Norge og Europarådet

Norge var et av ti land som grunnla Europarådet 5. mai 1949, med et ønske om å fostre dialog og fred. Europa hadde akkurat trådt ut av andre verdenskrig, og behovet for internasjonalt samarbeid var tydelig. Europarådets parlamentarikerforsamling, som samler folkevalgte fra hele kontinentet, startet sitt arbeid allerede i august 1949 og regnes ofte som den eldste internasjonale parlamentariske forsamlingen i verden. I dag er Europarådet det fremste pan-europeiske forumet for regelverksutvikling og standardsetting innenfor menneskerettigheter, demokrati og rettsstat, og spiller en viktig rolle for å sikre etterlevelsen av disse internasjonale forpliktelsene. Etter at Russland ble ekskludert fra Europarådet i 2022, er alle europeiske land unntatt Russland, Belarus og Kosovo medlemmer. Heller ikke Vatikanstaten er medlem.

• Europarådets arbeid
• Slik fungerer Europarådet
• Øvrige organer i Europarådet
• Europarådets konvensjoner
• Europarådets rådgivende funksjoner
• Norsk støtte til Europarådet
• Norske prioriteringer i Europarådet 

Europarådets arbeid

Europarådets viktigste oppgave er å verne om og fremme menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper. I tillegg spiller Europarådet en viktig rolle for å sikre stabilitet og motvirke konflikter i Europa. Siden slutten av den kalde krigen har demokratibygging i Sentral- og Øst-Europa stått særlig sentralt.

Toppmøtet 16. og 17. mai 2023 i Reykjavik munnet ut i en toppmøteerklæring med hovedfokus på Ukraina, demokratisk undergraving og gjennomføring av dommer.

Europarådet arbeider hovedsakelig langs tre spor: standardsetting, overvåking og teknisk assistanse. Standardsetting inkluderer rettslig bindende internasjonale konvensjoner samt retningslinjer og anbefalinger til medlemslandene. Mer enn 200 konvensjoner og protokoller er fremforhandlet i regi av Europarådet. Det er i stor grad frivillig for Europarådets medlemsland å slutte seg til disse. Flere konvensjoner er også åpne for tilslutning fra land som ikke er medlem av Europarådet. Europarådet overvåker medlemslandenes oppfølging av sine forpliktelser i henhold til en rekke konvensjoner, og hvordan retningslinjer og anbefalinger fra Europarådets egne overvåkingsorgan gjennomføres. Europarådet tilbyr også teknisk assistanse til medlemsland for å bistå med gjennomføring av reformer, prosjekter og programmer knyttet til Europarådets standarder. Dette samordnes gjennom Europarådets generaldirektorat for samarbeidsaktiviteter (DPC), hovedsakelig ved å bistå nasjonale myndigheter med gjennomføring av konvensjoner, retningslinjer og anbefalinger. Europarådet arrangerer også jevnlig fagministerkonferanser, for å rette søkelys mot aktuelle problemstillinger.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) sikrer grunnleggende menneskerettigheter for alle borgere i Europarådets medlemsland, og har en helt særegen posisjon i Europa. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) står som en garantist for at medlemslandene etterlever sine forpliktelser i henhold til EMK.

Slik fungerer Europarådet

Europarådet har sitt hovedsete i Strasbourg, Frankrike. Organisasjonen ledes av generalsekretær Alain Berset, som innledet sitt mandat 18. september 2024. Norske Thorbjørn Jagland var generalsekretær fra 2009 til 2019. Europarådet har to hovedorganer:

• Ministerkomitéen består av utenriksministrene for alle 46 medlemsland, og møtes en gang i året. Utenriksministeren representerer Norge. I tillegg møtes utenriksministrenes stedfortredere, som består av medlemslandenes ambassadører i Strasbourg, normalt en gang i uken.

Det er rullerende formannskap i Europarådets ministerkomité og hvert formannskap har seks måneders varighet (land i alfabetisk rekkefølge). Norge hadde sist formannskapet fra mai til november 2004. Før en sak tas opp i Ministerkomitéen forberedes den som regel av én av syv ulike tematiske rapportørgrupper i Europarådet. I rapportørgruppene deltar representanter fra medlemslandenes faste representasjoner i Strasbourg.

• Parlamentarikerforsamlingen (Pace) består av 306 parlamentsmedlemmer fra alle 46 medlemsland, og et tilsvarende antall varamedlemmer (totalt 612). PACE-medlemmene møtes fire ganger i året i Strasbourg, og flere av Europarådets flaggskipsprosjekter har startet på initiativ fra PACE. PACE velger også Europarådets generalsekretær og EMDs dommere, og bidrar med valgobservatører ved nasjonale valg i Europarådets medlemsland. Stortingets PACE-delegasjon består av fem representanter og fem varamedlemmer.            

