Menneskerettighetsforsvarere

Menneskerettighetsforsvarere er personer eller grupper som arbeider for å styrke vernet og gjennomføringen av menneskerettighetene, uten bruk av vold eller våpenmakt. Menneskerettighetsforsvarere forsvarer andres rettigheter og er ofte talspersoner for sårbare og marginaliserte grupper eller for mennesker som ikke har mulighet til å forsvare seg selv. De representerer i mange tilfeller lokale krefter som arbeider for endringer i sitt nærmiljø.

Menneskerettighetsforsvareres innsats er uvurderlig for realisering av menneskerettighetene og kan være avgjørende for utvikling av rettsstat og demokrati. De arbeider for sivile og politiske så vel som økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Disse personene og organisasjonene gjør et svært viktig arbeid med å dokumentere og påpeke brudd på statenes plikt til å fremme og respektere menneskerettighetene.

Å kjempe for menneskerettighetene kan være utfordrende og risikofylt, særlig i eget land. Mange lands myndigheter oppfatter menneskerettighetsforsvareres arbeid som en trussel mot etablerte maktstrukturer. I noen land anklages menneskerettighetsforsvarere også for å stå i veien for økonomisk vekst og utvikling, som følge av engasjement knyttet til næringsvirksomhet, infrastrukturutvikling og miljø.  

FN har under Norges ledelse i flere sammenhenger uttrykt sterk bekymring for at menneskerettighetsforsvarere i økende grad blir utsatt for trusler, stigmatisering, intimidering, represalier, vold og drap, og for manglende straffeforfølgelse av de ansvarlige. FNs spesialrapportør fremhever særlig trusler rettet mot spesielt utsatte menneskerettighetsforsvarere, herunder mennesker og organisasjoner som arbeider med kvinners rettigheter, lesbiske, homofile, bifile trans- og interkjønnpersoners (LHBTI) rettigheter, urfolks rettigheter, menneskerettighetsspørsmål knyttet til miljø, landrettigheter og utnyttelse av naturressurser, og menneskerettighetsforsvarere som arbeider i konflikt- og post-konflikt-situasjoner.

Norske myndigheter støtter opp om menneskerettighetsforsvarere og deres arbeid gjennom direkte kontakt, økonomisk støtte, dialog med aktuelle lands myndigheter og arbeid i organisasjoner som FN, Europarådet og OSSE, og gjennom godt samarbeid og nær kontakt med sivilt samfunn. Norge spiller en ledende rolle og arbeider sammen med partnere i ulike regioner for å motvirke det økte presset mot menneskerettighetsforsvarere.

Norges innsats for menneskerettsforsvarere i FN

Norges har i mange år prioritert støtte til menneskerettighetsforsvarere i FN. Norge ledet arbeidsgruppen som utarbeidet FN-erklæringen om menneskerettighetsforsvarere i 1998. Etter et norsk initiativ opprettet FN i 2000 et mandat for en spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere. Dette vervet innehas for tiden av Mary Lawlor fra Irland.

Norge leder forhandlingene i FN om beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere. Både i FNs menneskerettighetsråd og i FNs generalforsamling er dette et krevende landskap ettersom FNs medlemsland har ulike syn på menneskerettighetsforsvareres rolle i samfunnet. Likevel har både FNs generalforsamling og FNs menneskerettighetsråd den senere tid vedtatt tydelige resolusjoner ved konsensus. Følgende resolusjoner ansees særlig viktige:

• Kvinnelige menneskerettighetsforsvarere ble for første gang anerkjent gjennom et historisk vedtak i generalforsamlingen i 2013.
• I 2016 vedtok FNs menneskerettighetsråd en egen resolusjon om forsvarere for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
• FNs menneskerettighetsråds vedtak i mars 2019 om miljøforsvarere er det første i sitt slag i det internasjonale samfunn. Her anerkjennes den nære sammenhengen mellom menneskerettigheter og miljø, og miljøforsvareres viktige bidrag til bærekraftig utvikling innenfor rammen av FNs bærekraftsagenda (Agenda 2030).
• FNs generalforsamling fattet høsten 2019 et omfattende et omfattende vedtak, der FNs medlemsland i klare ordelag blant annet bes om å styrke beskyttelsen av menneskerettighetsforsvarere, inkludert mot angrep på nett og gjennom sosiale medier, og ved opprettelse av særskilte beskyttelsesmekanismer om nødvendig.

Ansvaret for å fremme og beskytte menneskerettighetsforsvarere faller på nasjonale myndigheter som en del av deres internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Samtidig viser vedtakene i FN at andre aktører også har en viktig rolle å spille, inkludert FN selv slik det kommer fram av rapporten fra FNs generalsekretær i forbindelse med Menneskerettighetsforsvarererklæringens 20-årsmakering i 2018. Økt oppmerksomhet rettes også mot næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene, i tråd med FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv.

Norges innsats for menneskerettsforsvarere regionalt

Europarådet jobber konkret og langsiktig med å bedre den generelle situasjonen for menneskerettighetsforsvarere. Særlig fremheves situasjonen for personer som utsettes for represalier på grunn av sitt arbeid med menneskerettigheter. Som virkemiddel er menneskerettighetskommissærens arbeid i medlemsstatene i en særstilling. Det ligger utenfor kommissærens mandat å ta opp konkrete enkeltsaker, men hennes landbesøk og rapporter fokuserer jevnlig på den generelle situasjonen for menneskerettighetsforsvarere. I Europarådets ministerkomité drøftes både generelle forhold, og situasjonen til konkrete menneskerettsforsvarere på ukentlig basis. Gjennom Europarådets plattform for journalisters sikkerhet har menneskerettsforsvarere på ytringsfrihetsfeltet fått en arena hvor de kan synliggjøre trusler mot uavhengig journalistikk og journalisters sikkerhet.

