Ansvarlig næringsliv: Forventninger og retningslinjer
Artikkel | Sist oppdatert: 25.10.2019 | Utenriksdepartementet
Regjeringen forventer at norske selskaper med internasjonalt virksomhet kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Dette innebærer bl.a. at de gjør aktsomhetsvurderinger.
OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv er nå anerkjent som et ledende internasjonalt verktøy for å hjelpe bedriftene i å kartlegge risiko for negativ effekt og skade forårsaket av egen virksomhet, av aktører i leverandørkjeden eller av forretningsforbindelser. Norge har spilt en aktiv rolle i utarbeidelse av veilederen, og Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv har laget et praktisk innføringsdokument til OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger. Regjeringen oppfordrer alle næringslivsaktører og berørte parter, særlig partene i arbeidslivet, til å bruke veilederen aktivt, og til å vurdere aktuelle tiltak for deres virksomhet.
Bruk av anerkjente internasjonale retningslinjer bidrar til å harmonisere respekt for menneskerettigheter og miljø på tvers av landegrenser. Listen under er ikke uttømmende, men illustrerer mangfoldet av initiativ som kan hjelpe næringslivsaktører med å systematisere sitt arbeid med ansvarlig næringsliv. Norge støtter økonomisk og/eller politisk organer og retningslinjer som nevnes nedenfor.
Overordnede retningslinjer
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP)
I 2011 vedtok FNs menneskerettighetskommisjon enstemmig veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Prinsippene gir anbefalinger både til stater og næringslivsaktører om hvordan de skal beskytte og respektere menneskerettigheter og gi enklere tilgang til erstatning, dersom urett har funnet sted. FNs veiledende prinsipper er innarbeidet i bl.a. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og er i tråd med og utfyller forventningene til respekt for menneskerettigheter i Global Compact. Norge er blant landene som har utarbeidet en nasjonal handlingsplan for implementering av prinsippene.
Menneskerettighetsparagrafene i de ti prinsippene til FNs Global Compact er på denne måten blitt konkretisert. Norge er pådriver i og utenfor FN for at disse prinsippene faktisk skal være veiledende og få anvendelse. Dette har gitt flere utslag. Hos høykommissæren for menneskerettigheter er det etablert en arbeidsgruppe av fem internasjonale eksperter, som bidrar til å tolke og henlede oppmerksomhet mot disse prinsippene. Som ledd i sitt arbeid arrangerer arbeidsgruppen et årlig Globalt Forum for næringsliv og menneskerettigheter, som er blitt til en viktig arena for drøfting og erfaringsutveksling, med over 2500 deltakere fra næringsliv, akademia, myndigheter og sivilt samfunn.
UN Guiding Principles Reporting Framwork
UN Guiding Principles Reporting Framework er et verktøy som bidrar til så vel egenevaluering av selskapers respekt for menneskerettigheter som til investorer og andres vurdering av kvaliteten i evalueringen. Verktøyet er utviklet av Shift for å hjelpe bedrifter til å arbeide systematisk med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.
- FNs spesialrepresentant for næringsliv og menneskerettigheter
- FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper er anbefalinger til næringsliv, som opererer i eller fra OECD land. Norske myndigheter forventer at selskap kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer. Land i OECD og øvrige land som har sluttet seg til OECDs erklæring om internasjonale investeringer og flernasjonale selskaper, er forpliktet til å opprette nasjonale kontaktpunkt og til å gjøre retningslinjene kjent. Det norske Kontaktpunktet arbeider for å fremme retningslinjene i Norge. Gjennom kontaktpunktene kan selskaper som opererer i eller fra tilsluttende land, klages inn for manglende etterlevelse av retningslinjene. Kontaktpunktet er ingen juridisk instans, men tilbyr dialog og mekling.
OECDs retningslinjer ble oppdatert i 2011 med inkludering av menneskerettighetshensyn nedfelt i FNs veiledende prinsipper (UNGP). Menneskerettighetsbrudd utgjør nå den største kategori saker blant de over 400 klagesaker, som Kontaktpunktene i OECD-landene har hatt til behandling.
OECDs sektorveiledere
OECD har utarbeidet sektorveiledere, som gir konkrete og praktiske råd tilpasset ulike bransjer. Veilederne belyser konkrete problemstillinger for ansvarlig næringsliv i ulike bransjer. Fokus er på hvordan bedrifter kan bruke sin påvirkning for å fremme ansvarlige leverandørkjeder.