Øvrige organer i Europarådet

Europarådets generalsekretær leder organisasjonen og har dialog med medlemslandenes regjeringer og myndigheter. Nåværende generalsekretær er Alain Berset (Sveits). Generalsekretæren deltar jevnlig i de ukentlige møtene i Ministerkomitéen for dialog og informasjonsutveksling. Han leder også Europarådets sekretariat. Sekretariatet består av om lag 2000 medarbeidere som står for den daglige oppfølgingen av Europarådets arbeid og planlegging. Det er for øyeblikket rundt ti norske ansatte i Europarådet, inkludert i Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Kongressen for lokale og regionale myndigheter består av 306 medlemmer og 306 varamedlemmer som representerer lokale og regionale myndigheter i medlemslandene. Kongressen møtes to ganger i året. Den arbeider for å fremme lokalt og regionalt demokrati og selvstyre på grunnlag av Det europeiske charteret om lokalt selvstyre. Kongressen er også aktiv i valgobservasjon av lokal- og regionalvalg i Europarådets medlemsland. Den norske delegasjonen består av fem medlemmer. Nåværende delegasjonsleder er president for regionene, som utgjør ett av de to kamrene i Kongressen.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg dømmer i saker der Europarådets medlemsland blir innklaget for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). For at en sak skal bli behandlet av domstolen må klageren først ha uttømt alle nasjonale rettsmidler. EMDs dommer er bindende og må følges opp av landet som får avsagt en dom mot seg. Du kan lese mer om Norges forhold til EMD her.

Europarådets menneskerettskommissær ble etablert i 1999 som en institusjon med formål å spre kunnskap og respekt for menneskerettigheter i medlemslandene. Menneskerettskommissæren utfører arbeidet selvstendig og uten påvirkning fra medlemslandene, basert på sitt mandat. Den nåværende menneskerettskommissæren er Michael O' Flaherty, den femte menneskerettskommissæren i rekken. Den nåværende menneskerettskommissæren er Dunja Mijatović. Hun ble som første kvinne valgt til stillingen i januar 2018, og er den fjerde menneskerettskommissæren i rekken. Menneskerettskommissæren arbeider ikke med individuelle tilfeller av menneskerettsbrudd, men gjennomfører besøk i medlemslandene for å vurdere sentrale menneskerettsutfordringer, gir anbefalinger til myndigheter og driver informasjonsarbeid om menneskerettigheter. En av de største utfordringene for menneskerettskommissæren og andre overvåkingsmekanismer er tilgangen til geografiske områder i Europa preget av uløste konflikter.

Generalsekretærens spesialrepresentant for migrasjon og flyktninger skal etterse at alle medlemsstater respekterer menneskerettighetene til migranter og flyktninger. Han koordinerer også arbeidet med Europarådets handlingsplan for flykning- og migrantbarn. 

For å fostre samarbeid med sivilsamfunnsorganisasjoner har Europarådet etablert konferansen av internasjonale ikke-statlige organisasjoner (Ingo). Ingo fungerer som en samling av mer enn 300 internasjonale ikke-statlige organisasjoner, og deltar i flere av Europarådets beslutningsprosesser.

De europeiske ungdomssentrene er en del av Europarådets demokratisektor, og arbeider primært med å fostre demokratisk deltagelse av unge, trene unge ledere og mer generelt bistå Europarådets arbeid innenfor ungdomssektoren. De europeiske ungdomssentrene arbeider tett med europeiske sivilsamfunnsorganisasjoner for ungdommer, og har lokaler i Strasbourg og Budapest. Norge var en aktiv pådriver i opprettelsen av det første ungdomssenteret i Strasbourg i 1972. Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC) er et ressurssenter for opplæring i demokratisk medborgerskap, menneskerettigheter og interkulturell forståelse innenfor ungdomsarbeid og utdanning. EWC ble opprettet i fellesskap av Norge og Europarådet i 2008, og har hovedkontor i Oslo. EWC tilbyr sin ekspertise til alle Europarådets medlemsland.

Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgivning (Veneziakommisjonen) gir juridisk assistanse og rådgivning ved utforming av grunnlover, andre sentrale lover, valglover og –systemer i det enkelte medlemsland. Venezia-kommisjonen driver også rådgivning knyttet til reform av justissektoren i medlemslandene. Europarådets generalsekretær, nasjonale myndigheter, nasjonalforsamlinger, statsoverhoder og enkelte andre internasjonale organisasjoner og europarådsorganer kan be Venezia-kommisjonen om en uttalelse. Kommisjonens råd er ikke bindende, men tillegges betydelig vekt, og brukes også av EU. I tillegg til alle 46 europarådsland, har 15 andre land tilsluttet seg Veneziakommisjonen (alle verdensdeler unntatt Oseania). Medlemmene av kommisjonen er uavhengige juridiske eksperter, og Norge har to eksperter i kommisjonen.

Europarådets utviklingsbank ble opprettet i 1956. Den er den eneste finansielle institusjonen i Europa som har et utelukkende sosialt formål. De fleste av Europarådets medlemsstater, herunder Norge, er medeier og medlem av banken. Banken gir lån til prosjekter som fremmer sosial utjevning og økologisk bærekraft. Europarådets utviklingsbank har sitt sete i Paris.

