Fredsprosessene i Colombia

Forstørr bilde

Norge er et garantistland for Colombias to fredsprosesser: i gjennomføringen av den seks år gamle avtalen med den tidligere geriljaen Farc-EP, samt i forhandlingsprosessen med ELN som nå har startet opp igjen. Forhandlingsoppstarten kom i stand etter en lang prosess, der blant annet norsk støtte har vært viktig.

Norge har vært involvert i freds- og forsoningsarbeid i Colombia i flere tiår, inkludert i en rekke dialoginitiativ mellom skiftende regjeringer og de colombianske geriljagruppene Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia - Ejército del Pueblo (Farc-EP) og Ejército de Liberación Nacional (ELN).

Som garantistland støtter vi partene løpende og bidrar både praktisk, politisk og finansielt. En viktig oppgave er å beskytte forhandlingsprosessen og sikre at spilleregler som partene er enige om etterleves.  

Fredsprosessen med ELN

Etter nesten fire år, ble forhandlingene mellom ELN og Colombias regjering formelt reetablert i Caracas 21. november 2022.

Les også:

• Felleserklæring fra forhandlingsoppstarten, november 2022
• – Oppløftende med nye fredsforhandlinger - regjeringen.no

Norge deltok ved åpningen av forhandlingene, sammen med de andre garantistlandene Venezuela og Cuba. I tillegg var FNs verifikasjonsmisjon og den katolske kirken i Colombia til stede fra det internasjonale samfunnet. Norge vil ha fast tilstedeværelse under de kommende forhandlingsrundene og bistå partene ved behov. Norge har over lang tid jobbet for å få partene tilbake til forhandlingsbordet, også under forrige colombianske regjering.

I Colombia har partene vært klare på at de ikke ønsker seg noen megler, men heller internasjonale støttespillere som bidrar på ulik måte. Norge er bedt om å fortsette som garantistland og fyller rollen ved å være til rådighet for partene på alle fronter. Vi bidrar praktisk, politisk og finansielt. Det er derfor ingen megler i prosessen, partene leder forhandlingene selv.

I felleserklæringen fra forhandlingsoppstarten understreket partene viljen til å forhandle. Det ble lagt vekt på betydningen av et demokratisk samfunn og konkrete endringer gjennom bred samfunnsdeltakelse.

ELN har deltatt i ulike former for fredsforhandlinger under sju ulike regjeringer. Runden som startet i november 2022 bygger på en dagsorden partene ble enige om i mars 2016 etter to år med konfidensielle samtaler. Norge var garantistland for forhandlingene sammen med Brasil, Chile, Cuba, Ecuador og Venezuela.

Forhandlingene startet i Quito, Ecuador i februar 2017, og ble i mai 2018 flyttet til Havanna, Cuba. Forhandlingene under tidligere president Juan Manuel Santos resulterte imidlertid ikke i en avtale. Det mest synlige resultatet var en midlertidig våpenhvile fra 1. oktober 2017 til 9. januar 2018. Det var første gang de to partene hadde gjennomført en bilateral våpenhvile.

Under president Duque (2018-2022) lyktes det ikke å få forhandlingene i gang igjen. Etter at ELN i januar 2019 gjennomførte en bilbombeaksjon mot politiskolen i Bogota, det mest alvorlige væpnede anslaget i hovedstaden siden 2003, brøt presidenten forhandlingene. 

Fredsprosessen med Farc-EP

Norge var sammen med Cuba garantistland for fredsprosessen mellom Colombias regjering og Farc-EP. Forhandlingene ble lansert i Oslo i oktober 2012 etter forutgående hemmelige forhandlinger mellom partene om en rammeavtale for prosessen. En endelig fredsavtale ble undertegnet i november 2016 etter fire års forhandlinger i Havanna. Cuba.

Sikkerhetsrådet vedtok i januar 2016 å opprette en observatørstyrke for overvåking og verifisering av en endelig våpenhvile og våpennedleggelse. Fra september 2018 har mandatet omhandlet verifisering av sikkerhetsgarantier og få tidligere Farc-soldater reintegrert i samfunnet. Forlengelse av mandatet vurderes årlig i Sikkerhetsrådet, etter anmodning fra partene. Sikkerhetsrådet vedtok enstemmig den 27. oktober 2022 mandatsforlengelsen Resolution 2655 (2022) for UNVMC for ett år, fram til 31 oktober 2023.

Etter at fredsavtalen ble undertegnet har Farc-EP blitt et politisk parti, «COMUNES», med representasjon i Kongressen. Norge har sammen med Cuba fortsatt en formell rolle som observatører i kommisjonen som er etablert for å følge opp gjennomføringen av fredsavtalen med Farc-EP (CSIVI). Norge bidrar med betydelig økonomisk støtte til gjennomføring av fredsavtalen, med et spesielt fokus på overgangsrettferdighet. Det vil si støtte til Spesialdomstolen for fred og Sannhetskommisjonen som begge er institusjoner bygd opp for å ivareta rettsoppgjøret etter konflikten, reintegrering av tidligere stridende i samfunnet og kvinner, fred og sikkerhet. Støtten går også til utdanning, helse, produktive prosjekter og minerydding.

Colombia har kommet et godt stykke på vei i gjennomføringen av avtalen, særlig innen overgangsrettferdighet og integrering av tidligere Farc-soldater, men det gjenstår fortsatt mye. Den avtalte landsbygdreformen er knapt påbegynt. Mer enn 90 prosent av de tidligere Farc-soldatene står likefullt fast ved avtaleforpliktelsene og ønsker å fortsette reintegreringsprosessen og veien tilbake til et vanlige liv.

Den nye regjeringen i Colombia har tatt viktige initiativ for å løse jordspørsmålet, blant annet ved å inngå en intensjonsavtale om oppkjøp av landområder som skal fordeles til lokalbefolkningen og konkrete initiativ for å fremme alternative leveveier til coca-produksjon.

Utfordringene er fortsatt mange i et polarisert samfunn som det colombianske. De mange drapene på lokale ledere, menneskerettighetsforkjempere og tidligere stridende fortsetter. Fremveksten av dissidentgrupper og andre illegale grupper i tidligere Farc-områder gjør sikkerhetssituasjonen vanskeligere.

Det understreker behovet for det internasjonale samfunnets videre støtte til tiltak for fredsbygging og forsoning, til Spesialdomstolen og oppfølging av Sannhetskommisjonens rapport, tiltak for sysselsetting, reintegrering og landsbygdutvikling, spesielt i områdene som har vært mest utsatt for konflikten.