Demokrati og rettsstat

Norsk politikk bygger på en overbevisning om at respekt for individets grunnleggende rettigheter og demokratiske spilleregler er forutsetninger for varig fred og stabilitet. Mangel på medbestemmelse og rettssikkerhet, diskriminering og brudd på grunnleggende rettigheter og friheter er bakenforliggende årsaker til mange av de konfliktene og krisene som utspiller seg.

Selv om bærekraftsmålene ikke bruker ord som demokrati eller valg, er mye av substansen reflektert i mål-indikatorene for bærekraftsmål 16 og 5. Bærekraftsagendaen er en utviklingsagenda, og i substans er den langt på vei også en rettighets- og demokratiagenda.

Demokrati og rettsstat er forutsetninger for individets mulighet til å påvirke og forme sitt eget liv, både gjennom og mellom valg. Ikke minst gjelder dette unge mennesker. Kvinners rett og mulighet til å delta i og påvirke demokratiske prosesser er en viktig premiss.

Frie og rettferdige valg, frie politiske partier, allmenn stemmerett og mulighet til å bruke stemmeretten er nødvendig for å sikre representativitet. Gjennom Nordem sendes hvert år norske langtids- og kortidsobservatører ut i regi av OSSE (i egne deltakerland) og EU (resten av verden) for å overvåke oppkjøring til og gjennomføring av valg i en rekke land.

Det som skjer mellom valgene er imidlertid like viktig. Det er ingen klar fasit for et bærekraftig demokrati -  kontekst er viktig. Noen elementer må imidlertid være på plass i tillegg til flertallets vilje for at demokratiet skal fungere som system:

• Det liberale demokratiet bygger på en grunnleggende respekt for individuelle rettigheter og friheter.
• Rettsstaten utgjør ryggraden i et bærekraftig demokrati. Et uavhengig rettsvesen er en forutsetning for å sikre at minoritetenes rettigheter respekteres.
• Sivilt samfunn og frie medier utgjør viktige kontrollmekanismer, bidrar i den offentlige debatten mellom valgene og til inkluderende og informerte demokratiske prosesser.
• Forsamlings- og foreningsfrihet er nødvendige forutsetninger.
• Institusjonene må ha nødvendig kompetanse og kapasitet.
• For å sikre likebehandling er fravær av korrupsjon avgjørende – både blant folkevalgte, rettsvesenet, og i den offentlig administrasjonen.

Norsk demokratiinnsats er forankret i Granavolden-erklæringen, og i Melding til Stortinget nr. 10 (2014-15) om menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken, spesielt i prinsippet om individets frihet og medbestemmelse, men også rettsstat og rettssikkerhet.

Ingen demokratier er feilfrie, og demokratisering er sjelden en lineær prosess. Vi må regne med tilbakefall, men også si klart fra når det skjer. Det tar lang tid å bygge opp en demokratisk kultur, spesielt etter generasjoner med autoritært regime. Tilbakeslag skjer veldig raskt. Historien har lært oss at vi ikke kan ta stabilt demokrati for gitt. Det er derfor viktig å følge med på trendene globalt, regionalt og i enkeltland. Går utviklingen i riktig retning, eller går den feil vei, og er det i så fall en villet utvikling?

I enkelte land er strukturene nesten fraværende, andre steder finnes skjelettet, men med vesentlige mangler i alle ledd. Et lite land som Norge kan ikke gjøre alt. Samarbeid med eller støtte gjennom multilaterale aktører er derfor viktig. Det vi gjør bilateralt på avgrensede områder bør inngå i en større helhet.

Demokratisering handler ikke bare om grunnlov, lov og institusjoner, men er også en modningsprosess som kan ta generasjoner etter overgang fra et autoritært regime. Vi skal derfor ikke undervurdere betydningen av utdanning. At barn og unge får et grunnlag til å ta opplyste valg, og lærer hva demokratisk medborgeskap betyr. 

Prioriterte innsatsområder

• Støtte til fremme av demokrati basert på rettsstatens prinsipper, herunder et uavhengig rettsvesen.
• Bidra til å fremme rettferdige og effektive rettssystemer basert på respekt for menneskerettighetene.
• Tilrettelegge for rettsikkerhet og mer åpenhet i domstolene i enkeltland, særlig gjennom rettssaksobservasjon og støtte til domstolsadministrasjon.
• Bidra til utvikling av nasjonale tilsyns- og kontrollorganer.
• Sekondering av eksperter på rettsstat, demokrati og menneskerettigheter til internasjonale organisasjoner, herunder bl.a deltakere i korttids- og langtidsobservasjon av valg i regi av OSSE og EU.
• Arbeide for at nasjonale myndigheter fremmer og respekterer forsamlings- og foreningsfriheten både ved lov og i praksis.
• Fremme respekt for forsamlings- og foreningsfriheten gjennom FN, andre internasjonale organisasjoner og samarbeidspartnere i det sivile samfunn.
• Støtte utforming av lovgivning og institusjoner som sikrer medienes uavhengighet, motvirker sensur og fremmer offentlighetens mulighet til innsyn.
• Bidra til å verne om og styrke rammebetingelser og handlingsrom for sivilt samfunn
• Arbeide for at kvinner gis likeverdig rett til politisk og økonomisk medbestemmelse, herunder likeverdig rett til å inngå avtaler, eie jord og arve.
• Bekjempe og forebygge korrupsjon blant folkevalgte, rettsvesenet, og i den offentlig administrasjonen.
• Arbeide for å spre kunnskap om menneskerettigheter, med særlig vekt på støtte til kunnskapsutvikling om menneskerettigheter for lærere og sentrale aktører innen justissektoren, sivilsamfunn og mediene