OECD-veilederne er utarbeidet i samarbeid med sentrale næringslivsaktører innen hver bransje. Veilederne legger vekt på interessentdialog og har et særlig kjønnsperspektiv. Kontaktpunktet arbeider for å gjøre veilederne bedre kjent på seminarer og kurs.
Veilederne omfatter ansvarlige leverandørkjeder for konfliktmineraler, for utvinningsindustri – med særlig fokus på interessentdialog, for matvare- og landbrukssektoren, for finansnæringen (institusjonelle investorer) og for tekstil- og skoindustrien.
Om metoden aktsomhetsvurderinger:
Selskaper forventes å utføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge risiko for at en virksomhet bidrar til eller forårsaker skade på mennesker, samfunn og miljø, både i eget selskap, i verdikjeden eller via forretningsforbindelser. Der slike skader oppdages, skal selskapet stanse, forebygge eller avbøte, sørge for å gjenopprette der det er påkrevd, og rapportere om dette arbeidet. Metoden er internasjonalt anerkjent. Den skal bistå bedrifter til å opptre ansvarlig gjennom å kartlegge risiko for negativ påvirkning og skade forårsaket av egen virksomhet, av aktører i leverandørkjeden eller av forretningsforbindelser.
Norges Kontaktpunkt har utarbeidet en kort innføring på norsk i OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv, i samarbeid med relevante aktører. Innføringen er et nyttig verktøy for selskapers arbeid med aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv.
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
- Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv
- Alle OECD-land er forpliktet til å opprette et nasjonalt kontaktpunkt. Det finnes 48 nasjonale kontaktpunkt. Kontaktpunktet er et faglig upartisk og rådgivende organ med fire ekspertmedlemmer. Kontaktpunktet skal bidra til å gjøre OECDs retningslinjer kjent og behandle klager ved påstand om at bedrifter ikke har etterlevd OECDs retningslinjer. Målet er å oppnå enighet mellom partene gjennom dialog og mekling. Medlemmene i Kontaktpunktet utnevnes av Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, basert på forslag fra henholdsvis NHO, LO og sivilsamfunnet ved ForUM.
FNs Global Compact
Da Kofi Annan tok initiativ til opprettelsen av FNs Global Compact, sa han:
«Fremtidsrettede selskaper trenger ikke vente på myndighetenes regulereringer for å gjøre det som er riktig».
FNs Global Compact (UNGC) baserer seg på ti prinsipper knyttet til menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti-korrupsjon. Gjennom deltakelse i Global Compact får bedrifter tilgang til kunnskap og hjelpemidler som er nyttige i arbeidet med å fremme samfunnsansvar. Det forventes at tilsluttede selskaper etterlever prinsippene i sin virksomhet, deler sine erfaringer og rapporterer om fremgang i arbeidet med å sette dem ut i live.
Norge støtter UNGC som nå har deltakelse av nærmere 10.000 selskaper. Mange av disse er aktive gjennom lokale nettverk av UNGC i over 100 land. I september i 2018 etablerte NHO et lokalt nettverk bestående av over 150 norske bedrifter, som per i dag har signert på at de vil følge Global Compacts ti prinsipper. Dette er en tydelig bekreftelse på at FNs bærekraftmål og Global Compact-prinsippene er høyt prioritert i norsk næringsliv.
UNGC er en engasjert pådriver for næringslivets bidrag til å nå de globale bærekraftsmålene (Agenda 2030). Sammen med GRI arbeider UNGC for å styrke kvaliteten på den årlige rapporteringen fra deltakende selskap og for å gjøre rapporteringen mer helhetlig mht. bærekraft og samfunnsansvar, inkludert respekt for menneskerettigheter. Global Compact arbeider kontinuerlig for å styrke de lokale nettverkene og for å styrke FNs egen implementering av de ti prinsippene.
FNs Global Compact har opprettet en egen plattform for bærekraftige havnæringer «Action Platform on Ocean». Norge var først ute med støtte, og plattformen ledes av nordmannen Sturla Henriksen fra Norges Rederiforbund. Plattformen skal mobilisere næringslivet til å ta sin del av ansvaret for at bærekraftsmålet for hav blir nådd.
FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UNPRI)
FNs PRI er et verktøy rettet mot investorer. I samråd med representanter fra finansnæringen, myndigheter, det sivile samfunn og kunnskapsmiljøet har representanter for verdens ledende investorer utarbeidet seks prinsipper for ansvarlige investeringer. Prinsippene danner et rammeverk som reflekterer kjerneverdien til store investorer med langsiktig investeringshorisont og ofte betydelig diversifiserte porteføljer.
The Equator Principles (EP)
Equator Principles er et sett frivillige retningslinjer for prosjektfinansiering. Institusjoner som anvender prinsippene erklærer at de kun finansierer prosjekter, som skal gjennomføres på en sosial og miljømessig ansvarlig måte. I henhold til rammeverket forplikter bankene seg til å kreve miljøkonsekvensanalyser, offentlige høringer og generell prosjektledelse, som er i tråd med ulike minstestandarder innenfor miljø, menneskerettigheter og arbeidsvilkår. Prinsippene er besluttet oppdatert, og de vil ventelig bli gjort gjeldende også i OECD-land.
IFC Performance Standards on Environmental and Social Sustainability
IFC Performance Standards er et knippe med retningslinjer utarbeidet av Verdensbanken til prosjekter de finansierer. De ble sist oppdatert i 2012 og er sammen med Equator Principles internasjonalt anerkjente retningslinjer for å sikre at prosjekter gjennomføres på en sosial og miljømessig ansvarlig måte. De åtte standardene dekker: Håndtering av sosial og miljømessig risiko, arbeidsforhold, ressurseffektivitet og tiltak for å redusere forurensing, helse, miljø og sikkerhet i lokalsamfunn, beslag av land og ufrivillig flytting av folk, bevaring av biologisk mangfold samt bærekraftig håndtering av levende naturressurser, urfolk og kulturarv.
Særlig om konflikt- og sårbare områder
OECDs veiledning om aktsomhet for ansvarlig handel med mineraler fra konfliktrammede og høyrisikoområder
OECDs veiledning (The OECD Due Diligence Guidance for Responsible Supply Chains of Minerals from Conflict-Affected and High-Risk Areas) gir detaljerte anbefalinger for å hjelpe selskaper med å respektere menneskerettighetene og unngå å medvirke til konflikt gjennom innkjøp av mineraler.
OECDs retningslinjer for Helping Prevent Violent Conflict
Retningslinjene viser blant annet hvordan næringslivet kan spille en viktig rolle i konfliktområder, og at det kan være i bedriftens interesse å støtte opp om tiltak som kan forbygge, løse eller unngå å forverre konflikter.
OECD - Risk awareness Tool for Multinational Enterprises in Weak Governance Zones
Risk Awareness Tool er et spørsmålsbasert verktøy, som viser hvordan OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper kan anvendes i områder med svakt styresett. Verktøyet kan hjelpe bedrifter med å vurdere og håndtere risiko og dilemmaer de møter i slike områder.
Røde flagg – risiko for strafferettslig ansvar
Forskningsstiftelsen Fafo og International Alert har utviklet verktøyet Red Flags, som informerer selskaper om hvilken risiko de løper for å pådra seg strafferettslig ansvar i områder med høy risiko for krig og voldshandlinger. Red flags beskriver ni aktiviteter som bør få selskaper til å reagere. Disse ”røde flaggene” er advarsler til selskaper om at deres adferd bør endres for å unngå strafferettslig ansvar. Les mer (pdf).
Kimberly-prosessen
Kimberley-prosessen er et internasjonalt initiativ etablert i 2000 for å bryte forbindelsen mellom handel med rådiamanter og væpnede konflikter. Norge har støttet prosessen siden 2001 og har implementert en sertifiseringsordning i norsk rett ved den såkalte Kimberly-forskriften av februar 2004. Land som er tilsluttet Kimberly-prosessen skal gjennomføre en intern kontroll for å sikre at prosessens krav følges.
Menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter
Regjeringen viser til at offentlige myndigheter har et ansvar for å ivareta menneskerettigheter, og at staten er bundet av flere internasjonale konvensjoner som forplikter Norge til å beskytte menneskerettighetene. Næringslivet forventes å respektere menneskerettighetene. Regjeringen legger til grunn at norske selskaper er godt kjent med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.
