Havsatsingen i et internasjonalt perspektiv
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 17.03.2020
Bærekraftig forvaltning og bruk av verdens hav er avgjørende for vår felles fremtid. Befolkningsveksten betyr at verden trenger mer ressurser og flere tjenester fra havet, som mat, energi, medisiner, mineraler og transport. Derfor har regjeringen varslet at Norge vil ta en lederrolle i globale havspørsmål. Norge kan hav og vi har mye å bidra med. Norsk kompetanse er etterspurt internasjonalt.
I 2017 la regjeringen frem en stortingsmelding om hav i utenriks- og utviklingspolitikken. Havmeldingen har tre satsingsområder: bærekraftig bruk og verdiskaping, rene og sunne hav og bærekraftig og blå økonomi i utviklingspolitikken.
Vi vil bruke norske erfaringer og kompetanse til å fremme forståelse av sammenhengen mellom god miljøtilstand, bærekraftig ressursbruk og økonomisk vekst. 2020, det såkalte «superår for naturen», blir et spesielt viktig år på grunn av flere store internasjonale klima- og miljøprosesser som har potensial til å skape positiv fremgang for bærekraftsmålene.
Statsministerens høynivåpanel
Statsminister Erna Solberg lanserte i 2018 et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Panelet ledes av statsministeren og består av regjeringssjefer fra 14 kyststater. Formålet med panelet er å skape internasjonal forståelse for at bærekraftig bruk av havet og god miljøtilstand gir høy verdiskaping. Sunne og rene hav kan bidra til å dekke sentrale behov for verdens befolkning i årene som kommer.
Panelet, ledet av statsministeren sammen med Palaus president, består av sittende stats- og regjeringssjefer fra 14 kyststater. Medlemmene er statsminister Morrison (Australia), statsminister Trudeau (Canada), president Piñera (Chile), statsminister Bainimarama (Fiji), president Akufo-Addo (Ghana), president Widodo (Indonesia), statsminister Holness (Jamaica), statsminister Abe (Japan), president Kenyatta (Kenya), president López Obrador (Mexico), president Geingob (Namibia), statsminister Solberg, president Remengesau (Palau) og statsminister Costa (Portugal). I tillegg er Peter Thomson, FNs spesialutsending for hav, støttemedlem.
Det er etablert et internasjonalt sekretariat, en global ekspertgruppe og et rådgivingsnettverk bestående av privat sektor, sivilt samfunn og internasjonale organisasjoner. Panelet har egen nettside som beskriver initiativets formål og oppsett. I forkant v FNs havkonferanse i Lisboa skal panelet legge fram anbefalinger for tiltak som kan sikre rene, sunne og produktive hav i framtiden.
FNs havkonferanse i Lisboa
FNs andre havkonferanse finner sted i Lisboa, Portugal, i perioden 2.-6. juni. Portugal og Kenya er vertskap for konferansen. Konferansens hovedfokus er FNs bærekraftmål 14, liv under vann, og implementering av de vedtatte målene under dette bærekraftsmålet. Det overordnede temaet for konferansen er «Scaling up Ocean Action based on science and innovation for the implementation of goal 14; stocktaking, partnerships and solutions”.
Konferansen er et viktig virkemiddel i å opprettholde fokus på havets betydning for bærekraftsmålene samt å spore til handling for sunne og produktive hav.
Arbeid mot marin forsøpling
Den globale tilførsel av plastavfall til havet er raskt økende og var i 2010 anslått å være mellom fem til tolv millioner tonn, med store miljømessige konsekvenser. Et grovt estimat er at rundt 80 prosent av plastavfallet som ender i havet kommer fra landbaserte kilder globalt.
Under FNs tredje miljøforsamling i desember 2017 vedtok medlemslandene en nullvisjon for tilførsel av plastavfall til havet. Forslaget ble fremmet av Norge. Frem mot det neste møtet i FNs miljøforsamling i mars 2019 arbeider Norge for å at verden skal bli enige om å styrke det globale rammeverket slik at det internasjonale samfunnet kan bli bedre i stand til å håndtere problemet og at vi kan levere på nullvisjonen.
Regjeringen har satt av 280 millioner kroner til et bistandsprogram mot marin forsøpling i 2018. Programmet vil bidra til bedre avfallshåndtering i de delene av verden hvor problemene er størst, og slik forebygge ytterligere tilførsel av plastavfall til havet. Norge har også tatt initiativ til å opprette et flergiverfond i Verdensbanken for å bekjempe marin forsøpling og spredning av mikroplast. Fremover øker vi innsatsen på dette området og fram til 2022 er det satt av 1,6 milliarder kroner til å bistå utviklingsland i å bekjempe marin forsøpling.
Kunnskapsprogrammer
Kunnskapsprogrammer blir mer og mer etterspurt av samarbeidsland og mange ser til Norge for å lære av vår ekspertise, blant annet innen naturressursforvaltning. Norge har lenge vært engasjert i faglig samarbeid gjennom sektorbaserte kunnskapsprogrammer.
Etablerte kunnskapsprogrammer som Fisk for utvikling og Olje for utvikling spiller viktige roller for deling av kompetanse og erfaring, og for Norge som anerkjent havnasjon. I 2020 er det opprettet et nytt program, Hav for utvikling, som skal bistå samarbeidsland i å utvikle en helhetlig økosystembasert havforvaltning. Ambisjonen er at Norges internasjonale havsatsing skal bidra til et sunt havmiljø og en bærekraftig havøkonomi som verden kan leve av.