Det er usikkert når eller hvor neste flodbølge eller jordskjelv vil ramme. Men det er sikkert at det vil skje flere naturkatastrofer – og at de vil øke i antall og omfang. Naturen kan være nådeløs. Det vet jordskjelvofrene i Pakistan som venter på at nødhjelpen skal berge dem – før snøen legger seg.

På de siste 10 årene har antall naturkatastrofer blitt doblet. I løpet av det siste året har det blitt svært tydelig, med de mange ødeleggende orkanene i USA og Latin-Amerika og det dramatiske jordskjelvet i Pakistan i høst.

Denne høsten har tre mennesker mistet livet som følge av ekstremt vær på Vestlandet. Mange opplevde noen dramatiske timer der bare flaks hindret at flere liv gikk tapt. Over 10 000 mennesker ble rammet ved at veier ble stengt. Den uroen dette skaper skal tas på alvor. Både lokalt og nasjonalt må vi se på hvordan vi kan forebygge best mulig mot at voldsomt vær får slike voldsomme konsekvenser.

Problemene naturen skaper for oss nordmenn blir likevel små sammenliknet med hva som skjer andre steder. Når naturen slår til med sine sterke krefter, er det de som er mest sårbare fra før som rammes hardest. Det gjelder enten det er tørke, flom, storm eller jordskjelv. Ofte er det en skjør balanse mellom den vanskelige hverdagssituasjonen og den totale katastrofen. Det så vi i sommer i flere afrikanske land, der tørke og gresshopper ga desperat matmangel.

Akkurat nå er det i Pakistan det haster. Mennesker i landsbyene i fjellområdene mot India hadde lite før jordskjelvet i oktober. Nå er det mange som ikke har noen ting. I neste uke skal jeg dit for å møte ofrene. Rapportene vi får er at de er totalt avhengige av hjelp utenfra – hjelp som stopper opp fordi verden ikke har stilt opp når det trengtes. Kulde og snø gjør situasjonen enda mer desperat enn den ville vært om bakken hadde begynt å skjelve en vårkveld framfor en høstmorgen.

I festtaler liker mange å omtale Norge som en ”humanitær stormakt”. Det skal mye til å leve opp til en slik betegnelse. Et minstekrav er at vi i det minste prøver å strekke oss mot et slikt mål.

Regjeringen vil gjøre to viktige ting:

1. Vi vil øke bidraget til hjelpearbeidet i Pakistan med 260 millioner kroner, slik at vi samlet gir en halv milliard kroner. Det er det største bidraget til ofrene nord i Pakistan fra et enkelt land. Dette gjør vi av en enkelt grunn: Det er nødvendig. Rapportene fra FN forteller at tusenvis av mennesker kan reddes dersom hjelpen når fram i tide, men at hjelpearbeidet kan stoppes opp fordi pengene FN har bedt om ikke kommer inn. Norge kan ikke klare regningen for hjelpeinnsatsen i Pakistan alene, men vi håper at ved å gi vårt bidrag og å statuere et eksempel, vil andre land følge etter. Vi kommer også til å jobbe for å oppfordre andre land til å lytte til appellene om hjelp fra FN.

2. Vi vil være med å bygge opp et internasjonalt katastrofefond. Når vi vet at antallet katastrofer vil øke framover kan vi ikke la ofrenes skjebne avhenge av donorenes godvilje der og da. I altfor mange situasjoner kommer hjelpearbeidet for sent i gang og i for liten størrelse fordi giverviljen mangler. Etter flodbølgen i Asia kom det inn rekordmye penger i Norge. Det var fantastisk å se mobiliseringen for ofrene i etterkant. En viktig årsak til engasjementet var de mange nordmenn som ble rammet og som gjorde at en katastrofe som skjedde langt borte likevel rammet oss som folk. Tragedien kom nær oss. I det sørlige Afrika i sommer kom innsamlingen først i gang etter at mediene sendte hjem sterke bilder. Det er helt naturlig at det blir slik. Samtidig kan vi ikke la ofrene for katastrofer være avhengige av medieoppmerksomheten eller privatpersoners givervilje. Pengene må være klare når vannmassene kommer innover bredden, når avlingene slår feil eller når husene ramler sammen i områder som ikke har mulighet til å bygge opp igjen på egenhånd.

De siste tallene fra Pakistan forteller om over 50 000 døde og så mange som 5 millioner mennesker som ble hjemløse etter det verste jordskjelvet i Pakistans historie. Hele landsbyer forsvant i møtet med de voldsomme skjelvene. Blant alt som ble ødelagt var også flere sykehus. Norske hjelpeorganisasjoner, som Flyktningehjelpen, Leger uten grenser og Røde Kors har gitt viktige bidrag til hjelpearbeidet, med akutt nødhjelp som mat og medisiner, telt, pledd og bidrag til å skaffe rent vann. Fortsatt er nødhjelp det viktigste. Når snøen kommer må folk ha et sted å søke ly mot kulden. De må ha mat og de trenger tilgang til medisiner og legehjelp. Det vil komme en tid etter dette når landsbyene og byene skal bygges opp igjen.

Norge har vist at vi stiller opp for Pakistan i denne katastrofesituasjonen – i den akutte fasen vi er i nå og framover. Denne regjeringen vil følge opp de sterke tradisjonene vi har i dette landet for å stille for de som trenger det. Nå er det i Pakistan. Neste gang et annet sted.