ILOs åtte kjernekonvensjoner står sentralt og regnes som grunnleggende innen arbeidslivet. Kjernekonvensjonene omfatter grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, herunder retten til å organisere seg og retten til kollektive forhandlinger, eliminasjon av alle former for tvangs- og slavearbeid, og diskriminering i arbeidslivet, samt avskaffelse av barnearbeid. Det er ILOs medlemsstater som er folkerettslig forpliktet til å etterleve kjernekonvensjonene. De regnes som en del av menneskerettighetene og er omfattet av UNGP.
Det norske arbeidsmarkedet er generelt sett godt regulert, og det er utstrakt samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. I mange av de landene selskapene har virksomhet, eller har forretningspartnere og leverandører, er det ikke slik. Norske selskaper kan bidra til å utvikle arbeidstakeres rettigheter i andre land gjennom å sette standarder, som er beste praksis i de enkelte land.
ILOs trepartserklæring om flernasjonale selskaper sosiale ansvar
ILO trepartserklæring om flernasjonale selskapers sosiale ansvar ble vedtatt i 1977 og revidert i 2018. I henhold til ILO er trepartserklæringen det eneste settet av globale retningslinjer for strategi og praksis for næringsvirksomhet, som myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner er enige om. I revidert mandat for Norges Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv slås det fast at Kontaktpunktet også skal behandle klager relatert til ILOs trepartseklæring.
ILO helpdesk for næringslivet
ILO har en helpdesk for næringslivsaktører og andre, som har spørsmål knyttet til å opptre i tråd med ILOs kjernekonvensjoner og andre arbeidsstandarder i praksis.
Voluntary Principles on Security and Human Rights
Overgrep begått av sikkerhetsstyrker som beskytter bedrifter, har i flere tilfeller ligget til grunn for kritikk som er reist mot bedrifter som opererer i konfliktområder. Voluntary Principles on Security and Human Rights er et partnerskapsinitiativ innenfor utvinningsindustrien med prinsipper utarbeidet av myndigheter, selskaper og sivilt samfunn. Norge sluttet seg til prinsippene i 2002 etter at de først ble etablert av Storbritannia og USA i 2000.
Voluntary Principles Initiative legger opp til å utvide anvendelsesområdet til å omfatte sikkerhetsaspekter ved utnyttelse av naturressurser
SA 8000
SA 8000 er en standard utviklet av Social Accountability International (SAI) for å sertifisere utøvelse av samfunnsansvar på ni områder: barnearbeid, tvangsarbeid, helse og sikkerhet, organisasjonsfrihet, diskriminering, disiplinær praksis, arbeidstid, lønn og ledelse. Den er blant annet basert på flere eksisterende menneskerettighetsstandarder inklusive FNs menneskerettighetserklæring, FNs barnekonvensjoner og ILO-konvensjonene.
ISO 26000
Samfunnsansvar - ISO 26000
ISO, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, har utarbeidet en internasjonal standard for samfunnsansvar, ISO 26000. Standarden er utgitt som Norsk Standard, NS-ISO 26000, og Standard Norge har utgitt den både på norsk og engelsk. I tillegg til standarden finnes det også en egen veiviser til NS-ISO 26000.
Global Reporting Initiative
Global Reporting Initiative (GRI) er en uavhengig organisasjon, som siden 1999 har arbeidet for å forbedre og standardisere bedrifters samfunnsansvarsrapportering. Den nyeste versjonen av rapporteringsverktøyet kalles GRI Standards, som beskriver hvordan man finner temaer bedriften bør rapportere på, indikatorer som kan/må benytte og hvordan bedriftens arbeid med samfunnsansvar skal beskrives. GRI er kun en rapporterings standard og en ser i dag en bevegelse mot en integrert rapporteringsmodell.
Det finnes mange initiativ som søker å samle og utvikle indikatorer for bedre å kunne måle næringslivets bidrag til bærekraftig utvikling. Et initiativ i denne retning:
Samfunnsansvar eller ansvarlig næringsliv?
Begrepet samfunnsansvar (på engelsk Corporate Social Responsibility» - CSR), er i økende grad erstattet av begrepet ansvarlig næringsliv (Responsible business conduct – RBC). Samfunnsansvar har blitt mer assosiert med en form for veldedighet; en tilleggsutgift næringslivet tar på seg for å oppnå tillit og gunst hos investorer, lokalsamfunn og ansatte. OECD bruker gjennomgående «Responsible Business Conduct» (RBC) da alle beslutninger en næringsvirksomhet tar mht. lokalisering, arbeidsstokk, produkt, teknologi, råvarer, valg av leverandører, investorer, osv. har en virkning på forhold både innenfor og utenfor bedriften.