Norge benytter Europarådet aktivt til å drøfte situasjonen for menneskerettighetsforsvarere i medlemsstatene. Europarådets ministerkomite er et velegnet forum for dette. Ambassadene som dekker europarådslandene bør ha en åpen dialog med europarådsdelegasjonen om situasjonen til menneskerettsforsvarere i den enkelte medlemsstat. Norge er en pådriver for å løfte oppmerksomheten om menneskerettsforsvarere og har de siste årene bidratt til å styrke Europarådets arbeid  også på dette området. Sammen med likesinnede stater er Norge aktivt engasjert i situasjonen til en rekke menneskerettighetsforsvarere i europarådsstatene.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europe (OSSE) er en viktig arena for normutvikling og samarbeid om beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere regionalt. OSSE anerkjente tidlig menneskets rett til å hjelpe andre forsvare menneskerettighetene sine, og til å søke og motta hjelp fra andre til dette. OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) har utviklet en egen veileder (Guidelines on the Protection of Human Rights Defenders) for menneskerettighetsforsvarere, som slår fast at forsvarere spiller en avgjørende rolle i demokratiske samfunn og at det er nødvendig å beskytte de som forsvarer andres rettigheter med fredelige midler. Norge tar opp situasjonen for menneskerettighetsforsvarere i Norges innlegg i OSSE jevnlig,

Å støtte menneskerettighetsforsvarere er en prioritering for EU (EU support for human rigths defenders aorund the world), som anser forsvarere som viktige allierte i arbeidet for demokrati og menneskerettigheter. EU har egne retningslinjer for hvordan fremme og beskytte menneskerettighetsforsvarere. Gjennom Det europeiske instrument for demokrati og menneskerettigheter (EIDHR) støtter EU tiltak (inkludert hastetiltak) som beskytter menneskerettighetsforsvarere. EIDHR støtter blant annet prosjekter som tilbyr rettshjelp til forsvarere og støtter deres familier. Norsk utenrikstjeneste samarbeider med EU både på landnivå og i internasjonale fora i saker og prosesser knyttet til menneskerettighetsforsvarere.

Norges innsats for menneskerettsforsvarere på landnivå

Menneskerettighetsforsvareres situasjon tas opp med andre lands myndigheter gjennom uformell dialog, formelle konsultasjoner og gjennom konkrete anbefalinger i forbindelse med landhøringer i FNs menneskerettighetsråd (UPR). Regjeringen oppfordrer myndigheter i andre land til å offentlig anerkjenne menneskerettighetsforsvareres rolle og arbeid, sikre at nasjonal lovgiving er i samsvar med internasjonale forpliktelser og ikke hindre menneskerettighetsforsvarere i å utføre sitt arbeid.

Formelle forespørsler, offisielle møter med myndighetene, offisiell protest (démarche) og offentlige uttalelser kan være aktuelle virkemidler dersom uformell dialog ikke fører frem. Menneskerettighetsforsvareres situasjon inngår også gjerne i Norges menneskerettighetsdialoger.

Utenriksstasjonene har en avgjørende rolle i gjennomføringen av Norges menneskerettighetspolitikk på landnivå. Utenriksstasjonene oppfordres til regelmessig og direkte kontakt med forsvarere. Videre kan stasjonene observere rettssaker, utføre fengselsbesøk og besøk i husarrest, og synliggjøre og anerkjenne menneskerettighetsforsvareres arbeid i media. I noen situasjoner kan det også være hensiktsmessig å gi økonomisk støtte til forsvarere og deres arbeid, eller å bidra til å dekke akutte beskyttelsesbehov.

• Veileder for hvordan Utenriksdepartementet og utenriksstasjonen skal arbeide for å støtte menneskerettsforsvarere

I Frihet, makt og muligheter – handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken 2016-2020  er delmål 2.3. at «kvinner skal ha trygghet og kapasitet til å arbeide for menneskerettigheter». Norge skal arbeide for å sikre oppfølging på landnivå av vedtak i FN om beskyttelse av kvinnelige menneskerettighetsforsvarere (for eksempel FN-resolusjonen om kvinnelige menneskerettighetsforsvarere fra 2013), støtte organisasjoner som arbeider for å beskytte og bygge kapasitet hos kvinnelige forsvarere, og fremme og beskytte kvinnelige menneskerettighetsforsvarere i tråd med Utenriksdepartementets veileder på området.  

Prioriterte innsatsområder:

• Videreføre en ledende rolle i FNs forhandlinger for beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere og intensivere arbeidet for gjennomføring av de vedtak som FNs generalforsamling og FNs menneskerettighetsråd har gjort.
• Støtte nasjonale og internasjonale initiativer og andre ordninger for beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, herunder kvinnelige menneskerettighetsforsvarere og miljøforsvarere.
• Holde en tett dialog med organisasjoner som arbeider med beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere om hvordan man best kan håndtere det økte presset mot dem.