Barne- og familieminister Laila Dåvøy

Åpning av konferanse om lærer- og førskolelærerrekruttering

Oslo, Clarion Hotel Royal Christiania 25. januar 2002

Kjære møtedeltakere!

Vi har kommet sammen for å forene alle gode krefter i en dugnad for å skape mer positiv oppmerksomhet rundt læreryrkene og lærerutdanningene. La oss på konferansen slå tilbake mot den negativitet som dominerer media og mange middagsbord. La oss få fram i lyset de mange studenter som finner mening og utfordringer i studiet, og de mange lærere som stortrives i yrket sitt. La oss få fram hvilken viktig samfunnsinnsats lærerene gjør!

Du setter spor etter deg.
Du gjør noe viktig.
Du har en jobb der ikke to dager blir like.
La dette være motto for disse to dagene.

Målet er å heve læreryrkenes status og få flere til å velge skole og barnehage som arbeidsplass. Det er et ambisiøst mål, og vi må jobbe for det. Den rekrutteringskampanjen som Utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet har satt i gang er ledd i det. Gode resultater er avhengig av det også arbeides på lokalt plan. Derfor er dette en konferanse som skal inspirere til lokal innsats, og hvor konkrete tiltak skal drøftes.

Det mediaskapte bildet av skolen gjør neppe at den framstår som verdens mest spennende arbeidsplass for unge mennesker. Vi har et godt arbeidsmarked, og de unge oversvømmes med fristende tilbud- om kjappe penger og kreative urbane miljøer i den såkalte "nye økonomien". Læreren er traust, i cordfløysbukser og bosatt overalt ute på landet. Førskolelæreren er 70-tallist og har mange snurrige pedagogiske modeller i ermet. Dere har kanskje sett "Lekestue" på TV etter romanen av den unge Roger Kurland?

Jeg skal verken gjøre media, forfattere med humoristisk sans eller organisasjonene, for den sakens skyld, til syndebukker. De gjør jobben sin. Det vi skal gjøre er å korrigere bildet, og supplere det med de gode historiene og gjenreise lærerstandens stolthet.

Det er mye som er vrangt i skolen. Det er derfor denne regjeringen setter skolepolitikk så høyt på agendaen. Men uansett hvor mye vi pusser opp skolene, står det fast at det er læreren som person og fagmenneske skolen hviler på. Jeg er sikker på at flere unge ville søke lærerutdanning dersom de la vekt på sine egne klasseromserfaringer og mindre på hva som står i avisene. Tilfredse lærere og tilfredse studenter er dessuten lærerutdanningsmiljøenes beste ambassadører. Og dere som sitter her skal være slike ambassadører i deres lokalmiljø.

Barnehagen er kanskje ikke så utsatt. Foreldre er svært takknemlige for i hele tatt å få en plass og tilfreds med barnehagen. Men det kan forandre seg når vi når målet om full barnehagedekning i løpet av 2003. Og det satser denne regjeringen mye på at vi skal. Da blir foreldrene mer i stand til å stille krav. Men heller ikke barnehagen som arbeidsplass har all verdens status. Har dere hørt om "barnehagementalitet"? Det brukes når man ønsker å beskrive en umoden væremåte eller arbeidslivskultur som beveger seg på barnestadiet i sine problemløsningsforsøk. Intet er mindre treffende. I barnehagen er det orden på sakene. Barna lærer respekt, empati, og mangel på folkeskikk slås ned på med en gang. Men slike karakteristikker gjenspeiler et samfunnssyn på barnehagen og dem som jobber med barn.

Slå ned mytene, finn de gode historiene. Det er ett budskap.

Gjenreise stoltheten over å inneha det eldste og viktigste av alle kunnskapsyrker, er viktig. Det er en klar forståelse for sammenhengen mellom vekst og utvikling i landet vårt og befolkningens kompetanse. Vi har høye politiske mål og ambisjoner på utdanningsområdet. Man skulle tro at ungdom ønsket å stå som spydspiss i kunnskapssamfunnet. Men dessverre er det ikke slik. Søkningen til lærerutdanningene er bekymringsfull liten. La oss gå sammen om å synliggjøre læreren som grunnsteinen i kunnskapssamfunnet. Vi er avhengig av et dyktig og engasjert lærerkorps på alle nivåer – skal vi klare oss i et stadig mer globalisert konkurransesamfunn.

