Kjemivåpenkonvensjonen og Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen

Konvensjonen forbyr all bruk, fremstilling, lagring, overføring og handel med kjemiske våpen. Medlemslandene forplikter seg også til å ødelegge eventuelle eksisterende våpenlagre. Kjemiske våpen er masseødeleggelsesvåpen, og konvensjonens totalforbud er et viktig bidrag til det globale fredsbevarende arbeidet.   

Historisk bakgrunn

Arbeidet med å forby kjemiske våpen begynte allerede ved forrige århundreskifte. Under første verdenskrig ble kjemiske våpen som nervegass og sennepsgass benyttet i stor skala, med katastrofale humanitære konsekvenser. Den alminnelige forferdelsen over virkningene førte til at man inngikk en internasjonal avtale som forbyr bruk av slike våpen, Gèneveprotokollen av 1925.

Et problem med Genèveprotokollen er at den bare forbyr bruk av kjemiske våpen i krig. Fra 1980 ble det derfor ført forhandlinger om en omfattende konvensjon om et totalforbud mot kjemiske våpen. Den ble vedtatt på nedrustningskonferansen i Genève i 1992.

Kjemivåpenkonvensjonen (CWC – Chemical Weapons Convention,) trådte i kraft i 1997. Konvensjonens fulle navn er Convention on the Prohibition of the Development, Production, Stockpiling and Use of Chemical Weapons and on their Destruction. 

Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, OPCW

En egen organisasjon for forbud mot kjemiske våpen (Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons, OPCW) ble opprettet for å bidra til gjennomføring av CWC. Alle land som er part i konvensjonen blir automatisk medlem av OPCW. Organisasjonen har 193 medlemsland. Bare fire land står fortsatt utenfor: Egypt, Israel, Nord-Korea og Sør-Sudan. OPCW fikk Nobels fredspris i 2013.

I tillegg til fokuset på nedrustning har CWC og OPCW en viktig oppgave i å sikre at kjemiske våpen ikke blir produsert i fremtiden. Av den grunn inneholder konvensjonen bestemmelser om oppsyn med den kjemiske industrien i medlemslandene. Alle statsparter er underlagt rapporteringsplikt for sin kjemiske industri, og gjennomgår jevnlige inspeksjoner fra OPCW. Dette såkalte «verifikasjonsregimet» skal bidra til at utilsiktet, eventuelt skjult, produksjon av kjemiske våpen blir oppdaget og stanset. 

OPCW har et eget teknisk sekretariat i Haag med ca. 500 ansatte som tar seg av den daglige administrasjon og implementering av Kjemivåpenkonvensjonen. Dette inkluderer også inspeksjoner av kjemiske anlegg i medlemslandene. Politiske spørsmål og tolkning av konvensjonens bestemmelser er medlemslandenes ansvar. Disse oppgavene ivaretas gjennom organisasjonens politiske beslutningsorganer: Eksekutivrådet (Executive Council) og Statspartskonferansen (Conference of the States Parties). Eksekutivrådet, som er organisasjonens utøvende organ, har 41 medlemmer som normalt møtes tre ganger i året. Statspartskonferansen (en plenumssesjon for alle medlemsland) avholdes en gang i året. 

Kjemiske våpen i Syria

Kjemiske våpen har blitt brukt gjentatte ganger i borgerkrigen i Syria. Et stort angrep med nervegassen sarin mot bydelen Ghouta utenfor Damaskus i august 2013 forårsaket flere hundre dødsfall. Etter Ghouta-angrepet ble Syria presset av Russland og USA til å tre inn i CWC. Samtidig vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som påla Syria å samarbeide fullt ut med OPCW og forbød Syria enhver videre befatning med kjemiske våpen.

Syria-konflikten har bevist at trusselen fra kjemiske våpen fremdeles finnes. Arbeidet med å kontrollere destruksjonen av kjemiske våpen fra Syria har vært og fortsetter å være en historisk utfordring for OPCW. 

