Norges arbeid for kulturelle rettigheter

Kulturelle rettigheter omfatter bl.a. kunstnerisk ytringsfrihet, tilgang til kulturarv og verdensarv, tilgang til og deltakelse i kulturliv, samt beskyttelse av opphavsrett. Rettighetene er forankret i Menneskerettighetserklæringen og i Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I tillegg er Norge som statspart forpliktet til Unescos seks kulturkonvensjoner. De mest kjente av disse er Verdensarvkonvensjonen (1972) og Konvensjon om vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk (2005). Regjeringen prioriterer å fremme kunstnerisk ytringsfrihet og kulturarv.

Kunstnerisk ytringsfrihet

I deler av verden er kulturelle rettigheter og kunstnerisk ytringsfrihet under press. Enten det er politisk motivert eller med henvisning til tradisjon og religion, strammer ledere i mange land grepet om kunst og kultur for å øke kontrollen. Kunstneriske uttrykk og møteplasser for formidling begrenses på lik linje med ytrings- og forsamlingsfriheten. Både utøvere og publikum blir forhindret i å ta del i kulturlivet.

Kunst og kultur er viktige arenaer for nyskaping og kritisk tenkning. Ofte står kunstnere på barrikadene mot urettferdighet og undertrykkelse. Mange kunstnere er menneskerettighetsforsvarere og må anerkjennes for, og beskyttes som det. Forfølgelse, diskriminering og sensur rammer filmskapere, forfattere, musikere og andre kunstnere. Kvinnelige kunstnere og kunstnere med minoritetsbakgrunn, herunder LHBT+personer, rammes spesielt.

Norge prioriterer høyt å fremme ytringsfrihet, som inkluderer kunstnerisk frihet. Strategi for ytringsfrihet i utviklings- og utenrikspolitikken har spesielle tiltak rettet mot utsatte kunstnere. Vår største partner i arbeidet for kunstnerisk ytringsfrihet er Unesco. Vi samarbeider også med andre deler av FN-systemet og med sivilsamfunnsorganisasjoner.

Kulturarv og verdensarv

Tilgang til kulturarv er en menneskerett. -Det er umulig å skille et folks kulturarv fra folket selv og deres rettigheter, påpekte FNs spesialrapportør for kulturelle rettigheter (2015-21), Karima Bennoune. Materiell- og immateriell kulturarv er en del av menneskets og samfunnets minne som går videre til nye generasjoner. Gjennom den dokumenterte fortid kan vi forstå vår samtid, eksempelvis gjennom materiale fra arkiv, bibliotek og museum. Det kollektive minnet består også av overleverte ferdigheter gjennom immateriell kulturarv som dans og håndverk, mattradisjoner og ritualer. Kulturarv er viktig for folks identitetsdannelse og tilhørighet. Kulturarv kan også være en ressurs for andre menneskerettigheter - som tros- og livssynsfrihet, ytringsfrihet, i tillegg til økonomiske rettigheter, for eksempel knyttet til turisme.

I væpnet konflikt blir kulturminner ofte mål som angripes og ødelegges med overlegg, bl.a. for å bryte ned identitetsfølelse og utholdenhet hos folket som angripes. Arkiver og museer plyndres og uerstattelige kulturgjenstander omsettes ulovlig, ofte gjennom kriminelle nettverk koplet til menneskehandel og narkotika. Norge jobber for å forhindre dette gjennom samarbeidet med Unesco.

For at et område skal regnes som verdensarv, må det representere et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø som forteller noe om jordens eller menneskehetens historie. Unescos verdensarvkonvensjon (1972) slår fast at statspartene har et felles moralsk og økonomisk ansvar for å bevare verdensarven for fremtiden. Unescos verdensarvliste hører til denne avtalen. Verdensarvskomitéen, Unescos World Heritage Committee, forvalter Verdensarvlisten og det tilhørende verdensarvfondet. Afrikansk naturarv og kulturarv er underrepresentert på verdensarvlisten og er sårbar med hensyn til press og forvaltningskapasitet. Norge prioriterer derfor å beskytte Afrikas verdensarv.

Våre innsatsområder

• Støtte Unescos programmer og fond som skal styrke kunstnerisk ytringsfrihet.
• Beskytte utsatte kunstnere og kulturarbeidere, spesielt gjennom residensordninger og fribynettverk.
• Støtte arbeid for å styrke kunstneres og kulturarbeideres vilkår, bl.a. gjennom Unescos Aschberg Programme.
• Benytte FNs menneskerettighetsråds landgjennomganger (universell periodisk gjennomgang – UPR) til å gi anbefalinger knyttet til gjennomføringen av kulturelle rettigheter.
• Støtte Unescos World Heritage Centres arbeid for å styrke og verne kultur- og naturarv, med særlig prioritet til naturarv.

• Støtte African World Heritage Funds arbeid med å verne og styrke verdensarv i Afrika.
• Beskytte og bevare kultur- og naturarv som er i fare eller under ødeleggelse, gjennom Unescos Heritage Emergency Fund. Fondets eksperter kan rykke ut ved naturkatastrofer eller krig/konflikt. Fondet har også tiltak for å stoppe illegal omsetting av stjålne kulturgjenstander.

 

Relatert

• Strategi for ytringsfrihet i utenriks- og utviklingspolitikken
• Konvensjon om vern av verdens kultur- og naturarv (unesco.org) (1972)
• Konvensjon for vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk (unesco.org) (2005)
• Konvensjon om vern av immateriell kulturarv (unesco.org) (2003)
• Konvensjon for vern av kultur i krig og konflikt (unesco.org) (1954)
• Konvensjon om tiltak for å forby og forhindre ulovlig import og eksport av kulturgjenstander, samt ulovlig overføring av eiendomsrett (unesco.org) (1970)
• Konvensjon om vern av kulturarv under vann (unesco.org) (2001)