Urfolks menneskerettigheter
Artikkel | Sist oppdatert: 19.03.2025 | Utenriksdepartementet
Arbeidet med å fremme urfolks rettigheter internasjonalt er en viktig del av norsk menneskerettighetspolitikk.
Urfolksspørsmål står sentralt på FNs dagsorden. Viktige milepæler i det internasjonale arbeidet for urfolksspørsmål er opprettelsen av FNs permanente forum for urfolksspørsmål og utnevnelsen av FNs første spesialrapportør for urfolksspørsmål i 2001, vedtaket av FNs urfolkserklæring i 2007 samt opprettelsen av Ekspertmekanismen for urfolks rettigheter under FNs menneskerettighetsråd i 2008.
I tillegg har ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge var det første landet til å ratifisere i 1990, viktige bestemmelser om urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin kultur og til å bli konsultert i saker som vedrører dem. Konvensjonen har videre bestemmelser om blant annet landrettigheter, sysselsetting og arbeidsliv, opplæring, trygd og helse.
Verdenskonferansen for urfolk vedtok enstemmig i september 2014 et ambisiøst sluttdokument der statene forplikter seg til å arbeide for å fremme urfolks rettigheter. Videre oppfølging for å styrke urfolks deltagelse i FN-fora er basert på egne resolusjoner i Generalforsamlingen og i Menneskerettighetsrådet. Norge deltar aktivt i dette arbeidet.
På tross av disse relativt positive utviklingstrekkene i internasjonale fora lever mange urfolk fortsatt under svært vanskelige forhold. I mange land er urfolk i stor grad ekskludert fra det politiske, økonomiske og kulturelle liv, og urfolk kommer dårligere ut enn andre befolkningsgrupper på mange levekårsindikatorer, for eksempel helse og utdanning. Urfolk er også spesielt utsatt for vold og drap som følge av sitt arbeid for menneskerettigheter knyttet til miljø, landrettigheter og utnyttelse av naturressurser. Samtidig er urfolk spesielt sårbare for virkningene av globale klimaendringer og det økende presset på verdens naturressurser.
Urfolksperspektivet gjør seg særlig gjeldende i nordområdepolitikken, klima- og skogsatsingen og i arbeidet med menneskerettigheter og næringsliv.
Prioriterte innsatsområder:
- Være en pådriver i det internasjonale arbeidet for fremme av urfolks rettigheter gjennom å arbeide for at FNs urfolkserklæring og ILO-konvensjon nr. 169 får økt tilslutning og følges opp i praksis.
- Arbeide for at urfolk får delta i beslutningsprosesser som angår dem både på nasjonalt og internasjonalt nivå.
Følgende veiledere foreligger:
- Veileder for vårt arbeid for å fremme urfolks rettigheter
- Engelsk versjon
- Spansk versjon - Retningslinjer om Sametingets internasjonale deltakelse i FN-systemet
Eksterne lenker: