medlemslanda til å understøtte bærekraftsagendaen.
• Arbeide for å opprette et internasjonalt anerkjent finansierings- og rapporteringssystem, som gir synlighet og insentiver til tiltak som i dag helt eller delvis ikke kan rapporteres som offisiell utviklingsbistand (ODA), men som bidrar til arbeidet med å nå bærekraftsmåla.

Norge skal særlig arbeide for å fremme gode resultater på følgende områder:

a) Sult, matsikkerhet og klimasmart landbruk

Global matsikkerhet har siden 2014 gått i feil retning som følge av klimaendringer, krigen i Ukraina, økonomisk ulikhet og koronapandemiens sosioøkonomiske konsekvenser. Opptil 828 millioner mennesker sulter. Matvarepriser, energipriser, gjødselpriser og transportpriser har stor innvirkning på lokal og global matsikkerhet. Et økende omfang av humanitære kriser og raskt tiltakende matmangel for store befolkningsgrupper i mange land har ført til økt ufrivillig migrasjon internt og over landegrenser. Gapet mellom behov og ressurser øker.   

Strategien «Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning» blei lansert i november 2022 og er i gjennomføringsfasen. Det overordna målet for strategien er økt lokal og nasjonal matsikkerhet gjennom satsing på klimarobust småskala matproduksjon og småbønders deltakelse i lokale og regionale matverdikjeder. Delegasjonen bes støtte opp under Generalsekretærens arbeid og ledelse på matsikkerhetsområdet, herunder hans engasjement for å få landbruksprodukter ut av Ukraina til verdensmarkedet. 

  

Norge skal: 

• Arbeide for styrka internasjonal innsats for å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og sosiale sikkerhetsnett samt fremme bærekraftig matproduksjon. 
• Fokusere på fattige land og samfunn som rammes hardest av matkriser. 
• Særlig støtte opp under initiativer retta mot småskalaprodusenter av mat i utviklingsland og klimarobust matproduksjon. 
• Legge vekt på nødvendigheten av helhetlig innsats på matsikkerhetsfeltet, der forebygging av matkriser, humanitær innsats og langsiktig bistand kobles sammen i krisesituasjoner. 

b) Klima, miljø og rein energi

FNs klimakonferanse i Sharm El Sheikh i 2022 (COP27) førte det globale klimasamarbeidet noe framover, særlig gjennom kunngjøring av forsterka nasjonale klimamål for 2030 og vedtaket om å opprette et fond for tap og skade. Likevel gjenstår svært mye for at Paris-avtalens mål skal kunne oppnås. Norge skal arbeide for fortsatt økte ambisjoner og for at mål som allerede er satt følges opp fram mot COP28. I tillegg til styrka gjennomføring av nasjonale tiltak, krever dette aktivt klimadiplomati, økt klimafinansiering og at Norge bidrar internasjonalt til klimatiltak, herunder utslippsreduksjoner og klimatilpasning, i samarbeid med andre land. Norge skal bidra til å støtte energiomstilling og tilgang til energi i utviklingsland. Et nytt globalt politisk rammeverk om bevaring og bærekraftig bruk av naturen samt rettferdig fordeling av genressurser  blei vedtatt i desember 2022.  Blant annet skal minst 30 % av land og hav på jorda bevares eller forvaltes bærekraftig, og det skal etableres et nytt fond for naturmangfold under den globale miljøfasiliteten GEF.

