Skatte- og avgiftslovavdelingen22.12.2000

NOTAT OM KONJUNKTURAVGIFTEN PÅ NÆRINGSBYGG

Stortinget vedtok 28. november 2000 konjunkturavgift på investeringer i næringsbygg. Avgiften ble vedtatt uten forutgående forslag fra Regjeringen. Avgiften bygger på flere av elementene i forslaget fra Regjeringen Bondevik i Revidert Nasjonalbudsjett 1998 av en tilsvarende avgift. På bakgrunn av de mange henvendelser redegjør Finansdepartementet her for noen forhold av betydning for hvordan avgiftsvedtaket er å forstå. Departementet vil om kort tid sende utkast om forskrift til høring. Departementet vil her komme tilbake til enkelte av de temaer som berøres i dette notatet.

Vedtaket om konjunkturavgift følger som vedlegg til notatet.

1. Innledning

Den nye avgiften på 10 prosent vil gjelde næringsbygg generelt, herunder også forretningsbygg. Avgiften skal svares på alle bygg som etter skatteloven § 14-41 første ledd skal aktiveres og føres i saldogruppe g eller h. Også avskrivbare anlegg føres på egen saldo i saldogruppe g, men faller utenfor avgiftsplikten, fordi avgiften kun omfatter bygg og ikke anlegg. Tomtekostnader som ikke skal inn på slik saldo, faller også utenom avgiftsplikten.

Påkostninger på de omtalte bygg omfattes også av avgiften dersom de skal aktiveres og avskrives som en del av bygget i 2001.

Selv om avskrivningssatsen for forretningsbygg er satt til null, skal nyoppføring eller påkostninger på slike bygg aktiveres og det skal av den grunn svares avgift også på slike investeringer.

Skattefrie institusjoner, herunder stat, kommune, foreninger og organisasjoner omfattes ikke av avgiften (se nærmere under punkt 3).

Avgiften inngår i byggets skattemessige kostpris og vil gjennom avskrivningsreglene bli fradragsført ved fastsetting av skattbar inntekt eller komme til fradrag ved gevinstberegningen.

2. Avgiften gjelder for erverv i 2001

Avgiften omfatter nye næringsbygg som er ervervet i 2001. Et bygg vil være å anse som ervervet det året det skal aktiveres på saldo. Ved kjøp av nytt næringsbygg, herunder næringsseksjon, skal aktivering skje det år kontraktsmessig levering er skjedd, og ved egentilvirkning når bygget er ferdig.

Påkostninger omfattes av avgiften dersom de skal aktiveres som en del av bygget i 2001.

Avgiftsvedtaket gjelder for 2001, og omfatter derfor ikke byggekostnader som er påløpt i 2001 dersom bygget ikke leveres eller ferdigstilles samme år. Etter Grunnloven vedtar Stortinget avgifter for et år av gangen. Departementet legger til grunn at det er forutsatt hel eller delvis avgiftsplikt også på bygg som ferdigstilles etter 2001. Dette må påregnes selv om avgiften ellers ikke skulle bli generelt videreført i 2002.

3. Hvem må svare avgift (avgiftssubjektet)

Avgiftsplikten er knyttet til erververens saldogrunnlag i skattesystemet. Dette medfører at det er eieren av næringsbygget som er avgiftspliktig, ikke entreprenøren.

På bakgrunn av at avgiftsplikten er knyttet til driftsmiddel som skal føres på saldo, vil det bare være skattepliktige eiere som omfattes av avgiften. Det betyr at de subjekter som er fritatt for skatteplikt etter reglene i skatteloven §§ 2-30 til 2-37, eksempelvis stat, fylkeskommune, kommune, universiteter, veldedige organisasjoner etc., ikke skal svare avgift. En kommune som fører opp en ny skole vil eksempelvis av denne grunn ikke bli avgiftspliktig.

Ved oppføring av bygg for andres regning eller med henblikk på salg, skal ikke entreprenøren aktivere kostnaden for slike investering i sitt saldoregnskap. Det påløper derfor ingen avgift for entreprenører ved produksjon eller påkostning av bygg. Det er kun når entreprenøren eventuelt tar bygget i bruk i egen næring og derfor skal aktivere og avskrive kostnadene, at han må svare avgift.

