Kvinners deltakelse i fredsprosesser

Norge arbeider for at fredsforhandlinger skal være inkluderende og at fredsavtaler ivaretar både kvinners og menns rettigheter, behov og prioriteringer. Norge arbeider for at flere kvinner deltar på alle nivåer i freds- og forsoningsinnsatsen, fra tidlig fase i fredsforhandlinger til gjennomføring av avtaler.

Fredsavtaler legger ofte det politiske og institusjonelle grunnlaget for et lands fremtid, stabilitet og utvikling. Derfor er det avgjørende at fredsavtalene ikke er diskriminerende, men ivaretar alle borgeres rettigheter og behov. Kvinner fortsetter i mange tilfeller å stå på sidelinjen når fredsavtaler fremforhandles, det være seg i partenes delegasjoner, som fredsmeklere eller tilretteleggere. Dette bekreftes av studier av bl.a. Council on Foreign Relations. Sivilt samfunn har generelt sett liten tilgang og innflytelse på forhandlingsprosessene. Få fredsavtaler integrerer kjønnsperspektivet og kvinners rettigheter på tilfredsstillende vis.

Inkluderende prosesser kan styrke fredsavtalens troverdighet og legitimitet, så vel som befolkningens eierskap til den. Slike prosesser fører gjerne til mer komplekse avtaler ettersom flere er involvert, men sannsynligheten for at avtalene gjennomføres er desto større. Å sørge for at fredsprosesser er inkluderende er derfor viktig for at fredsavtaler skal gjennomføres og freden vare.

Norges innsats

Norge arbeider for å bidra til inkluderende fredsprosesser og fredsavtaler. For å nå dette målet, legger Norge vekt på å bidra til at alle som er involvert i en fredsprosess har kunnskap om hvordan kjønnsperspektivet kan integreres i det aktuelle arbeid.

Norge er involvert i en rekke fredsinitiativ i ulike deler av verden – i formelle fredsprosesser som i Colombia, Venezuela og på Filippinene, og i dialoginitiativ i konfliktsoner som har som formål å bringe parter til forhandlingsbordet. Utenriksdepartementet inkluderer både kvinner og menn i sine delegasjoner til fredsforhandlinger. I 2014 fikk Norge sin første kvinnelige spesialrepresentant til en fredsprosess (Filippinene). Kjønnsbalanse i egne team er viktig i seg selv, men også vesentlig for å kunne motivere andre til å gjøre det samme.

Partene utnevner selv sine forhandlingsdelegasjoner. At det ofte er slik at få kvinner inkluderes er til dels en refleksjon av at kvinner er underrepresentert i politiske partier og væpnede grupper. Norge retter derfor innsatsen mot å bevisstgjøre partene på betydningen av å ha en viss kjønnsfordeling i sine delegasjoner. Norge prioriterer videre å støtte opp om de kvinnene som deltar i prosessen.

Kvinners tilstedeværelse er likevel ingen garanti for en kjønnssensitiv fredsavtale. Derfor jobber Norge med både mennene og kvinnene i delegasjonene for å sikre en avtale som ikke er diskriminerende og som ivaretar både kvinners og menns spesifikke behov.

Norge legger til rette for at ulike kvinnegrupper og sivilsamfunnsorganisasjoner kan bli hørt og komme med innspill til forhandlingene. I Colombia-prosessen ble det dannet flere innovative mekanismer som skulle sørge for at kvinners erfaringer og behov ble tatt på alvor og kvinners rettigheter ivaretatt, deriblant Underkommisjonen for kjønnsspørsmål. Les mer om dette i en rapport fra NOREF. Også i tilknytning til de Genève-baserte Syria-samtalene har nyvinninger på inkluderingsfeltet funnet sted.

I dialoginitiativ og uoffisielle innledende forhandlinger er handlingsrommet annerledes. Det er utfordrende å involvere flere aktører i fortrolige prosesser som partene ennå ikke offentlig har forpliktende seg til. Erfaringen viser at man i denne fasen kan bidra til bevisstgjøring og kapasitetsbygging hos de involverte og parallelt hos sivilt samfunn. Dersom ikke grunnen beredes allerede i innledende faser, vil sivilt samfunn og lokale kvinner ofte bli tilsidesatt når en formell prosess igangsettes.

Det er fremdeles en vei å gå før kvinner er involvert i fredsprosesser og fredsforhandlinger på lik linje med menn. Få fredsavtaler ivaretar kjønnsperspektivet på en tilfredsstillende måte. Norge vil fortsette å jobbe for å få flere kvinner med i forhandlingsdelegasjoner, øke antallet kvinnelige meklere, styrke kvinners innflytelse i fredsprosesser og integrere kjønnsperspektivet i fredsavtaler.

Nettverk av kvinnelige fredsmeklere

Inspirert av et tilsvarende initiativ tatt av Sør-Afrika ble et nordisk kvinnemeklernettverk lansert i Oslo i 2015. Nettverket består av kvinner fra Norden med erfaring fra fredsprosesser og fredsbygging. Målet er å arbeide sammen for å styrke kvinners deltakelse og innflytelse i fredsprosesser. Nettverket er et instrument for å støtte opp under nordiske kvinners arbeid for inkluderende fredsprosesser som leder til bærekraftige fredsavtaler som ivaretar kvinners og menns rettigheter. Som del av det nordiske initiativet er det også etablert et norsk nettverk av kvinnelige meklere.

Etter opprettelsen av det nordiske nettverket, har andre regionale kvinnemeklernettverk blitt opprettet: FemWise-Africa (Den afrikanske union, 2017), Mediterranean Women Mediators Network (2017), Women Mediators across the Commonwealth (2018), Arab Women Mediators og Southeast Women Mediators Network (2021). I 2018 samlet Norge de eksisterende nettverkene i Oslo, sammen med tung deltakelse fra FN og andre multilaterale aktører. Se sluttdokumentet for denne samlingen. Dette var første skritt mot etableringen av en global allianse av regionale nettverk av kvinnelige meklere som ble lansert i New York i 2019. Norge deltar aktivt i den Globale Alliansen, i tett samarbeid med de øvrige medlemmene i det nordiske nettverket.