Norge skal:

• Arbeide for at land øker sine ambisjoner om utslippsreduksjoner innen 2030.
• Bidra til å sette klimatilpasning, tap og skade, naturmangfold og forebygging av naturkatastrofer høyt på den internasjonale dagsordenen.
• Støtte opp under Generalsekretærens lederskap på klima- og miljøområdet og delta aktivt på arrangementer knyttet til «Climate Ambition Summit».
• Være en pådriver for å støtte opp om det nye globale rammeverket for biologisk mangfold (Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework).
• Særlig støtte det internasjonale klima- og miljøarbeidet på områder der Norge har fortrinn og kan bidra til å skape arbeidsplasser: utvikling av fornybar energi og grønn skipsfart, karbonfangst og -lagring samt i arbeidet for bærekraftige verdenshav og kartlegging av havbunnen.
• Støtte opp under framskynda finansiering og utbygging av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland og framvoksende økonomier.
• Formidle norske prioriteringer opp mot FNs klimakonferanse i Dubai (COP28) i offisielle og bilaterale møter, samt gjennom deltakelse i relevante sidearrangementer.
• Bidra til å sette klima, fred og sikkerhet på dagsorden.

c) Likestilling – som fremmer frihet, velferdsøkning og demokrati

Norge arbeider for å styrke jenters og kvinners rettigheter som et mål i seg sjøl. Samtidig arbeider Norge for økt forståelse for den samfunnsmessige gevinsten av å styrke jenters og kvinners deltakelse og innflytelse i samfunnet. Norge arbeider for å bekjempe barneekteskap, tvangsarbeid, vold og umyndiggjøring, og for å styrke jenters og kvinners sjølbestemmelse. Potensialet som ligger i jenters og kvinners samfunnsmessige, politiske og økonomiske deltakelse, skal utnyttes. Internasjonalt blir arbeidet med likestilling i økende grad ansett som et hovedspor for å løse flere av de største utfordringene verden står overfor, herunder klima, økonomi, helse og fredsbygging. Jenters utdanning er sentralt for å sikre jenters og kvinners rettigheter og deltakelse. Likestilling, herunder seksualitetsundervisning, må være del av undervisninga for alle barn, slik at også gutter får kunnskap om og mulighet til å bidra til likestilling. Samtidig eksisterer det sterke motkrefter, særlig når det gjelder arbeidet for kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter og arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold. Målretta arbeid og aktiv alliansebygging er derfor nødvendig. Jenter og kvinner i fattige land har dårligere forutsetninger for å delta i det digitale rom og ta i bruk digitale tjenester. Likestilling er et eget bærekraftsmål, et gjennomgående tema for alle bærekraftsmåla og en norsk prioritet.

 

Norge skal:

• Arbeide for å hindre tilbakeskritt for kvinners rettigheter og aktivt bidra til etterlevelse og gjennomføring av internasjonale og nasjonale forpliktelser for å fremme kvinners deltakelse, inkludert digital deltakelse og rettigheter.
• Prioritere arbeidet for kvinners deltakelse i arbeidsliv og næringsliv og på alle beslutningsnivåer og -mekanismer i politikk og styresett.

d) Redusert ulikhet

Norge skal arbeide for å bekjempe ulikhet gjennom bærekraftig økonomisk vekst og grønne, og anstendige jobber, samt utdanning. Hovedveien ut av fattigdom går gjennom bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping, et velorganisert arbeidsliv, velfungerende skattesystemer og ei rettferdig fordeling.  En lønnsom og ansvarlig privat sektor er avgjørende for å skape bærekraftig økonomisk vekst, anstendige jobber og varig fattigdomsreduksjon. En betydelig andel av det eksisterende finansieringsgapet for å oppnå bærekraftsmåla, er på områder hvor det er naturlig med investeringer fra privat sektor.  Å få til mobilisering av partnerskap med og finansiering via næringslivet blir derfor avgjørende.

Norge skal videre innta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse. For å lykkes med å bekjempe korrupsjon og ulovlig kapitalflyt, samt å øke skatteinntekter i fattige land, kreves en koordinert global innsats for økonomisk åpenhet, bedre skattenormer, etterforskning og straffeforfølgning av korrupsjon og tiltak mot hvitvasking. Norge skal bidra til å oppnå dette, blant annet under drøftelser om finansiering for utvikling under Generalforsamlinga.