OPCW jobber i Syria langs tre hovedspor:

• følge opp erklæringen som Syria leverte i forbindelse med sin inntreden i CWC,
• etterforske påståtte tilfeller av bruk av kjemiske våpen for å avdekke om bruk har funnet sted, og
• i tilfeller hvor bruk av kjemiske våpen har blitt påvist, videre etterforskning for å finne ut hvem som står bak.

OPCW og FN har til sammen påvist at syriske myndigheter står bak åtte tilfeller av bruk av kjemiske våpen siden 2013 og at Isil står bak to. I tillegg har OPCW påvist ett tilfelle av bruk av kjemiske våpen i Douma i 2018. Det er per januar 2022 ikke påvist hvem som sto bak dette angrepet.

Syria-konflikten har ført til splid og en vanskelig arbeidssituasjon i OPCW. I 2021 fikk Syria visse rettigheter og privilegier under CWC suspendert på grunnlag av et dokumentert tilfelle av bruk av kjemiske våpen i 2017. Syria og Russland hevder at Syria er utsatt for en svertekampanje fra vestlige land, at OPCW brukes som et politisk verktøy og at OPCWs arbeid i Syria går utover organisasjonens mandat.

Norges posisjon er at det foreligger brudd på CWC og at vi må kunne ta i bruk alle de virkemiddel som konvensjonen inneholder for å reagere mot slike brudd. Vedtaket om å frata Syria rettigheter og privilegier ble fattet med 87 mot 15 stemmer.

Annen bruk av kjemiske våpen

Bruk av nervegift mot den tidligere etterretningsoffiseren Sergej Skripal og opposisjonspolitikeren Alexei Navalnyj har også skapt splid i OPCW. OPCW har bekreftet at en nervegift av typen novitsjok ble brukt mot både Skripal og Navalnyj. Norge har, sammen med over 50 andre land, krevd at Russland bringer klarhet i omstendighetene rundt disse forgiftningene. Russland avviser beskyldningene som grunnløse.

OPCW og FN

OPCW og Kjemivåpenkonvensjonen er ikke en del av FN-systemet. OPCW har imidlertid en samarbeidsavtale med FN, inngått i 2001, som fastlegger forholdet mellom de to organisasjonene. Avtalen regulerer bl.a. fremgangsmåten i tilfeller der det er behov for å undersøke om det er brukt kjemiske våpen i et land som ikke er statspart til CWC. Det gis åpning for å stille OPCWs ressurser til disposisjon for FNs generalsekretær i slike tilfeller. Nettopp denne avtalen var en del av grunnlaget for våpeninspeksjonen i Syria før landet ble medlem av OPCW.

OPCW og Norge

Norge har fra mai 2020 til mai 2022 det nordiske setet i Eksekutivrådet. Eksekutivrådets øyne har de siste årene i stor grad vært rettet mot Syria og destruksjon av landets kjemiske våpen. Norge hadde en sentral rolle i uttransporteringen av disse i 2014, hvor vi blant annet stilte med et lasteskip og militært eskortefartøy fra Forsvaret.

Norge formulerer sine standpunkter blant annet gjennom nasjonale innlegg i Eksekutivrådet og Statspartskonferansen, som publiseres på OPCWs hjemmesider. Den norske ambassaden i Haag fungerer som Norges faste delegasjon til OPCW. Ambassadøren og ansatte ved ambassaden deltar på løpende møter i organisasjonen. 

Kjemivåpenkonvensjonen er gjennomført i Norge gjennom Lov om konvensjon om kjemiske våpen og Forskrift om forbud mot kjemiske våpen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er tillagt ansvaret for rapportering og oppfølging av Norges forpliktelser under Kjemivåpenkonvensjonen. Mange norske virksomheter er pliktige til å ta i mot inspektører fra OPCW. Les mer om dette på DSBs hjemmesider. 

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er også involvert i arbeidet med OPCW og CWC. FFI har et identifikasjonslaboratorium som er godkjent av OPCW for å analysere ukjente prøver med mulig innhold av kjemiske stridsmidler eller andre giftige kjemikaler fra hendelser hvor som helst i verden. For å trene laboratoriets personell og teste ut analysemetoder, deltar identifikasjonslaboratoriet årlig på tester arrangert av OPCW.