Om avgiftsplikt etter overdragelse av byggekontrakt eller ferdigstilt bygg, vises til avsnitt 8 nedenfor.

4. Hva skal det svares avgift av (avgiftsobjektet og avgiftsgrunnlaget)

a) Hva er et næringsbygg

Den nye avgiften vil gjelde for næringsbygg generelt, herunder også forretningsbygg. Avgiftsområdet omfatter bygg som etter skatteloven § 14-41 første ledd skal aktiveres og føres på saldogruppe g eller h. Saldogruppe g gjelder for alle typer næringsbygg unntatt forretningsbygg. Saldogruppe h gjelder for forretningsbygg. Også slike bygg regnes som saldopliktige og avskrivbare etter skatteloven, selv om avskrivningssatsen for tiden er null.

Vedtaket innebærer dermed at eksempelvis alle driftsbygninger, lager, parkeringsbygg, verkstedbygg, fabrikker, kontor og butikkbygg omfattes av avgiften. Avgiftsområdet gjelder for alle typer næringer. Bygg for utleie (ikke boligutleie) er også å anse som næringsbygg. Videre omfattes immobile bygninger som oppføres i forbindelse med utbygging av for eksempel et vei- eller vannreguleringsanlegg.

Det er ikke behov for å trekke noen grense mellom hva som er et forretningsbygg og hva som er et annet næringsbygg av hensyn til avgiften.

b) Byggavgiften gjelder ikke for anlegg

Avgiften gjelder som nevnt for bygg som skal føres i saldogruppe g eller h. Også avskrivbare anlegg føres i saldogruppe g (på egen saldo), men faller utenfor avgiftsplikten fordi de ikke er å anse som bygg.

Et bygg har i utgangspunktet tak og vegger i motsetning til et anlegg. Et typisk anlegg vil derfor være veianlegg, damanlegg, grustak, driftsmidler som inngår i anlegg for overføring og distribusjon av kraft etc.

Også om bygget inneholder tekniske anlegg i form av maskiner og redskap mv. som skal avskrives særskilt under saldogruppe d, regnes bygget som næringsbygg og ikke som anlegg.

c) Hva er avgiftsgrunnlaget

Avgiftsgrunnlaget er kostpris for erverv og påkostning som skal aktiveres på saldo. Avgiftsgrunnlaget blir derfor summen av alle kostnader som i henhold til saldoreglene skal aktiveres på saldo. Avgiften selv inngår ikke i avgiftsgrunnlaget, selv om den saldoføres som en del av byggets skattemessige kostpris.

Prosjekteringskostnader, for eksempel utgifter til arkitekt eller konsulentbistand, inngår i avgiftsgrunnlaget når de skal saldoføres på bygget.

Kostnader til tomteerverv og arbeid på grunn skal generelt ikke inngå i avgiftsgrunnlaget. Enkelte grunnarbeider inngår likevel i avgiftsgrunnlaget. Det vil gjelde kostnader som er innenfor den del av grunnen som dekkes av bygningen, for eksempel kostnader til rydding, grunnboring, bortsprengning av fjell og utgravning av kjeller.

Investeringsavgiften skal være med i avgiftsgrunnlaget når byggherren har fradragsrett for den inngående merverdiavgift på oppføringen av bygget og derfor skal svare investeringsavgift. Har byggherren ikke fradragsrett for den inngående merverdiavgift, blir hele merverdiavgiften en del av kostpris på bygget, og inngår i avgiftsgrunnlaget for konjunkturavgiften.

d) Nærmere om faste installasjoner i bygget

Et bygg har i stor utstrekning faste installasjoner. Spørsmålet i denne sammenheng er om faste installasjoner er å anse som en del av bygget og om kostprisen for slike installasjoner skal være med i avgiftsgrunnlaget. Løsøre i bygget inngår ikke i avgiftsgrunnlaget.

Faste installasjoner skal etter gjeldende rett avskrives sammen med bygget, og kostprisen for dette vil derfor være en del av avgiftsgrunnlaget. Faste installasjoner er forankret til bygget og kan ikke skilles fra dette. Det kan være varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektriske anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg og lignende.

