Viktige satsingsområder og tiltak i St. meld. nr. 39 (2001-2002)

Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge

Barn og ungdom som ressurs

• Satsing på ungdom i distrikts- og regionalpolitikken . Potensielle nyskapere vil være hovedmålgruppen for de selektive næringsrettede virkemidlene. Den næringsrettede ungdomssatsingen er i hovedsak rettet mot å gi ungdom jobbmuligheter i distriktene, samt å legge til rette for at unge kan etablere egen næringsvirksomhet. Tilrettelegging for entreprenørskap, nyskaping og innovasjon vil stå sentralt. Regjeringen legger særlig vekt på å øke evnen og viljen til nyskaping blant unge jenter og gutter gjennom å gi skoleelever praktisk kunnskap om bedriftsetablering og gjennom å stimulere aktive og kreative ungdomsmiljøer i distriktene.

• Ungdomspanel . Regjeringen har etablert et ungdomspanel med fem representanter utvalgt av ungdommenes egne organisasjoner. Panelet skal kritisk vurdere regjeringens utviklingspolitikk og gi sine synspunkter og kommentarer til den.

• Ungt Entrepenørskap . Flere departement har gått sammen om å gi Ungt Entreprenørskap et skikkelig løft i arbeidet med å utvikle entreprenørskap og ungdomsbedrifter både i grunnskole og videregående opplæring og ved høgskolene. Langt flere elever og studenter skal i tiden som kommer få tilbud om å utvikle ferdigheter i det å etablere en bedrift.

• Rekruttering av ungdom til landbruket . Landbruksdepartementet har innenfor sin satsing på likestilling og rekruttering tiltak som rettes mot ungdom. Midlene rettes mot områder med utfordringer knyttet til fraflytting, sysselsetting, demografisk utvikling m.m. Satsingen skal fremme mobilisering av bygdefolk og legge til rette for næringsutvikling.

• Deltakelse i det ungdoms- og utdanningspolitiske samarbeidet med EU . Gjennom utvekslingsavtaler både innenfor utdanning, opplæring og ungdomsutveksling har norsk ungdom mulighet til å få internasjonal erfaring. Samtidig gir disse avtalene norske læresteder og lokalsamfunn mulighet til å få impulser utenfra ved at utenlandsk ungdom deltar i programmene i Norge. Regjeringen vil fortsatt stimulere til et aktivt samarbeid med EU på disse områdene.

Barn og unges deltakelse og innflytelse

• Økt ungdomsdeltakelse i offentlige råd og utvalg. Kommuner og fylker oppfordres til i større grad å åpne opp for at ungdom får anledning til å fremme sine synspunkter gjennom deltakelse i råd og utvalg - og på møter i kommunestyre og fylkesting. Videre er det viktig å få hevet ungdomsrepresentasjonen i statlige styrer, råd og utvalg. Departementene oppfordres til å ta hensyn til dette ved oppnevning.

• Ungdomskontakt. For å sikre ungdom bedre innflytelse over den lokale politikken oppfordres kommunene til å ha en egen ansvarsperson for ungdomskontakt.

• Støtte til lokalt forsøks- og utviklingsarbeid . Det vil bli tatt initiativ til forsøksarbeid med barn og ungdoms innflytelse i politiske beslutninger og prosesser i kommunene.

• Ungdomsnettverk og database . Det vil bli stimulert til ide- og erfaringsutveksling mellom barn og ungdom fra ulike kommuner. Dette vil blant annet bli fulgt opp gjennom bygging av nettverk og gjennom etablering av en oppdatert database over ungdomsråd eller lignende innflytelsesorganer i kommunene.

Styrking av foreldreansvaret

• Styrking av familiepolitikken . I tillegg til en egen stortingsmelding om familiepolitikken, vil regjeringen bidra til styrking av foreldreskapet, familievernet og samlivstiltakene.

• Samarbeid med foreldrene . Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) skal ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng. Utdannings- og forskningsdepartementet har ansvar for et treårig utviklingsprosjekt som har til hensikt å bidra til større foreldremedvirkning i grunnskolen (avsluttes sommeren 2002). FUG skal også iverksette tiltak som kan bidra til i større grad enn i dag å inkludere foreldre fra språklige minoriteter i hjem-skolesamarbeidet. Samarbeidet mellom hjem og skole er langt mindre omfattende i videregående opplæring enn i grunnskolen. Utdannings- og forskningsdepartementet ønsker derfor å iverksette et prosjekt i løpet av 2002 med siktemål å styrke samarbeidet mellom skole og hjem i hele grunnopplæringen, spesielt på videregående nivå.

• Økt pappapermisjon . Regjeringen vil bidra til å styrke kontakten mellom småbarnsfedre og deres barn gjennom en økning av pappapermisjonen.

• Økt satsing på barnehager . Regjeringen vil arbeide for full behovsdekning og lavere foreldrebetaling i barnehagene, samt en oppjustering av kontantstøtten.

Styrking av frivillig sektor

• Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt . Staten ser det også som viktig å bedre de økonomiske rammevilkårene for frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt. Det gis blant annet støtte til dette gjennom Frifond-ordningen, som vil bli styrket. Kommunene oppfordres til å gi dette arbeidet økt prioritet.

• Forenkling av regelverk . Regjeringen vil høsten 2002 presentere forslag til forenkling av regelverket for tilskudd til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes sentrale virksomhet.

• Idebanken . Regjeringen vil videreføre Idebanken, som er en støtteordning for flerkulturelle barne- og ungdomsaktiviteter.

• Økt dialog med ungdomsmiljøene . Regjeringen vil styrke dialogen med ungdomsmiljøene gjennom mer systematisk direkte kontakt med frivillige organisasjoner og ungdomsgrupperinger.

Samordning av innsats for barn og unge

• Barne- og ungdomskommune . For å stimulere flere kommuner til å utvikle en god barne- og ungdomspolitikk vil Barne og familiedepartementet årlig utpeke en barne- og ungdomskommune. Dette skal være en kommune der barn og ungdom har innflytelse og som har utmerket seg gjennom et helhetlig, godt og langsiktig arbeid for å bedre oppvekstmiljøet. Ideer og erfaringer skal bringes videre.

• FNs barnekonvensjon. Regjeringen vil fremme en proposisjon om innarbeiding og synliggjøring av barnekonvensjonen i norsk lov.

• Bedre koordinering av det lokale barne- og ungdomsarbeidet . Regjeringen mener det er viktig at arbeidet med barn og unge koordineres, og at noen har hovedansvaret for en slik koordinering. Kommunene må imidlertid stå fritt til å organisere dette arbeidet slik de ønsker, for eksempel ved at en person eller en etat tillegges dette ansvaret.

• Oppfølging av tiltaksplanen "Barn, unge og Internett ". Planen vektlegger sikker bruk av Internett i skole og hjem, og skal gjennomføres i samarbeid mellom berørte departement og bransjeorganisasjoner. De viktigste tiltakene er: Opprettelse av et sentralt koordineringsorgan, opprette et ressurssenter på Internett (nettsted), utvikle og publisere en foreldreguide for Internett, utvikle informasjon til bruk for nett- og tjenesteleverandører, utvikle regelverk for Internett-tjenester rettet mot barn, sikre tipslinjen videre drift, lovarbeid og informasjonstiltak for bekjempelse av barnepornografi og styrke kunnskapsgrunnlaget om barn, unge og Internett.

Tjenester og tiltak for barn og unge med spesielle behov

• Økt bemanning i psykisk helsevern . Som ledd i "Opptrappingsplan for psykisk helse" skal bemanningen i helsestasjoner og skolehelsetjeneste økes med om lag 800 årsverk, og psykososiale tjenester, kultur- og fritidstiltak i kommunene skal styrkes med 260 årsverk.

• Arbeid mot seksuelle overgrep og utnytting . Regjeringen legger vekt på å utvikle stabile og tverrfaglige fagmiljøer i alle landsdeler. To veiledere om arbeid mot seksuelle overgrep vil bli ferdigstilt i 2002. To større forsknings- og utviklingsprosjekter er også under gjennomføring. En egen gruppe med representanter for politikere og fagfolk arbeider med oppfølging av tiltak for barn og unge som utsettes for seksuelle overgrep og utnytting.

• Psykisk helsevern for barn og unge. "Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006" skal bidra til at det psykisk helsearbeid styrkes betydelig i perioden. Innsats rettet mot barn og ungdom står sentralt. Behandlingstilbudet til barn og ungdom skal bygges ut med 205 flere døgnplasser til unge, 265 flere dagplasser for barn og unge og 400 flere fagpersoner til poliklinisk virksomhet.

• Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet . Regjeringen vil øke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet. Det legges opp til en bred og målrettet innsats. Oppfølging av St. meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet står sentralt. Fem departementer samarbeider om planen, som gjennomføres over fem år (2000-2004). Fokus rettes blant annet mot bedre tverretatlig/-faglig arbeid lokalt - og økt samspill mellom offentlige myndigheter og barn, ungdom, foreldre, frivillige organisasjoner og grupper.

• Handlingsplan mot rusmiddelproblemer . Regjeringen legger høsten 2002 frem en egen handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Planen vil vektlegge både forebyggende tiltak og et bedre behandlingstilbud. Barn og unge vil være en prioritert målgruppe.

• Handlingsplan mot rasisme og diskriminering . Regjeringen vil legge frem en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering i juli 2002.

• Samlet strategi for psykisk helse . Regjeringen vil utarbeide en samlet strategi for å bedre barn og unges psykiske helse i løpet av 2002. Det forebyggende aspekt vil være viktig i denne strategien.

• Barne- og ungdomsvernet . Regjeringen vil om kort tid legge frem en egen stortingsmelding om barne- og ungdomsvernet. De samlede satsinger og tiltak som gjelder utsatte barne- og ungdomsgrupper er omtalt i denne meldingen.

• Aktiv formidlingsbistand . Regjeringen vil videreføre Aetats aktive formidlingsbistand for å hindre at ungdom blir gående ledige over lengre perioder. Ungdom med spesielt store bistandsbehov skal prioriteres. Tiltakene skal i størst mulig grad tilpasses den enkeltes problemer og behov for oppbygging av kompetanse.

• Økt satsing på idrett i de større byene. Dette skal blant annet skje gjennom ekstra midler til bygging av idrettsanlegg i noen større byer samt videreføring av storbyprosjektet på aktivitetsområdet. Målgruppen er barn og ungdom (6-19 år), barn og ungdom med problematferd og etniske minoriteter.

• Barnepolitisk samarbeid i Østersjøregionen . Regjeringen vil videreutvikle det barne- og ungdomspolitiske samarbeidet i Østersjøregionen, både gjennom bi- og multilaterale avtaler. Norge har, sammen med Sverige, vært pådrivere for å utvikle et samarbeid mot seksuell utnyttelse av barn i regionen. Det regionale IKT-nettverket knyttet til dette arbeidet skal styrkes. Norge vil delta aktivt i en egen arbeidsgruppe i regi av Østersjørådet som fokuserer på tiltak for utsatte barne- og ungdomsgrupper i regionen. Det er et viktig mål å trekke Russland aktivt med i dette arbeidet.

Øvrige tiltak

• Verdidebatt i skolen . Regjeringen ønsker å styrke verdiformidlingen og verdibevisstheten i skolen. Et treårig prosjekt, "Verdier i skolehverdagen", er under utvikling, og dette skal sammen med det generelle holdningsskapende arbeidet og andre tiltak og prosjekter støtte skolene med å formulere og gjennomføre en verdidebatt.

• Den kulturelle skolesekken . Bevilgninger til formidling av kunst- og kulturtilbud for barn og unge gjennom Den kulturelle skolesekken vil bli økt.

• Økt tilskudd til friskoler . Regjeringen tar i løpet av inneværende stortingsperiode sikte på å øke tilskuddet til friskolene ved å innlemme husleieutgiftene i tilskuddsgrunnlaget og øke tilskuddet fra 85 til 90 prosent.

• Bred gjennomgang av det 13-årige opplæringsløpet . Regjeringen oppnevnte høsten 2001 et utvalg (Kvalitetsutvalget) som har fått i oppdrag å vurdere struktur, innhold og organisering i hele grunnopplæringen. Utvalget skal foreslå strategier og tiltak som på kort og lang sikt kan bidra til en samlet grunnopplæring i norsk skole, innrettet mot den enkeltes, arbeidslivets og samfunnets fremtidige kompetansebehov. Hovedinnstillingen skal foreligge i april 2003.

• Dåps-, tros- og livsynsopplæring . Kultur- og kirkedepartementet arbeider med en melding om dåpsopplæring i Den norske kirke som vil bli fremmet for Stortinget høsten 2002. Regjeringen vil styrke dåpsopplæringen og tilsvarende tilskudd vil bli gitt til andre tros- og livssynsamfunn.

• Låneordninger for førstegangsetablerere . Regjeringen vil gå inn for en omlegging av Husbanken for i større grad å rette låneordningene inn mot førstegangsetablerere. Husbanken må kunne gi lånefinansiering til kjøp av brukt bolig og sørge for rimelig toppfinansiering for unge som etablerer seg, og vil derfor videreutvikle dagens låneordninger for denne målgruppen. Husbankens to låneordninger til unge og vanskeligstilte vil bli slått sammen til et nytt "startlån". Dette lånetilbudet skal være godt, enkelt og rimelig. Lånet skal være et begrenset tilbud til vanskeligstilte og ungdom som trenger offentlig støtte ved boligetablering