- Det er viktig å føre en levende diskusjon om vilkårene for vårt demokrati. Denne meldingen er regjeringens bidrag til denne debatten, sier statsminister Kjell Magne Bondevik i forbindelse med at stortingsmeldingen om makt og demokrati ble lagt fram i dag.

Makt og demokratiutredningen som presenterte sin sluttrapport etter fem års arbeid i august 2003, er utgangspunktet for stortingsmeldingen.

Makt- og demokratiutredningen hevder at folkestyret forvitrer. Den problematiserer blant annet forholdet mellom Stortinget og regjeringen, endret organisering av offentlige virksomheter som skal ha gitt redusert politisk makt og at rettsorganer overtar makt fra folkevalgte organer.

Stortingsmeldingen gir en bred gjennomgang av utviklingen og situasjonen for det norske folkestyret i lys av vurderingene fra Makt- og demokratiutredningen.

- Vi ønsker et folkestyre med høy deltakelse og sterkt engasjement. Det er derfor bekymringsfullt med reduksjon i deltakelsen ved lokalvalg og lav valgdeltakelse blant unge. Men jeg er ikke enig i at folkestyret forvitrer. Det er høy tillit til det demokratiske systemet i Norge, og folk påvirker politiske beslutninger også gjennom andre deltakelsesformer enn i valg. Brukermedvirkning bidrar til direkte innflytelse over offentlige tjenester, sier statsministeren.

Friere handlingsrom for offentlige virksomheter og endrede styringsformer i offentlig sektor er nødvendige og hensiktsmessige tilpasninger til endrede rammebetingelser, med mer krevende brukere og større internasjonal konkurranse.

Meldingen gir en grundig vurdering av forholdet mellom stortinget og regjeringen. De skandinaviske landene kjennetegnes av å bli styrt av mindretallsregjeringer, og i Norge har det siden 1971 bare vært to år med flertallsregjering.

- Mindretallsregjeringer har lagt grunnlaget for en politikk preget av brede kompromisser. Slik har de virket samlende, sier Bondevik.

Den forrige maktutredningen som leverte sin sluttrapport i 1981, betonte forvaltningens makt på bekostning av folkevalgte organer, mens den nye utredningen retter søkelyset på en maktoverføring til rettslige organer.

- Demokrati er ikke bare flertallets rett til å bestemme. Et fullverdig demokrati må også inneholde rettsikkerhetsgarantier og beskyttelse av utsatte grupper, sier statsministeren.

Meldingen understreker at det å styre landet ved hjelp av lover som så håndheves av domstoler, er grunnleggende i et demokrati. Men hvis lovene er upresise og overfører tolkningsmakt til rettslige organer, kan dette innebære en svekkelse av folkevalgt styring.

Utredningen har en pessimistisk vurdering av utviklingen og politikken knyttet til innvandrerbefolkningen. Utredningen hevder at det er i ferd med å utvikle seg en ny etnisk basert underklasse uten at det er politisk vilje til å motvirke en slik utvikling.

- Jeg forstår bekymringen. Men Regjeringen har i en melding som nå ligger til behandling i Stortinget skissert prinsipper og tiltak for å unngå en utvikling mot en ny underklasse. Det er store utfordringer men det er også positive utviklingstrekk knyttet til barn av innvandrere. Mange av disse inntar nå høyskoler og universiteter. Det gir positive fremtidsutsikter, sier Bondevik.

- I meldingen tar vi også opp forholdet mellom staten og kommunene, likestilling og massemedienes rolle, sier statsminister Kjell Magne Bondevik.