Norges hovedprioriteringer under FNs 79. generalforsamling

Bakgrunn

Som verdens mest representative multilaterale forum for dialog og politikkutvikling er FNs generalforsamling en viktig arena for å fremme norske interesser, for internasjonalt samarbeid og for å finne løsninger på globale utfordringer. De overordna føringene for norsk multilateral politikk ligger fast (jf. Meld. St. 27 (2018–2019), «Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid»). Norsk politikk er forankra i FNs bærekraftsmål og folkeretten.

Den 79. sesjonen av FNs generalforsamling åpner 10. september 2024 i FNs hovedkvarter i New York med innsettelse av ny president, Philemon Yang fra Kamerun. Temaet vil være: «Leaving no one behind: Acting together for the advancement of peace, sustainable development and human dignity for present and future generations». Høynivåuka i forbindelse med Generalforsamlingas hoveddebatt finner sted fra 22.–30. september. Norges delegasjon ledes av statsminister Jonas Gahr Støre. Utenriksminister Espen Barth Eide, utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og klima- og miljøminister Tore Onshuus Sandvik deltar også. Observatører fra Stortinget og norsk sivilt samfunn inngår i den norske delegasjonen og vil delta i løpet av høstsesjonen. Svært mange av møtene i Generalforsamlinga strømmes direkte på nettet og er tilgjengelige for alle.

Under FNs høynivåuke gjennomføres flere toppmøter. Det viktigste blir Framtidstoppmøtet fra 20.-23. september. Det skal vedta ei Framtidspakt med vekt på tema som bærekraftig utvikling og finansiering for utvikling; fred og sikkerhet; teknologi og digitalt samarbeid; ungdom og framtidige generasjoner samt reform av globalt styresett. Det skal også vedtas en «global digital avtale» og ei «erklæring for framtidige generasjoner». Andre sentrale møter vil sette søkelys på havnivåstigning og antimikrobiell resistens, samt samarbeid mellom FN, de multilaterale utviklingsbankene og G20.  I tillegg blir det et eget G20-utenriksministermøte 25. september, hvor utenriksministeren deltar.

Bakteppet for FNs 79. generalforsamling er en krevende geopolitisk verdenssituasjon. Russlands angrepskrig mot Ukraina og krigen på Gaza utfordrer folkeretten. Dette har, sammen med andre forhold, ført til et tillitstap mellom land i Nord og Sør og økt geopolitisk konflikt mellom Vest og Øst. Samtidig utfordres folkeretten av konservative krefter og autoritære regimer som forsøker å endre FN til noe annet enn vi har erfart siden 1945, med økt press mot menneskerettighetene og verdier som demokrati og likestilling. I tillegg kommer klima- og miljøkrisa, et stort antall væpna konflikter, grensekryssende voldelig ekstremisme og flere langvarige humanitære kriser.      

En viktig prioritet for Norge er å ta tillitskrisa på alvor og motvirke polarisering. Vi skal være en gjenkjennelig og langsiktig partner, som søker dialog og samarbeid for felles løsninger på tvers av regionale skillelinjer. Målet er økt gjennomføring av bærekraftsmåla, styrka multilateralt samarbeid, respekt for folkeretten og gjenreist tillit til det multilaterale systemet. FNs bærekraftsmål er førende for det multilaterale systemets innsats. Store behov kombinert med begrensa ressurser og geopolitisk spenning gjør det nødvendig å tenke nytt. Viktige tema er bl.a. krav fra det globale sør om reform av den internasjonale finansieringsarkitekturen og om økt representasjon i multilaterale styrende organer.

Den 79. sesjonen varer fram til september 2025. Forhandlingene i Generalforsamlinga og dens seks hovedkomiteer foregår gjennom hele sesjonen og dekkes av Norges faste delegasjon til FN i New York, sammen med representanter fra Utenriks- og fagdepartementene. I tillegg til hovedinstruksen utformes egne arbeidsinstrukser for forhandlingene i hovedkomiteene, ut fra kapasitet og samla prioriteringer.