Produksjonsmaskiner, det vil si maskiner som ikke er forankret til bygget, skal som hovedregel ikke avskrives sammen med bygget selv om de er fast installert. De vil derfor ikke inngå som en del av avgiftsgrunnlaget.

e) Unntak fra avgiften for bestemte typer næringsbygg

I avgiftsvedtaket er det gjort unntak for bygg til barnehager, omsorgsboliger og sykehjem. Når det offentlige selv er byggherre for slike bygg, blir det avgiftsfritak allerede på grunn av eierens status som skattefri institusjon (ingen saldoføring). Men også private, næringsdrivende foretak kan være byggherre for barnehager, omsorgsboliger og sykehjem som ledd i sin næringsvirksomhet. Det særskilte unntak i avgiftsvedtaket leder da til at byggingen blir avgiftsfri også i disse næringspregede tilfellene.

Avgiftsvedtaket har også unntak for erverv og påkostning i fiskerinæring som følge av pålegg etter EØS-avtalen. Dette sikter til tilfeller der slike pålegg om bygging/påkostning går lengre enn det som ville følge av nasjonale krav til standard, hygiene m.v. Byggherren får da en fordyrelse sammenlignet med hva de nasjonale byggekrav ville ha ledet til. Den nærmere utforming av dette unntaket vil bli regulert i forskrift, i samråd med Fiskeridepartementet.

5. Unntak for erverv og påkostning som er avtalt/igangsatt før 18. november 2000.

Det er vedtatt at avgiften ikke omfatter erverv og påkostninger som er bindende avtalt eller investeringen er påbegynt før 18. november 2000. Departementet antar at prosjektet er igangsatt når det er inngått bindende avtale mellom byggherren og noen part som skal levere ytelser som skal aktiveres på det ferdige bygget, det være seg tegning og prosjektering, levering av andre tjenester, varer og utstyr. Bagatellmessige avtaler, for eksempel om befaring av tomt, om markedsbehov og lignende, må det ses bort fra.

Dersom bindende avtale er inngått eller oppføring igangsatt før 18. november 2000 vil hele næringsbygget bli fritatt for byggavgift selv om avtalen/igangsettingen bare gjelder delarbeider av byggingen.

Hvorvidt bindende avtale er inngått avgjøres etter alminnelige sivilrettslige regler. Intensjonsavtaler anses ikke bindende, gitt at byggherren har rett til å kansellere avtalen i det vesentlige.

Slik avgiftsvedtaket er utformet av Stortinget fritas det ikke fra avgift at avtale om fremtidig utleie er inngått før 18. november 2000. Departementet vil vurdere forskriftsfesting av fritak i slike tilfelle, eventuelt på visse vilkår.

6. Avgiften gjelder både for erverv og påkostninger

Avgiftsplikten omfatter også påkostninger. Skattelovens alminnelige regler for sondring mellom vedlikehold og påkostninger skal legges til grunn.

Som et utgangspunkt kan nevnes at investeringer som innebærer at bygget får en høyere standard enn tidligere, er å betrakte som påkostninger. Lagerbygning som gjøres om til kontor, eller etterisolering av bygg vil være en påkostning. Utgifter som pådras for å bringe bygget opp i den standard det har hatt tidligere, anses som vedlikehold. Typiske vedlikeholdskostnader kan være maling av fasade, reparasjon av heisanlegg, etc.

7. Om boligbygg

Boligbygg skal normalt ikke avskrives og det skal da heller ikke svares byggavgift for oppføring av slike bygg. Dette gjelder også ved næringsmessig utleie av boliger, slik at boligbygget i og for seg er et næringsbygg. For kombinerte bygg som inneholder både boligareal og alminnelig næringsareal, for eksempel butikk, avgjøres avgiftsplikten av om bygget skal saldoføres som avskrivbart eller ikke.

8. Overdragelse av bygg

Overdragelse i 2001 av et allerede ferdigstillet bygg bør ikke påvirke avgiftsplikten for bygget. Departementet legger til grunn at dersom byggherren først har fått bygget ferdigstillet i 2001, er det han som skal svare avgift av bygget, uansett om han beholder bygget ut året (og dermed saldofører og avskriver på det), eller selger bygget slik at det ikke inngår i hans utgående saldo for 2001. En byggherre som har solgt det ferdigstilte bygg før utgangen av ferdigstillelsesåret, skal føre både erverv av bygg og frasalg av bygg i skjema for avskrivninger som vedlegg til selvangivelsen. I slike tilfeller vil føringen av ervervet i dette saldoskjema danne det naturlige avgiftsgrunnlag. Kjøperen pålegges da ikke avgift av bygget. Departementet vil vurdere om hjemmelsgrunnlaget for dette er tilstrekkelig, eller om det bør skje en presisering i avgiftsvedtaket eller kommende forskrift.

