Tverrgående hensyn i utviklingspolitikken

For å få best mulige resultater av bistanden er det noen grunnleggende hensyn som må ivaretas. Disse er så viktige for utvikling og fattigdomsreduksjon at de er gitt status som tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk og bistand.

De fire tverrgående hensynene er:

  • Menneskerettigheter
  • Kvinners rettigheter og likestilling
  • Klima og miljø
  • Antikorrupsjon

Hvis ikke disse hensynene ivaretas, undergraves bistandsinnsatsen. For alle mottakere av norske tilskuddsmidler betyr dette at det alltid skal vurderes om prosjektet som støttes kan påvirke noen av disse hensynene negativt.

De tverrgående hensynene skal formidles til alle våre samarbeidspartnere – til myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og næringsliv. Fordi en stor del av norsk bistand kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken, er det spesielt viktig å jobbe for at disse organisasjonene har gode retningslinjer og systemer som ivaretar de tverrgående hensynene.

Menneskerettigheter

Respekt for universelle menneskerettigheter som medbestemmelse, rettsikkerhet og likeverd for alle uansett alder, etnisitet, funksjonshemning eller seksuell legning er grunnleggende forutsetninger for å få til en bærekraftig utvikling. Denne rettighetstilnærmingen er beskrevet nærmere i Meld. St. 10 (2014-15) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken.

Det at menneskerettigheter er et tverrgående hensyn betyr at man alltid skal vurdere om det er risiko for at tiltak Norge finansierer kan ha en utilsiktet negativ effekt på menneskerettighetene. Hvis det er slik risiko, må konkrete risikodempende tiltak settes inn og følges opp. I spesielt vanskelige tilfeller, hvor det er fare for alvorlige brudd på menneskerettighetene, kan det være nødvendig å avslutte et prosjekt eller samarbeidet med en partner.

Kvinners rettigheter og likestilling

Fattigdomsbekjempelse dreier seg om å nå de mest marginaliserte. I mange tilfeller omfatter jenter og kvinner denne gruppen. For å få til varige resultater av bistanden, er det derfor avgjørende å styrke jenter og kvinners rettigheter.

I Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken (2016-2020) , vektlegges jenters rett til utdanning, kvinners politiske og økonomiske rettigheter, bekjempelse av vold og sikring av seksuell og reproduktiv helse. Det skal alltid vurderes om det er risiko for at prosjekter finansiert av Norge kan medføre svekkelse av disse rettighetene. Om nødvendig, skal det settes inn tiltak for å forhindre dette.

Klima og miljø

Klimaendringene påvirker i høy grad mulighetene for utvikling. Mange utviklingsland opplever allerede negative konsekvenser av klimaendringene som flom, tørke, knapphet på råvarer og klimarelaterte helseutfordringer forårsaket av luftforurensing og urent drikkevann. Politisk ustabilitet og migrasjon kan være forårsaket av klimaendringer og miljøforringelse.

Det er derfor nødvendig å vurdere mulige negative virkninger et tiltak kan ha på klima og miljø. Dette er særlig aktuelt på områder som næringsutvikling og utbygging av infrastruktur, men også andre typer tiltak kan ha utilsiktede virkninger på miljøet. Derfor skal alle tiltak som finansieres av norske bistandsmidler dokumentere at det er foretatt en vurdering av mulige miljø- og klimapåvirkninger, og når aktuelt hvordan disse er ivaretatt.

Antikorrupsjon

Korrupsjon, særlig korrupsjon som involverer og beriker lands politiske, økonomiske og militære ledelse,  er en viktig årsak til ulikhet, utenforskap, fattigdom, polarisering, opprør og vold.  Korrupsjon svekker tilliten til myndigheter og næringsliv, skaper ulike konkurranseforhold for handel og motvirker investeringer. Kort oppsummert: Korrupsjon undergraver bærekraftig utvikling og bidrar til at fattige ikke får tilgang til grunnleggende tjenester.

Ethvert tiltak som Norge finansierer, skal vurderes utfra risiko for korrupsjon i det enkelte tiltak og for utbredelse av korrupsjon i alminnelighet. Avbøtende tiltak skal vurderes og innarbeides i avtaler. Bistand kan i seg selv være en kilde til korrupsjon. Åpenhet om tiltakene Norge finansierer er med på å dempe korrupsjonsfaren.

Informasjon om alle avtaler Norge har med bistandsmottakere finnes i Tilskuddsportalen. Anti-korrupsjon som tverrgående hensyn styrker Norges arbeid med forebygging av korrupsjon i alle de tiltak vi støtter. Norge har nulltoleranse for korrupsjon i utviklingspolitikken. Dokumentert korrupsjon eller andre misligheter i utviklingssamarbeidet kan medføre stans i utbetaling av bistandsmidler, krav om tilbakebetaling og juridisk ansvarliggjøring.