Den europeiske farmakopé (EDQM) ble opprettet i 1963 som et europeisk direktorat for kvalitetskrav til legemidler. I dag fortsetter EDQM dette arbeidet gjennom etablering av fellesstandarder for produksjon og kvalitetskontroll av legemidler. Norge er også knyttet til Europarådets helsearbeid på en rekke andre områder.

Europarådets konvensjoner

Europarådets medlemsland har siden organisasjonens opprettelse fremforhandlet mer enn 200 konvensjoner innenfor menneskerettigheter, demokrati, rettssamarbeid og kriminalitetsbekjempelse, utdanning, sosiale og økonomiske spørsmål, kultur og helse. Den mest kjente av disse er Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Det er en forutsetning for medlemskap i Europarådet at landet er tilsluttet EMK. Mange av de viktigste konvensjonene har jevnlige statspartsmøter for å diskutere gjennomføring og oppfølging i medlemslandene. I slike statspartsmøter deltar alle land som har ratifisert konvensjonen.

Flere av Europarådets konvensjoner er også åpne for ratifisering av ikke-medlemmer. Mange land i Nord- og Sør-Amerika, Afrika, Europa og Asia har ratifisert flere av Europarådets konvensjoner eller har sluttet seg til ekspertorganer. Et eksempel er Budapest-konvensjonen om datakriminalitet og Europarådets anti-korrupsjonsgruppe, Greco.

Et utvalg av Europarådets øvrige overvåkings- og oppfølgingsmekanismer finnes her.

Europarådets rådgivingsarbeid

Europarådets generaldirektorat for samarbeidsaktiviteter (Directorate of Programme Coordination - DPC) følger en helhetlig strategi for prosjekter og programaktiviteter i flere av medlemslandene, og med land i Europarådets geografiske nærområder. DPC koordinerer Europarådets samarbeidsaktiviteter strategisk internt, forsikrer seg om en helhetlig strategisk gjennomføring av land/regionprosjekter og mobiliserer ressurser fra medlemslandene. DPC arbeider tett med EU gjennom en rekke fellesprosjekter.

Mange av Europarådets samarbeidsaktiviteter blir fulgt opp gjennom handlingsplaner på landnivå på landnivå, som beskriver organisasjonens prioriteringer for et bestemt land. Handlingsplanene fungerer som et hjelpemiddel for å bidra til at medlemslandene kan oppfylle sine forpliktelser iht. Europarådets standarder. Europarådet har handlingsplaner for en rekke av de østlige og sørøstlige medlemslandene.

Europarådet har i tillegg etablert partnerskapssamarbeid med en rekke land i Europas nærområder, spesielt i Nord-Afrika, Sentral-Asia og Midtøsten. Naboskapspolitikken skal bidra til å spre Europarådets verdier og standarder når det gjelder menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper i nærliggende land, og å støtte disse i demokrati- og rettsstatsreformer.

Norsk støtte til Europarådet

Alle medlemsland i Europarådet betaler pliktige medlemsbidrag. Norges andel utgjør ca. 1,8 prosent av Europarådets ordinære, årlige budsjett. Medlemslandenes pliktige bidrag er basert på befolkningstall og BNP.

Norge er en av Europarådets største bilaterale givere. De norske frivillige bidragene kanaliseres hovedsakelig gjennom en rammeavtale mellom Europarådet og Utenriksdepartementet. Andre departementer bidrar ofte økonomisk på sine fagområder. Norsk støtte har bl.a. gått til programsamarbeid i Øst-Europa, Vest-Balkan og Nord-Afrika.

I tillegg støtter Norge EMD, blant annet gjennom bidrag for effektivisering av domstolen og sekondering av jurister.

Norges faste delegasjon til Europarådet i Strasbourg ivaretar norske interesser i det løpende arbeidet i Ministerkomitéen, rapportørgruppene og andre fora. Delegasjonen jobber tett med departementene i Norge om norske prioriteringer i Europarådet. 

Norske prioriteringer i Europarådet

• Støtte opp under demokrati, rettsstatsprinsippenes etterlevelse og respekt for menneskerettighetene i Europa, som felles verdigrunnlag og som basis for fred i Europa.
• Sikre det europeiske menneskerettighetssystemet og styrke Den europeiske menneskerettsdomstolen, blant annet ved å øke domstolens kapasitet og arbeide for etterlevelse av dommer.
• Sikre Europarådets rolle som en pan-europeisk institusjon for dialog- og et normbasert multilateralt system, samt støtte Europarådets fulle tilgang til medlemslandenes territorium, herunder områder med uløste konflikter.
• Styrke samarbeidet med sivilsamfunn og menneskerettsforsvarere, og mer generelt fremme større åpenhet og bedre kommunikasjon om Europarådets arbeid.
• Styrke det strategiske samarbeidet mellom Norge og Europarådet gjennom bruken av den bilaterale rammeavtalen og relevante områder av EØS-midlene. 
• I tråd med norske utenrikspolitiske prioriteringer har Norge i Europarådet fokus på kvinners rettigheter og likestilling, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, sikkerhet for journalister og menneskerettsforsvarere, rettssikkerhet, minoritetsvern og anti-diskrimineringsarbeid samt oppfølging av FNs bærekraftmål.