1. Støtte opp om forpliktende multilateralt samarbeid

Multilateralt samarbeid med respekt for folkeretten er avgjørende for Norges sikkerhet, økonomi og velferd. Multilaterale organisasjoner preges av geopolitikk. Det er blitt mer krevende å løse felles utfordringer ved kompromisser og samarbeid. Samtidig står verden overfor globale trusler og utfordringer som ingen stat kan løse aleine. FN må tilpasse seg denne virkeligheten. Et sentralt mål for regjeringas utenrikspolitikk er å støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet, for å styrke evna til å håndtere globale utfordringer, som klima- og miljøkrisa, pandemier og press mot folkeretten. Norge skal arbeide for /at/å:

• Motvirke polarisering og gjenreise tillit til det multilaterale systemet. Bidra til samarbeid på tvers av tradisjonelle og regionale skillelinjer. Skape oppslutning om multilaterale fellesløsninger gjennom brubyggende, lyttende og konstruktivt diplomati, ikke minst overfor land i Afrika og det globale sør.
• Gjøre FN-systemet mer effektivt og representativt. Støtte opp om vedtatte reformer av FNs administrasjon og ledelse, FNs freds- og sikkerhetsstruktur og FNs utviklingssystem. Arbeide for ei mer forutsigbar og fleksibel finansiering av FN.
• Resultatorientert styring av FNs institusjoner, at FN har tilstrekkelig finansielt grunnlag og fleksibilitet til å oppfylle sine mandater og at FNs ressurser forvaltes effektivt og godt.

FN må opptre mer samordna på landnivå på tvers av FNs tre søyler gjennom helhetlig innsats, som handler om å se humanitær bistand, fredsbygging og langsiktig utvikling i sammenheng. Bidra til gode løsninger under reforhandling av rammeresolusjonen om FNs operasjonelle virksomhet (QCPR).

• Menneskerettighetene, herunder kvinners rettigheter og deltaking, må gis prioritet på tvers av organisasjonenes arbeidsområder.
• Nordisk samordning og en tydeligere nordisk stemme i FN.
• Mer representativt og inkluderende multilateralt samarbeid, blant annet ved å fremme deltaking fra sivilt samfunn, spesielt ungdom.
• Styrke forholdet mellom Generalforsamlinga, FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og Sikkerhetsrådet og følge reformarbeidet tett. Arbeide for tett samarbeid med andre aktører, inkludert de multilaterale utviklingsbankene.
• Støtte opp om Framtidspaktas føringer om reformer i det multilaterale arbeidet. Trekke fram Norges potensielle vertslandsrolle for Internet Governance Forum 2025, og knytte dette opp mot den globale digitale avtalen og betydninga av ei åpen, fri, og sikker digital framtid for alle.

2. Fremme folkeretten og den internasjonale rettsorden

En internasjonal rettsorden som sikrer klare og forutsigbare rammer for folkeretten, er viktig for Norge. Grunnleggende folkerettslige regler for mellomstatlig samkvem har fått fornya aktualitet. Stadig flere virkemidler i den folkerettslige verktøykassa tas i bruk i møte med internasjonale kriser, mens teknologisk utvikling realiserer et voksende behov for ny internasjonal regulering. Samtidig er det mange eksempler på at folkeretten utfordres. Det handler nå like mye om å bevare regler og forhindre tilbakegang, som å utvikle nye regler. I arbeidet for å styrke folkeretten og den internasjonale rettsorden skal Norge særlig:
 