Utviklinga i offentlig gjeld som andel av bruttonasjonalprodukt i afrikanske land har økt dramatisk i flere land fra 2010 til 2020. Utviklingsland har derfor mindre ressurser å bruke på å nå bærekraftsmåla. Bistanden må anvendes katalytisk og stimulere til at privat kapital tilflyter utviklingsland. Det er imidlertid anslått at den nasjonale ressursmobiliseringa må utgjøre nærmere 90 prosent av den totale finansieringa dersom flere av de sentrale bærekraftsmåla skal kunne nås. Bistand brukt klokt for å øke nasjonal ressursmobilisering kan lede til betydelig økte inntekter, større eierskap og mer bærekraftig offentlig finansering.

Norge skal:

• Øke fokuset på bærekraftsmål 8 om å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle
• Bidra til oppfølging av Addis Abeba-agendaen om finansiering for utvikling, med prioritering av viktige temaer som nasjonal ressursmobilisering, bekjempelse av ulovlig kapitalflyt og korrupsjon og mobilisering av private investeringer.
• Bidra til at FN og det multilaterale systemet hever sitt ambisjonsnivå når det gjelder å bekjempe ulovlig kapitalflyt, og til at internasjonale skatteregler og standarder utvikles i fora som inkluderer flest mulig land for å sikre brei støtte og legitimitet i globale skattespørsmål.
• Støtte opp om etablering av internasjonale mekanismer for effektiv og rettferdig håndtering av statlige gjeldskriser. Norge skal også understreke behovet for ansvarlig låntaking og långiving, for å unngå at nye gjeldsproblemer i verste fall undergraver oppnå mulighetene for å bærekraftsmåla.
• Vektlegge kvinners rolle i og medvirkning til økonomisk vekst.
• Fortsette arbeidet med å fremme digitalt samarbeid for å minske det digitale gapet i og til utviklingsland, som foregangsland i Alliansen for digitale fellesgoder og bidra i dialogen om Global Digital Compact.
• Vektlegge behovet for godt samarbeid mellom FN-systemet og utviklingsbankene.
• Fremme en kritisk gjennomgang av bruken av fond for å sikre mer effektiv utviklingsbistand.

Delegasjonen skal fortsette arbeidet for at FNs utviklingssystem kan støtte land mer effektivt og samordna i gjennomføring av 2030-agendaen, gjennom oppfølging av reformvedtak og overgang til kvalitativt bedre finansiering.

e) God helse – et gode i seg sjøl og en forutsetning for bærekraftig utvikling

Covid-19-pandemien har, i tillegg til helsemessige konsekvenser, også fått vidtrekkende sosiale, økonomiske, sikkerhets- og utviklingsmessige konsekvenser. Det tydeliggjør at helse ikke kan ses isolert fra andre sektorer. FNs normative rolle på helsefeltet er sentral, og FNs fond, programmer og særorganisasjoner er viktige kanaler og samarbeidspartnere for norsk bistand til helsesektoren. God ernæring og matsikkerhet er også sentralt for å sikre god helse.

Norge skal:

• Fortsette innsatsen innafor global helse og bidra til å styrke internasjonalt helsesamarbeid og global helseberedskap, slik at verden kan forebygge, tidlig oppdage og raskt respondere på nye eller vedvarende infeksjonstrusler og resistensutvikling.
• Bidra til at politiske erklæringer fra høynivåmøter på helse i 2023 (pandemiberedskap og respons, universell helsedekning og tuberkulose) har tilleggsverdi til andre prosesser, inkludert i Genève. Fremme tverrsektoriell innramming, som helse som virkemiddel for å fremme breiere utvikling, helsekrisers samfunnsmessige konsekvenser og kobling mellom klima og helse.
• Være en aktiv pådriver for et likeverdig globalt samarbeid om pandemihåndtering og helseberedskap, blant annet for medisinske mottiltak, og arbeide for å fremme bærekraftig finansiering av helseberedskap.
• Arbeide for universell tilgang til helsetjenester og styrking av helsesystemer.
• Fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og tiltak som kan bidra til å redusere seksuelle overgrep og seksuell trakassering, særlig i humanitære kriser og konflikt.
• Arbeide på tvers av regionale grupper for å bidra til å etablere internasjonale normer og standarder, mobilisere finansiering og bevare globale fellesgoder.

