Israel/Palestina: En forhandlet to-statsløsning

Etter Hamas’ terrorangrep på Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Gaza, har den internasjonale oppslutningen om en tostatsløsning blitt tydeligere. Et stort flertall av landene i verden støtter i dag en tostatsløsning der israelere og palestinere kan leve i fred, trygghet og verdighet i to selvstendige stater.

146 land har anerkjent Palestina som en selvstendig stat. Norge formaliserte sin anerkjennelse 28. mai 2024. For Norge er det viktig å understreke at Palestina er palestinernes hjemland. I likhet med israelerne, har det palestinske folket en grunnleggende rett til selvbestemmelse, en egen stat. Den territorielle avgrensingen mellom staten Palestina og staten Israel bør basere seg på grensene fra før 4. juni 1967. Videre bør demarkasjonslinjen fra våpenhvileavtalen av 1949 ligge til grunn, med Jerusalem som delt hovedstad, og det bør være med forbehold om endelig avklaring av grensene inkludert eventuelle avtaler om landbytte.

Norge samarbeider tett med landene i regionen gjennom vårt aktive diplomati for en tostatsløsning. Dette gjelder blant annet i vår ledende innsats sammen med EU og Saudi-Arabia i Den globale alliansen for implementering av tostatsløsningen. Nabolandene til Israel og Palestina spiller nøkkelroller, og normaliseringen mellom Israel og de arabiske nabolandene er avgjørende for å oppnå fred og stabilitet i regionen.

Norge har siden Oslo-avtalene i 1993 og 1995 også ledet den internasjonale giverlandsgruppen for Palestina (Ad Hoc Liaison Committee, AHLC). Formålet med giverlandsgruppen er å legge det institusjonelle og økonomiske grunnlaget for en palestinsk stat innenfor en fremforhandlet tostatsløsning. Det krever samarbeid mellom Palestina og Israel og støtte fra giverlandene. Bygging av bærekraftige palestinske myndighetsinstitusjoner, styrking av den palestinske økonomien og bedring av situasjonen for befolkningen på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, og i Gaza, står sentralt i dette grunnlaget for en palestinsk stat. Som leder av AHLC har Norge et mandat fra FNs sikkerhetsråd til å samordne den internasjonale støtten til Gaza (sikkerhetsrådsresolusjon 1860).

Den internasjonale domstolen (ICJ) slo fast i en rådgivende uttalelse av 19. juli 2024 at Israels fortsatte tilstedeværelse i okkupert område er i strid med folkeretten og må avsluttes. Samtidig har en etter utbruddet av konflikten mellom Israel og Hamas 7. oktober 2023 sett en økning i bosettingsaktivitet på Vestbredden, herunder i antall bosettingsutposter, utvidelse av eksisterende bosettinger og overtakelse av landområder. En har også sett en økning i forekomsten av bosettervold.

Den 19. desember 2024 vedtok FNs generalforsamling på norsk initiativ en resolusjon med støtte fra 137 land. Resolusjonen ber Den internasjonale domstolen i Haag om en rådgivende uttalelse om Israels folkerettslige forpliktelser til å tilrettelegge for at FN, internasjonale organisasjoner og tredjestater kan levere nødhjelp og tjenester til palestinerne.

Norge har de siste årene opprettholdt et høyt samlet bistandsnivå til palestinerne. Dette inkluderer støtte til palestinske myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner, FN, Verdensbanken og FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East, UNRWA). I 2024 utgjorde norsk støtte til Palestina og palestinske flyktninger i regionen i overkant av 1,8 milliarder kroner. De humanitære behovene i Gaza er fortsatt store og ødeleggelsene enorme. Det anslås foreløpig at en gjenoppbygging vil koste minst 50 milliarder USD.

En styrket palestinsk stat, med fokus på utdanning, helse og energi, er prioriterte innsatsområder for den langsiktige bistanden. Dette inkluderer budsjettstøtte til palestinske myndigheter. I tillegg er ivaretagelse og styrking av menneskerettigheter og likestilling viktig for bærekraftige sivilsamfunn.