• Støtte opp om en verdensorden basert på folkeretten, herunder FN-paktas prinsipper.Fremme respekt for og etterleving av folkeretten, inkludert humanitærretten og menneskerettighetene, og for den internasjonale rettsordenen.
• Delta konstruktivt i diskusjoner om utvikling og kodifisering av folkerettslige regler og instrumenter.
• Motvirke narrativet om folkerettslige dobbeltstandarder ved å arbeide for konsekvent og apolitisk anvendelse av folkerettens prinsipper og regler.
• Være en aktiv støttespiller for internasjonale tvisteløsningsmekanismer.
• Verne om posisjonen til FNs havrettskonvensjon som det rettslige rammeverket for all aktivitet til havs. Støtte opp om den nye internasjonale havmiljøavtalen (BBNJ). Styrke og utvikle havretten som grunnlag for ressursutnytting og havforvaltning.
• Delta aktivt i diskusjoner der humanitærrettslige spørsmål berøres, for å motvirke forsøk på å svekke eller undergrave gjeldende humanitærrettslige forpliktelser.
• Støtte Folkerettskommisjonens (ILC) arbeid med forbrytelser mot menneskeheten og forhandlinger av en konvensjon om dette temaet basert på ILCs utkast til artikler.
• Fortsette arbeidet mot straffrihet. Aktivt støtte opp under Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og bidra til å beskytte den mot ev. angrep. Være positiv til en ev. ny konvensjon om ansvarliggjøring av FNs tjenestepersoner og eksperter.    
• Følge diskusjonene om ILCs utkast til artikler om beskyttelse av mennesker i katastrofer tett. Arbeide for en omforent nordisk posisjon.
• Følge diskusjonene om universaljurisdiksjon, og bidra til at mulighetene til å hindre og reagere på de alvorligste forbrytelsene ikke svekkes.
• Spille ei konstruktiv rolle for å sluttføre en helhetlig konvensjon mot terrorisme.
• Delta aktivt i diskusjoner om Folkerettskommisjonens årlige rapporter, og bidra til at Generalforsamlinga bygger videre på kommisjonens arbeid.
• Bidra til FNs rolle i ansvarlig forvaltning av internett, kunstig intelligens og nye teknologier på et globalt nivå, og fremme fleraktørsamarbeid på det digitale området.

3. Styrke menneskerettighetene

FNs mandat og unike posisjon gir organisasjonen et særskilt ansvar for å bidra til framgang for demokrati, antikorrupsjon, godt styresett og menneskerettigheter. Framtidstoppmøtet og framtidspakta er viktige milepæler for å styrke menneskerettighets- og likestillingsperspektivet i arbeidet for å få fortgang i gjennomføringa av FNs bærekraftsmål.  Menneskerettighetene har lenge vært utsatt for manglende etterleving i land som har bevega seg i antidemokratisk retning. I mange land opplever det sivile samfunn, journalister og menneskerettighetsforsvarere at deres rettigheter innskrenkes, herunder også ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet. Kvinners rettigheter og likestilling, særlig seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og LHBT+ personers rettigheter, er under press. Dette preger arbeidet i FN. Norge er opptatt av at universelle rettigheter og grunnleggende friheter, rettssikkerhet- og rettsstatsprinsipper må ivaretas, ikke minst i krisetid.  

Norge skal arbeide for /at/å:

• Være en pådriver for å bevare og styrke respekten for menneskerettighetene, demokratiet og rettsstatsprinsippene, og for å innlemme rettighetsperspektivet i alle deler av FNs virksomhet.
• Motvirke polarisering ved å søke samarbeid og kompromisser på tvers av regionale og andre skillelinjer. 
• Fremme og beskytte menneskerettighetsforsvarere. Legge særlig vekt på ytrings-, trus- og forsamlingsfrihet samt arbeidstakerrettigheter.  
• Fremme sivilt samfunns mulighet til meiningsfull deltaking i FNs arbeid og prosesser.
• Bekjempe diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet, trus- og livssyn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet eller annen minoritetsstatus. 
• Fremme likestilling og kvinners rettigheter, herunder retten til å bestemme over egen kropp. Ivareta integrering av kjønnsperspektiv og likestilling som tverrgående hensyn.
• I likestillingsarbeidet særlig prioritere seksuell og reproduktiv helse og -rettigheter (SRHR) og kvinners rett til økonomisk og politisk deltaking. Støtte internasjonale tiltak for å bekjempe kjønnsbasert vold.
• Støtte FNs arbeid med å forebygge og bekjempe korrupsjon og for antikorrupsjon.

