Hovedinnholdet i de nye bidragsreglene
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I
Utgiver: Barne- og familiedepartementet
Brosjyre/veiledning | Dato: 02.03.2001
- Bidraget beregnes ut fra hva det koster å forsørge barn - underholdskostnaden, og ikke som i dag ut fra bidragspliktiges inntekt. Der bidraget fastsettes offentlig, er kostnadene beregnet til faste satser (sjablon) per barn og omfatter forbruksutgifter, boutgifter og utgifter til barnetilsyn. De samlede kostnadene er redusert for offentlige overføringer til bidragsbarnet som f.eks. ordinær barnetrygd. Underholdskostnaden varierer med barnets alder.
- Begge foreldres inntekt tas med ved fastsettelsen av bidraget fordi underholdskostnaden skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekter. Av forenklingshensyn skal bidragspliktiges andel ikke regnes eksakt men ut fra fem alternative, gitte forholdsmessige andeler av underholdskostnaden. Som inntekt regnes personinntekt og netto kapitalinntekt over kr 10 000 per år. Offentlige familiebaserte ytelser som utvidet barnetrygd, ekstra småbarnstillegg, kontantstøtte og fordelen av skatteklasse 2-fradraget legges til bidragsmottakers inntekt.
- Samvær får i større grad enn tidligere betydning for bidragets størrelse. Der bidragspliktige har samvær, skal bidraget reduseres med de antatte utgiftene til dette. Fradraget er ment å dekke løpende utgifter under samværet, utgifter som bidragsmottaker antas å spare. Der bidraget fastsettes offentlig, er samværsfradraget sjablonmessig fastsatt etter omfanget av samværet og etter barnets alder. Av forenklingshensyn er omfanget av samværet delt inn i fire samværsklasser.
- Bidragspliktiges bidragsevne skal vurderes i forbindelse med bidragsfastsettelsen slik at bidraget faller bort eller blir redusert dersom bidragspliktiges økonomi tilsier det.
- Forskotteringsordningen endres slik at bidragsmottaker med full forsørgelsesevne gis rett til ^2 forskott og bidragsmottakere med delvis forsørgelsesevne gis rett til ^3 forskott. Bidragsmottakere uten forsørgelsesevne gis rett til fullt forskott. Der bidragsmottaker har inntekt over 320 ganger forskottsbeløpet (kr 396 800), faller forskottet helt bort.
- Folketrygdens rett til refusjon i barnebidrag for utbetalt overgangsstønad (30/70-regelen) oppheves.
- De særskilte skattereglene for bidrag oppheves slik at bidragsmottaker ikke lenger skal skatte av mottatt bidrag samtidig som bidragspliktige ikke får rett til fradrag for betalt bidrag.
- Det er innført en gebyrordning for offentlig fastsettelse av barnebidrag. Nærmere detaljer om gebyrordningen fremgår av forskrift. Gebyrforskriftene trådte i kraft 1.juni 2002.
- Barnelovens regel om reisekostnader ved samvær er endret slik at utgangspunktet blir en forholdsmessig fordeling av reisekostnadene mellom foreldrene etter deres inntekter. Dersom særlige grunner gjør en annen fordeling rimelig, kan det reises sak for domstolen eller for fylkesmannen. Bestemmelsen i barneloven om reiseutgifter ved samvær trådde i kraft 1.januar 2002.
(oppdatert 1. oktober 2003)