Klimaendringer og norsk klimapolitikk

Klimaendringer har alvorlige konsekvenser. Siden førindustriell tid er verden blitt om lag én grad varmere. Oppvarmingen ventes å fortsette utover i dette århundret. Det øker risikoen for ekstremvær, mer nedbør, oversvømmelser og havforsuring.

• Mer om klimaendringer (Miljøstatus) 

Begrense oppvarmingen til 1,5 grader

FNs klimapanel (IPCC) la i oktober 2018 fram en spesialrapport om 1,5 grader global oppvarming. Rapporten ser på virkninger av en global oppvarming på 1,5 grader sammenlignet med 2 grader og høyere, og hva som skal til for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Rapporten konkluderer med at risikoen for både mennesker og natur er betydelig høyere ved 2 grader enn ved 1,5 grader. Den viser behov for raske reduksjoner i utslipp av klimagasser. Store utslippsreduksjoner før 2030 medfører større sjanse til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Norges klimamål

Etter Parisavtalen skal alle land melde inn nye eller oppdaterte utslippsmål hvert femte år. Norges klimamål for 2030 er å redusere utslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå.

Norge ønsker å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid med EU. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

Klimaloven stadfester Norges klimamål for 2030 og klimamålet for 2050. Loven utgjør rammene for norsk klimapolitikk og skal fremme gjennomføringen av omstillingen til et lavutslippssamfunn, med mål om at utslippene i 2050 reduseres med 90–95 prosent. 

• Mer om Norges klimamål (Miljøstatus)

EUs klimamål

EU har også økt sitt klimamål for 2030 til 55 prosent. Målet er satt med en litt annen metodikk enn Norges, ved at EU også regner inn alt opptak i skog og arealbruk.

Slik skal norske utslipp reduseres

Prinsippet om at forurenser skal betale og at klimamålene oppnås mest mulig effektivt, er retningsgivende for norsk klimapolitikk. 

Det koster å slippe ut klimagasser

Over 80 prosent av klimagassutslippene i Norge har enten en avgift eller er en del av det felles europeiske systemet med klimakvoter (EU-ETS). Systemet setter tak på utslippene fra industri, kraftproduksjon, petroleum og luftfart.

For hvert tonn klimagasser bedriftene slipper ut, må de også ha en klimakvote. Antall kvoter reduseres årlig, slik at i 2030 skal de felleseuropeiske utslippene være 43 prosent lavere enn 2005-utslippene fra sektorene som omfattes (61 prosent lavere enn 2005-utslippene med Kommisjonens forslag til oppdatert regelverk for å nå EUs forsterkede klimamål for 2030).

I tillegg til økonomiske virkemidler som avgift og kvoter, som priser utslipp, finnes det også mange andre virkemidler som benyttes for å redusere klimagassutslippene. For eksempel benyttes lovreguleringer og støtteordninger som Enova.

Klimastatus og -plan

Klimastatus og -plan er regjeringens årlige rapportering av fremdriften i arbeidet for å nå klimamålene. Planen blir lagt frem som en del av statsbudsjettet hvert år. Den nyeste Klimastatus og -plan finner du her: Klimastatus og -plan - regjeringen.no.

Dette gjør Norge for klima globalt

Klimautfordringen kan bare løses gjennom et globalt samarbeid.  

• Mer om internasjonalt klima- og miljøarbeid