4. Bedre FNs evne til å forebygge og løse konflikter

Fred og sikkerhet sikres best gjennom forutsigbart internasjonalt samarbeid basert på folkeretten og fredelig tvisteløsning. FN spiller ei nøkkelrolle i internasjonal innsats for fred og sikkerhet, som er ei forutsetning for bærekraftig utvikling. Norge skal arbeide for /at/å:

• Forebygge, dempe og løse konflikter, samt fremme helhetlig FN-innsats til støtte for sårbare land, som medlem i Fredsbyggingskommisjonen. FN samarbeider aktivt med andre multilaterale institusjoner, som Verdensbanken, regionale utviklingsbanker og regionale organisasjoner. Partnerskapet mellom FN og Den afrikanske union (AU) er spesielt viktig.
• FNs fredsoperasjoner gjennomføres mer helhetlig, samordna og effektivt, basert på generalsekretærens reforminitiativ «Handling for fredsbevaring», «Handling for fredsbevaring pluss» og «En ny agenda for fred», samt Framtidspaktas føringer for reform og styrking av FNs freds- og sikkerhetsarbeid.
• Fremme styrka beskyttelse av sivile i væpna konflikt, herunder beskyttelse av barn, i alle relevante FN-fora. Bidra til at Generalforsamlinga, på tvers av land og temaer, fremmer klare budskap om full etterleving av internasjonal humanitærrett i væpna konflikter. Styrke FNs fredsoperasjoners kapasitet til å beskytte sivile, inkludert gjennom støtte til politiske prosesser.
• Støtte FNs innsats for fredsdiplomati. Opprettholde et høyt og aktivt engasjement i konflikter og humanitære kriser. Skape møteplasser og dialog mellom ulike konfliktaktører.
• Prioritere kvinner, fred og sikkerhet. Fremme økt kvinneandel i FNs fredsoperasjoner, både på sivil og militær side, og på alle nivåer. Styrke kvinners rettigheter og deltaking i alle faser og beslutningsnivåer i fredsprosesser. Kjønnsperspektivet skal ivaretas i alle deler av freds- og sikkerhetsarbeidet og forpliktelser føre til konkret handling.
• Innlemme klima, fred og sikkerhet som tverrgående tema i FNs freds- og sikkerhetsinnsats, i tett samarbeid med landa som er mest påvirka av klimaendringer. Forebygging, tilpasning og motstandsdyktighet tas inn i regionale og lokale dialoger og i samarbeid om fred, sikkerhet og utvikling.
• Delta aktivt i FNs arbeid med å forebygge og bekjempe grensekryssende terrorisme og voldelig ekstremisme, hvor vestlige land og det globale sør i stor grad har felles interesser. Støtte FNs arbeid mot organisert og grenseoverskridende kriminalitet. Fremme ei helhetlig og menneskerettighetsbasert tilnærming til dette arbeidet.

5. Være en pådriver for nedrustning

Generalforsamlinga er en sentral arena for arbeid med nedrustning og internasjonal sikkerhet. Norge er pådriver for nedrustning og prosesser som kan forene land, engasjere kjernevåpenmaktene og oppnå resultater. Innsatsen for kjernefysisk nedrustning og samarbeid med land i og utenfor NATO for en verden uten kjernevåpen skal styrkes. Verifikasjon av nedrustning vil være avgjørende for å oppnå dette målet og utvikling av truverdige multilaterale verifikasjonsmekanismer er derfor viktig. Norge skal arbeide for /at/å:

• Videreføre Norges lederrolle i arbeidet for verifikasjon av nedrustning i ei FN-ramme.
• Fremme en ny resolusjon om verifikasjon sammen med Brasil, der konsensusrapporten fra FNs ekspertgruppe fra mai 2023 ligger til grunn. Målet er å sette i gang konsultasjoner om å opprette ei teknisk-vitenskapelig gruppe for verifikasjon.
• Ikkespredningsavtalen (NPT) styrkes og forblir grunnmuren i det internasjonale nedrustnings- og ikkesprednings-regimet.
• Løfte Prøvestansavtalen, spesielt for land som ennå ikke har undertegna og/eller ratifisert, som med-leder for Prøvestansavtalens (CTBT) artikkel XIV-konferanse om ikrafttredelse.
• Etterse at forbudene mot klasevåpen og landminer overholdes.
• Støtte en FN-leda rettsorden som fremmer forutsigbare rammevilkår og fredelig sameksistens i verdensrommet.
• Styrka oppslutning om det globale rammeverket for ansvarlig statlig atferd i det digitale rommet. Norge støtter initiativ for å skape felles forståelse av hvordan gjeldende folkerett, inkludert internasjonal humanitærrett, kommer til anvendelse for atferd i det digitale rom.
• Regulere sjølstyrte våpen langs to spor - et eksplisitt forbud mot de som ikke kan benyttes i tråd med humanitærretten og regulering av øvrige typer våpen med sjølstyrte funksjoner.
• Fremme multilateral dialog om irreversibilitet og nedrustning, multilaterale tiltak for å redusere risikoen for bruk av kjernevåpen, tiltak for rustningskontroll og oppmerksomhet om de humanitære konsekvensene av kjernevåpen.

