- Den nye konkurranseloven vil føre til en vesentlig styrking av kampen mot karteller og misbruk av markedsmakt. Dette vil gi økt konkurranse i norske produkt- og tjenestemarkeder, til fordel for forbrukerne og den delen av næringslivet som møter internasjonal konkurranse, sier arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman.

Nye forbud og styrket håndheving
De nye forbudene mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av markedsmakt er harmonisert med de tilsvarende forbud i EØS-avtalen og EU. Forslaget innebærer at langt flere konkurranseskadelige handlinger blir forbudt med den nye loven.

- Jeg vil særlig fremheve det nye forbudet mot misbruk av dominerende stilling. I dag er Konkurransetilsynet rolle begrenset til å gripe inn i de mest graverende og opplagte sakene. Med det nye forslaget vil dominerende foretak kunne bli ilagt overtredelsesgebyr for handlinger som de allerede har gjort og ikke bare risikere inngrep som virker framover. I tillegg vil forbrukere og andre som blir skadelidende vil kunne kreve erstatning, sier arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman.

Høyere overtredelsesgebyr
Regjeringen foreslår at det innføres et nytt sivilrettslig sanksjonsmiddel, overtredelsesgebyr. Det er Konkurransetilsynet som skal ilegge et slikt gebyr når ett eller flere foretak har overtrådt forbudene i loven. Beviskravet ved overtredelsesgebyr er lavere enn ved ileggelse av foretaksstraff. Det vil derfor bli lettere å reagere på overtredelser av loven og reaksjonen vil komme raskere fordi det ikke lenger er nødvendig å anmelde forholdet til påtalemyndighetene. En part som er ilagt overtredelsesgebyr kan få vedtaket prøvet ved domstolene.

Regjeringen foreslår at størrelsen på et overtredelsesgebyr skal være vesentlig større enn de bøtene som i dag ilegges. EU-kommisjonens reaksjoner på overtredelser vil være en målestokk for de norske overtredelsesgebyrene. I tillegg blir de nåværende regler om personlig straffeansvar og foretaksstraff opprettholdt.

- Det er også en nyvinning i norsk rett at Konkurransetilsynet kan pålegge de som misbruker markedsmakt, nedsalg, fisjon, eller andre typer strukturelle tiltak, sier arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman.

Straffereduksjon
Karteller opptrer i det skjulte og er vanskelig å oppdage, - med mindre noen har interesse av å avsløre dem. Regjeringen foreslår at det ved utmåling av gebyrer og straff ved ulovlig konkurranseregulerende samarbeid skal tas i betraktning om foretaket har bistått konkurransemyndighetene med oppklaring av egen eller andres overtredelse. Erfaringene fra andre land og fra EU har vist at dette er en viktig kilde for konkurransemyndighetene til å oppdage karteller.

- Regler om straffereduksjon gjør det atskillig mer risikabelt å inngå og opprettholde karteller. Ordningen vil ha forbyggende effekt, fordi deltakerne aldri kan være sikre på om ikke en av dem ser seg tjent med å bistå myndighetene i oppklaringen av kartellet, sier Norman.

Fusjonskontroll
I dagens lovverk er det ikke alminnelig forbud mot konkurransebegrensende fusjoner.

Etter det nye forslaget er Konkurransetilsynet forpliktet til å gripe inn mot en fusjon som fører til eller forsterker en vesentlig begrensning av konkurransen. Dette nødvendiggjør alminnelig meldeplikt for fusjoner.

- Vi legger selvsagt til grunn at en meldeplikt avgrenses og utformes slik at den ikke påfører næringslivet unødig byrder. Meldeplikt vil gjøre det betydelig lettere for Konkurransetilsynet å oppdage fusjoner i lokale markeder eller smale markeder som ikke har offentlighetens oppmerksomhet på seg, men som likevel er viktig for konkurransen, sier Norman.

Nasjonal håndheving av EØS-konkurranseregler
Konkurransetilsynet vil få kompetanse til å håndheve EØS-konkurranseregler. Det vil gi EØS-konkurransereglene langt større gjennomslagskraft, og sikre norske næringsdrivende like vilkår med resten av Europa.