Barnehagen og grunnskole er de første steinene i en livslang læringsprosess. Jeg regner med at om få år vil 7 til 8 barn av 10 ha gått i barnehagen før de begynner på skolen. Etter min mening er barnehagens viktigste oppgave å gi oss skolemodne barn. Barnehagen supplerer familien og støtter opp om den i oppdragergjerningen. Barnehagen gi barna trygghet overfor voksne utenom familien, trygghet i lek og samvær med andre barn, de lærer folkeskikk og kunne knyte skolissene selv. Alt dette – og mer til – er viktig for skolehverdagen. Jeg håper at dere i det lokale rekrutteringsarbeidet legger vekt på sammenhengen i barnets læring gjennom oppveksten – på tvers av ulike typer utdanningsinstitusjoner.

Det er viktig at barnehagen og skolen gjenspeiler det samfunn vi lever i. Barna skal ut i et samfunn hvor likestillingen mellom menn og kvinner blir mer og mer reell. Vi lever i dag i et flerkulturelt samfunn. Det er spennende og utfordrende. Men i skole og i barnehage møter ikke barna mange menn eller lærere med minoritetsbakgrunn. I denne rekrutteringskampanjen vil vi sette søkelyset på nettopp det. Lærere er viktige rollemodeller. Det er uheldig for barna å gå igjennom barnehage og grunnskole uten å ha hatt en eneste mannlig lærer. Dersom vi ikke har flere lærere med minoritetsbakgrunn, gjenspeiler vi ikke dagens og morgendagens samfunn. Men ikke nok med det; aktivitetene i skole og barnehagen må være mangfoldige - preget av begge kjønn og flere kulturuttrykk.

I Barne- og familiedepartementet har vi arbeidet for å få flere menn i barnehagen gjennom flere år. Vi har mye erfaring for at menn gjør ting på en annerledes måte, og det er positivt. Vi har dessverre ikke lykkes i å øke andelen menn nevneverdig. Noen sier det utelukkende handler om lønn. Jeg tror også mye kan gjøres ved økt oppmerksomhet på problemet, slik som gjennom denne kampanjen. Men det må følges opp med mer likestillingsdebatt på høgskolene, mer kjønnsforskningsbasert undervisning, og mer debatt i klasserommene. Vi må få bredde i likestillingsarbeidet i skole og barnehage. Alt for mange tror vi har likestilling.

I denne kampanjen har vi lagt vekt på at unge lærere skal inspirere unge mennesker til å velge lærerutdanning. Men vi bør ikke glemme å oppfordre de godt voksne også. Nye regler har gjort det enklere for voksne til å få godskrevet yrkeserfaring ved opptak til studier. Det har virket. Dessuten har muligheten for desentralisert utdanning virket positivt på rekrutteringen.

De reformer regjeringen vil gjennomføre for skolen og i barnehagene har et ord felles: større frihet. Større frihet til å legge opp skoledagen kan i seg selv være en inspirasjon til å gå inn i yrket. Vi arbeider med en stor barnehagereform. Vi vil foreslå en finansieringsordning hvor ressursene kanaliseres til den enkelte barnehage. De private barnehagene skal likestilles økonomisk med de kommunale. Det vil bety at førskolelærerene, som styrere av barnehagen og pedagogiske ledere, kan få større frihet og mer styringsmuligheter. Jeg vil også kjempe for at barnehagene får mer midler til å sikre kvaliteten, og personalet er den viktigste kvalitetsgarantien.

Målet er barnehageplass til alle som ønsker det i løpet av 2003. Stortinget har sagt at foreldrebetalingen skal reduseres til 20 prosent av driftskostnadene i sektoren. Vi vil trenge mange nye førskolelærere for å oppfylle disse målsettingene. I tillegg til det samarbeid jeg har med Kristin Clemet om lærerutdanningenes dimensjonering, trenger vi gode ambassadører for førskolelæreryrket. Det skal ikke være så vanskelig å finne argumenter. De førskolelærere vi har rundt i det ganske land gjør en fantastisk innsats. De har høy yrkesaktivitet, arbeider mye, er stabile, engasjerte og kreative. Jeg er selvsagt litt bekymret for at skolen skal snappe flere av dem, nå når lønnsgapet mellom arbeid i grunnskolen og barnehagen har økt!

Med dette sier jeg takk for meg – før jeg forsnakker meg om lønna til barnehagepersonalet - og ønsker dere lykke til med konferansen!