6. Sikre FNs evne til å forebygge og svare på humanitære kriser, og fremme internasjonalt samarbeid om flukt og migrasjon

Norge vil bidra til etterleving av humanitærretten og prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet for å bistå og beskytte dem som rammes av humanitære kriser.  
Norge skal arbeide for /at/å:

• Norsk humanitær politikk i tråd med Norges nye humanitære strategi (2024 – 2029), med vekt på beskyttelse av sivile mot vold og overgrep, styrka innsats mot sult, samt bidra til å redusere gapet mellom økte humanitære behov og tilgjengelige ressurser.
• Styrka humanitær innsats i lys av vesentlig økte humanitære behov som følge av økt antall vedvarende væpna konflikter, klimatrusler og økonomiske tilbakeslag.
• Beskyttelse i krise og konflikt, med særlig vekt på kamp mot seksualisert og kjønnsbasert vold, samt beskyttelse av barn og unge, flyktninger og internt fordrevne, helse- og utdanningsinstitusjoner - og mot miner og andre eksplosiver og konsekvenser av krig i byer.
• Minerydding og humanitær nedrustning, herunder økt gjennomføring av EWIPA-erklæringa om beskyttelse mot eksplosiver i befolka områder.
• Styrking av FNs humanitære system i tråd med forpliktelsene i «Grand Bargain» fra verdens humanitære toppmøte i 2016.
• Effektiv og samordna innsats for flyktninger, fordrevne og vertssamfunn i tråd med regjeringas satsing, Flyktningkonvensjonen og Den globale flyktningplattforma.Trygg, ordna og regulær migrasjon og mot irregulær migrasjon innafor Den globale migrasjonsplattforma.
• Fremme humanitær innovasjon, grønn respons og nye måter å arbeide på som gir en mer effektiv respons og bedre resultater for kriseramma mennesker.

7. Gjennomføre 2030-agendaen med særlig vekt på finansiering for utvikling, matsikkerhet, klima, miljø og energi, likestilling, helse og hav

2030-agendaen er verdens handlingsplan for bærekraftig utvikling. Den handler om å oppnå bærekraftig utvikling langs tre dimensjoner: økonomisk, sosial og miljømessig. Agendaen blei vedtatt på FNs generalforsamling i 2015, med tilslutning fra alle 193 medlemsland. Agendaen er konkretisert gjennom 17 bærekraftsmål og 169 delmål. Norge var pådriver for å få måla vedtatt, og er forplikta til å jobbe for at verden når dem innen 2030. Det er imidlertid alvorlige utfordringer med å nå bærekraftsmåla innen de neste seks åra. Kriser som overlapper og avløser hverandre kombinert med mangel på effektive og omforente politiske løsninger, har gått ut over så nær alle bærekraftsmål. Verden opplever et underskudd på tillit og på tilgjengelig økonomisk kapital for bærekraftig utvikling.

Norge er en viktig partner for FN i gjennomføringa av 2030-agendaen. Vi legger vekt på å være en konsistent og forutsigbar partner. For å nå alle 17 bærekraftsmål arbeider Norge for å videreutvikle nasjonale og globale partnerskap, og styrke samarbeid med aktører som kan bidra konstruktivt og innovativt - med finansiering og løsninger. De multilaterale utviklingsbankene står helt sentralt, med sin effektive finansieringsmodell. Næringsliv, sivilt samfunn og akademia er også viktige samarbeidspartnere, enten det gjelder nettverk, kompetanse eller kapital. Norge skal arbeide for å:

• Skape enighet om politikk som kan gi økt effektivitet i gjennomføringa av bærekraftsmåla gjennom gode faglige og strategiske råd om politiske forpliktelser, strategiske prioriteringer, fleksibel finansiering, samarbeidsinitiativer og målretta partnerskap.
• Bidra til at konklusjonene fra SDG-toppmøtet, norske politiske prioriteringer i arbeidet med bærekraft og resultatet av Framtidstoppmøtet ivaretas fram mot neste års Finansiering for utvikling-konferanse (FfD4), og at prosessen blir sett som et felles strategisk verktøy for FN og medlemslanda for å understøtte bærekraftsagendaen.
• Fremme oppslutning om Internasjonalt forum for total offisiell støtte til bærekraftig utvikling (TOSSD), som et rapporteringssystem som gir synlighet og insentiver til finansiering av tiltak som i dag helt eller delvis ikke kan rapporteres som offisiell utviklingsbistand (ODA), men som bidrar til arbeidet med å nå bærekraftsmåla.
• Fremme helhetlig innsats og bedre samspill mellom humanitær innsats, fredsbygging og langsiktig utviklingssamarbeid, samt viktigheten av ei menneskerettighetsbasert tilnærming - og av likestilling som tverrgående hensyn - for at vi skal oppnå bærekraftsmåla.

Norge skal særlig arbeide for å fremme gode resultater på følgende områder:

a. Finansiering for utvikling

• Økt søkelys på bærekraftsmål 8 om varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle; bærekraftsmål 1 om å utrydde fattigdom og bære-kraftsmål 10 om mindre ulikhet. Vektlegge kvinners rolle i og medvirkning til økonomisk vekst.
• Godt samarbeid mellom FN-systemet og utviklingsbankene.
• Innta ei lederrolle i oppfølginga av Addis Abeba-agendaen og arbeidet med finansiering for utvikling. Prioritere tema som nasjonal ressursmobilisering, skattesamarbeid, bekjemping av ulovlig kapitalflyt, korrupsjon og skattekriminalitet, og mobilisering av private investeringer. Økt søkelys på negative virkninger av korrupsjon. Støtte FNs arbeid med antikorrupsjon og godt styresett.
• FN og det multilaterale systemet hever sine ambisjoner mot ulovlig kapitalflyt. Opptre konstruktivt overfor det globale sørs ønske om at internasjonale skatteregler og standarder utvikles i fora som inkluderer flest mulig land for å sikre brei støtte og legitimitet.
• Konstruktive reformer for effektiv og rettferdig håndtering av statlige gjeldskriser. Ta til orde for full åpenhet om gjeld og fremme ansvarlig låntaking og -giving, for å unngå at nye gjeldsproblemer i verste fall undergraver mulighetene for å oppnå bærekraftsmåla.
• Samarbeid for å minske det digitale gapet i og til utviklingsland, som foregangsland i Alliansen for digitale fellesgoder. Bidra i dialogen om en global digital avtale og fremme samarbeid om økt digital tilgang og digital offentlig infrastruktur.
• Løfte fram behovet for mer effektiv, bedre koordinert og mindre fragmentert utviklingsbistand. Kjernestøtte er ofte mer effektivt enn øremerka bistand, og for utviklingsbankene gir kjernestøtte også en unik multiplikatoreffekt.
• Arbeide for åpenhet, integritet og ansvarlighet, herunder gjennom Norges rolle som med-tilrettelegger for den neste globale konferansen om finansiering for utvikling i Spania i 2025.

b. Sult, matsikkerhet og klimasmart landbruk

• Fremme måla i strategien «Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning».
• Styrka internasjonal innsats for å utrydde sult, og for matsikkerhet, bedre ernæring, sosiale sikkerhetsnett og bærekraftig matproduksjon. 
• Initiativer retta mot småskalaprodusenter av mat i utviklingsland og klimarobust
• Mat og klima koples sterkere sammen- også under COP29.
• Støtte Generalsekretærens arbeid og ledelse på matsikkerhetsområdet, herunder engasjementet for å få landbruksprodukter ut av Ukraina til verdensmarkedet. 