En bedrift kan ha positiv påvirkning på et samfunn, gjennom å skape verdier, arbeidsplasser og samfunnsnyttige produkter og tjenester. Men, en bedrift kan også gjennom sitt virke bidra til negativ påvirkning på samfunn, arbeidstakere, miljø og forbrukere.
Det å opptre som en ansvarlig bedrift er på én side en selvfølge, på den andre siden en stor utfordring. Særlig er det utfordrende å vite hvilket ansvar man har for virksomheten til forretningsforbindelser og aktører i leverandørkjeden.
Ansvarlig næringsliv – Responsible Business Conduct – som i økende grad benyttes internasjonalt, er mer forpliktende og viser i større grad til en integrert del av næringslivets virke og tiltak for å forbygge og håndtere negativ effekt på mennesker, samfunn og miljø, gjennom aktsomhetsvurderinger.
Klima og miljø
Næringslivets miljømessige samfunnsansvar innebærer at hensynet til miljø og ressursbruk er integrert i selskapenes økonomiske beslutninger. I tillegg til å etterleve nasjonale og internasjonale miljøkrav bør selskapene ta offensive grep for å redusere sin negative miljøpåvirkning ut over det som følger av slike krav. Dette kan bidra til kostnadsreduksjoner, bedre strategiske utgangspunkt for virksomheten på lang sikt og nye markedsmuligheter.
Næringslivet kan bidra til å redusere miljøbelastninger gjennom mer miljøvennlig og ressurseffektiv drift i egen virksomhet. Selskaper kan også utvikle prosesser eller teknologier for å anvende knappe ressurser mer effektivt og redusere klimagassutslipp. Også høye miljøstandarder hos leverandører og i verdikjeden står sentralt mht. å fremme et miljømessig samfunnsansvar. Dette gjelder for alle selskaper, uavhengig av eierskap.
Behovet for effektive tiltak for å forebygge klimaendringer har økt da de trengs for å nå togradersmålet nedfelt i Paris-erklæringen. Dette ventes å påføre det internasjonale klimaregimet, som næringslivet står overfor, betydelige endringer. De vil kunne ha stor betydning for mange bedrifter, både i form av utfordringer og ikke minst nye muligheter.
Carbon Disclosure Project (CDP)
Carbon Disclosure Project er en uavhengig organisasjon, som samler inn og publiserer informasjon om bedrifters utslipp av drivhusgasser og annen informasjon knyttet til bedrifters håndtering av klimagasser. Et siktemål er å etablere en standardisert tilnærming til leveransekjederapportering på CO2 utslipp.
Eco-Management and Audit Scheme (Emas)
EUs Eco-Management and Audit Scheme (Emas) er en frivillig ordning for miljøregistrering av virksomheter innen EU og EØS. Som ledelsesverktøy er EMAS mest relevant for virksomheter med et europeisk marked. Emas bygger på ISO 14001, men har utvidet krav på områdene: lovbestemte miljøkrav, miljøprestasjoner, kommunikasjon mot offentligheten og ansattes deltakelse.
AccountAbility (AA1000-serien)
AA1000 standardene er maler for dialog med interessenter samt en standard for metode for verifikasjon av rapporter om samfunnsansvar. AA1000 er en serie verktøy, som kombinerer bedrifters verdier med økonomiske, etiske, sosiale og miljømessige mål med en vurdering fra bedriftens interessenter. Resultatet blir offentliggjort i en rapport.
Det Norske Veritas tilbyr sertifisering etter SA8000 og verifikasjon basert på GRI og AA1000as. CSR Norge tilbyr GRI-sertifiserte kurs.
Miljøfyrtårn
Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat, som tar sikte på å heve miljøprestasjonene i næringslivet og i det offentlige; særlig i små og mellomstore bedrifter og virksomheter. Bedrifter og virksomheter, som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Analysen tar utgangspunkt i HMS, innkjøp, avfall, energi, transport og miljø og klimarapportering. Hittil er mer enn 1 300 offentlige og private virksomheter sertifisert.