f) Reine og sunne hav – en forutsetning for menneskenes livsgrunnlag

Reine, sunne og produktive hav og bærekraftig forvaltning av havets ressurser er av stor betydning for verdenssamfunnet og en kjerneinteresse for Norge. FNs havrettskonvensjon regulerer alle aktiviteter til havs. Den nye internasjonale havmiljøavtalen under havretts-konvensjonen bidrar til å styrke havretten og arbeidet med havforvaltning. Den legger opp til tettere samarbeid for et sunnere hav på tvers av sektorer i tråd med norske prioriteringer. Norge har vært en del av høyambisjonskoalisjonen for avtalen og bidratt aktivt i forhandlingene. Det samme gjelder forhandlingene om en global avtale om plastforurensning, herunder marin forsøpling.  Norge deltar videre aktivt i de pågående regelverksforhandlingene i Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA), som er oppretta under havretts-konvensjonen for å forvalte mineralforekomstene på havbunnen utenfor nasjonal jurisdiksjon.

 

Norge gir høy prioritet til to plenumsresolusjoner om hhv. generelle havspørsmål og bærekraftig fiske, som vedtas av Generalforsamlinga årlig.

 

Havet er utsatt for press fra klimaendringer, overutnytting av ressurser, tap av biologisk mangfold og forurensning, bl. a. fra marin forsøpling og plast. Ulovlig, urapportert og uregulert fiske, samt visse former for fiskerisubsidier, fører til overfiske. Å sikre bærekraftige hav med respekt for havretten er vesentlig for å gjennomføre en rekke bærekraftsmål, ikke bare bærekraftsmål 14 om livet i havet. Havbaserte løsninger kan bidra til å løse klimautfordringene. Fra norsk side er det viktig å løfte fram betydningen av en bærekraftig havøkonomi for å fremme utvikling. Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet), leda av statsminister Jonas Gahr Støre, vil stå sentralt i dette arbeidet. Panelet er en viktig plattform for Norge for utviklinga av global havpolitikk i åra framover, og en viktig bidragsyter inn mot FNs havkonferanse i 2025 i Nice. FNs havforskningstiår (2021–2030) er en annen viktig satsing der Norge er en av de største bidragsyterne. Statsminister Jonas Gahr Støre er høy beskytter for tiårsalliansen.

 

Norge skal:

• Prioritere å gjøre arbeidet til Havpanelet kjent og relevant for FNs medlemsland. Arbeide for at anbefalinger fra panelet integreres på en god måte i FNs agenda og i arbeidet til FNs organisasjoner, programmer og fond. Bærekraftig forvaltning av verdens hav og havets betydning for å løse klimautfordringene skal vektlegges.
• Bidra til økt internasjonal forståelse for havets betydning for økonomi, matsikkerhet, energiproduksjon og arbeidsplasser, for bærekraftig bruk av havets ressurser og for reine og sunne hav som kilde til økt verdiskaping. Når nye næringsveier utvikles, er det viktig at kvinner får samme muligheter som menn til å bidra til og høste godene av næringsveiene.
• Fremme kunnskapsbasert havforvaltning og støtte til FNs havforskningstiår.
• Fortsette engasjementet for en global avtale mot plastforurensning, herunder marin forsøpling.
• Bidra til å styrke og utvikle havretten som grunnlag for ressursutnytting og havforvaltning, og støtte opp om FNs havrettskonvensjon som rammeverk for all aktivitet til havs.

Delegasjonen skal bidra til å styrke koblinga mellom FNs havsatsing og oppfølging av FNs klimakonvensjon, og konvensjonen om biologisk mangfold.