c. Klima, miljø og rein energi

• Land melder inn økte ambisjoner om utslippsreduksjoner innen fristen (første halvår 2025).
• Framskynde finansiering/utbygging av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland og framvoksende økonomier.
• Sette klimatilpasning, tap og skade, naturmangfold og forebygging av naturkatastrofer høyt på den internasjonale dagsordenen.
• Fremme det nye globale rammeverket for biologisk mangfold (Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework).
• Operasjonalisere fondet for tap og skade.
• Sette klima, fred og sikkerhet på dagsorden.
• Støtte det internasjonale klima- og miljøarbeidet på områder der Norge har fortrinn og kan bidra til arbeidsplasser: fornybar energi og grønn skipsfart, karbonfangst og -lagring, hydrogen, offshore vind, samt bærekraftige verdenshav og kartlegging av havbunnen.
• Fremme norske prioriteringer opp mot FNs klimakonferanse i Baku (COP29) i offisielle og bilaterale møter, samt gjennom deltaking i relevante sidearrangementer.

d. Likestilling – som fremmer frihet, velferdsøkning og demokrati

• Handlingsplanen for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i utenriks- og utviklingspolitikken (2023-2030) ligger til grunn for vår innsats for bærekraftsmål 5 om likestilling, samt å sikre at likestilling er gjennomgående for alle bærekraftsmål.
• Prioritere kvinners og jenters rett til å bestemme over egen kropp og beskyttelse mot vold og skadelige skikker, styrka økonomiske og politiske rettigheter, og kvinners deltaking i arbeid for klima, energi og matsikkerhet.
• Hindre tilbakeskritt for kvinners rettigheter og bidra aktivt til etterleving og gjennomføring av internasjonale og nasjonale forpliktelser for å fremme kvinners deltaking.
• Prioritere arbeidet for å verne om og fremme kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Forsterke innsatsen og arbeide for nye allianser for å styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp.
• Jenter og kvinner får bedre tilgang til utdanning, digital teknologi/ferdigheter og helsetjenester og styrka beskyttelse mot vold og skadelige skikker, også i områder ramma av krise og konflikt.
• Prioritere arbeidet for kvinners deltaking i arbeidsliv, næringsliv, politikk og styresett på alle beslutningsnivåer og -mekanismer.

e. God helse – et gode i seg sjøl og ei forutsetning for bærekraftig utvikling

• Global helse inngår som en viktig del av bærekraftsagendaen. God ernæring, matsikkerhet og helsefremmende miljø er sentralt.
• Den politiske erklæringa fra høynivåmøtet på antimikrobiell resistens i 2024 har tilleggsverdi for andre prosesser, inkludert i Genève. Fremme tverrsektoriell innramming, Ei- helse, og koblinga mellom AMR, klimaendringer og helsekonsekvenser.
• Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og tiltak som kan bidra til å redusere seksuelle overgrep og seksuell trakassering, særlig i humanitære kriser og konflikt.
• Bidra til å etablere internasjonale normer og standarder, mobilisere finansiering og bevare globale fellesgoder, på tvers av regionale grupper.

f. Reine og sunne hav – ei forutsetning for menneskenes livsgrunnlag

• Prioritere plenumsresolusjonene om hhv. generelle havspørsmål og bærekraftig fiske høyt.
• Fremme en global avtale mot plastforurensning og marin forsøpling og gjennomføring av BBNJ.
• Støtte kunnskapsbasert havforvaltning og FNs havforskningstiår.
• Gjøre arbeidet til Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi kjent og relevant for FNs medlemsland. Anbefalinger fra panelet innlemmes på en god måte i FNs agenda og i arbeidet til FNs organisasjoner, programmer og fond. Havbaserte løsninger og bærekraftig forvaltning kan bidra til å løse klimautfordringene og øke matsikkerheten.
• Øke internasjonal forståelse for havets betydning for økonomi, matsikkerhet, energiproduksjon og arbeidsplasser, samt for bærekraftig bruk av havets ressurser og reine og sunne hav som kilde til økt verdiskaping. Når nye næringsveier utvikles, er det viktig at kvinner får samme muligheter som menn til å høste godene av næringsveiene.
• Styrke koblinga mellom FNs havsatsing og oppfølginga av FNs klimakonvensjon og konvensjonen om biologisk mangfold.