Petroleumsressurser

Avgrensningsavtalen av 15. september 2010 fastsetter grenselinjen mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet. Grenselinjen avklarer entydig hvilket land som har rettighetene til eventuelle petroleumsressurser i det tidligere omstridte området. Grenselinjen avklarer videre hvilket lands myndigheter som har retten til og ansvaret for å regulere forvaltningen av eventuelle petroleumsforekomster. På sin respektive side av grenselinjen har hver part nasjonal jurisdiksjon, i samsvar med folkeretten.

Norge og Russland har siden 1980-tallet vært enige om ikke å drive undersøkelser etter eller utvinning av petroleumsressurser i omstridt område. Man har derfor lite kunnskap om eventuelle petroleumsressurser i det aktuelle området. Dette moratoriet vil bortfalle når avtalen trer i kraft. Til tross for mangelfull kunnskap om ressursgrunnlaget i området, har avtalen likevel detaljerte regler om hvordan eventuelle forekomster som strekker seg over grenselinjen skal utnyttes. Avtalens bestemmelser vedrørende grenseoverskridende petroleumsforekomster medfører en samarbeidsplikt mellom partene dersom en slik forekomst blir konstatert. De detaljerte reglene skal sikre en kostnadseffektiv og rasjonell utnyttelse av forekomsten, og at ressursene blir fordelt på en rettferdig måte.

Ingen av partene kan starte utnyttelsen av et grenseoverskridende felt uten etter avtale med den annen part. Selv om det treffes avtale om at et slikt felt skal utnyttes som en enhet, såkalt unitisering, vil partene fortsatt ha jurisdiksjon på hver sin side av avgrensningslinjen. Norge har tidligere inngått flere slike traktater om unitisering. En oversikt over andre sentrale avtaler om avgrensning og petroleumssamarbeid Norge har inngått finner du her.   De fleste av disse gjelder petroleumsressurser i Nordsjøen. Avtalen mellom Norge og Russland om den maritime avgrensning i Varangerfjordområdet fra 2007, inneholder også en bestemmelse om unitisering. Bestemmelsene om utnyttelse av eventuelle grenseoverskridende petroleumsforekomster i avgrensningsavtalen for Barentshavet og Polhavet, følger mønstre etablert av folkerettslig praksis. Les mer om unitiseringsavtaler her. 

Funn av drivverdige grenseoverskridende petroleumsressurser til kunne utløse et betydelig samarbeidspotensiale med russisk side. Avgrensningsavtalen kan åpne opp nye perspektiver for petroleumssektoren og for det norsk-russiske petroleumssamarbeidet. Avtalen vil kunne åpne for et utvidet kommersielt samarbeid i Barentshavet, herunder erfaringsutveksling og teknologiutveksling.  Eventuell utvinning av petroleumsressursene i Barentshavet skal skje i sameksistens med forvaltning av andre ressurser i området, som fisk. Høye standarder for helse, miljø og sikkerhet vil stå helt sentralt.