Også når et ikke ferdigstillet bygg overdras i 2001, må utgangspunktet være at overdragelsen ikke reduserer den samlede avgiftsbelastning på bygget. Men det må tas stilling til hvem som skal svare avgiften. Fordi avgiften påløper ved ferdigstillelsen, er det naturlig at eieren da, altså overtakeren, blir avgiftssubjekt. Dette stemmer godt med utformingen av avgiftsvedtaket, gitt at overtakeren er et skattepliktig foretak som skal saldoføre bygget. Ved fastsetting av avgiftsgrunnlaget i slike tilfeller kan det tas utgangspunkt i summen av overtakerens kjøpesum for det uferdige bygg (eksklusive tomt) og egne byggekostnader etter overtakelsen. Dersom den nevnte kjøpesum er vesentlig lavere enn selgerens akkumulerte byggekostnader, kan det bli spørsmål om å erstatte kjøpesummen med disse tidligere byggekostnadene ved fastsettingen av avgiftsgrunnlaget på overtakerens hånd. Departementet vil vurdere dette nærmere.

Blir et ikke ferdigstillet bygg overdratt i 2001 fra et skattepliktig foretak til en skattefri institusjon som ikke skal saldoføre bygget, gir avgiftsvedtaket ikke noen klar hjemmel for avgiftsplikt, verken for overdrageren eller for overtakeren. Det kan her synes ønskelig at avgiftsplikt legges på overdrageren og begrenses til byggekostnadene før overdragelsen. Departementet tar sikte på en klargjøring av hjemmelsgrunnlaget for dette. I det omvendte tilfelle, der en skattefri institusjon overdrar et uferdig bygg til et skattepliktig foretak i 2001, må overtakeren svare avgift av hele bygget.

Departementet legger ellers til grunn at dersom bygget er fritatt fra avgiften på grunn av kontrahering eller igangsetting før 18. november 2000, så inntrer det ikke avgiftsplikt fordi om byggeprosjektet overdras til ny eier/byggherre underveis i prosjektperioden. Dette gjelder selv om den nye eier selv ikke hadde noen kontrakt per 18. november 2000. Også dette vil bli vurdert nærmere presisert i avgiftsvedtaket eller i kommende forskrift.

9. Forskrift til utfylling og gjennomføring av vedtaket

Departementet vil i forskrift fastsette regler om avgiftsmyndighet, gi frist for innlevering av avgiftsoppgave og innbetaling av avgift til rett oppkrever, klageregler og annen saksbehandling. En antar at avgiftsoppgave skal leveres tidlig i 2002 med samme innbetalingsfrist. Skatteetaten vil bli tillagt funksjonene som avgiftsmyndighet. Sanksjonssystemet mv. etter særavgiftsloven av 19. mai 1933 nr. 11 vil gjelde for avgiften.

Departementet vil også i forskrift gi nærmere regler om utfylling av vedtaket, herunder regulering av avgiftsplikten. Høring vil bli aktuelt.

VEDLEGG

Stortingets vedtak av 28. november 2000 om konjunkturavgift på investeringer i nye næringsbygg

§ 1

I henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 skal det betales konjunkturavgift til staten med 10 prosent av avgiftsgrunnlaget etter dette vedtaket.

§ 2

Avgiftsplikten gjelder erverv i 2001 av nyoppført næringsbygg og påkostning på slike som går inn under skatteloven § 14-41 første ledd bokstavene g og h. Avgiftsgrunnlaget er den kostpris ved slikt erverv og påkostning som skal aktiveres på foran nevnte saldogrupper.

Avgiftsplikten påhviler skattepliktig erverver av nytt næringsbygg og skattepliktig eier av påkostet, eldre næringsbygg.

§ 3

Unntatt fra avgiftsplikten er:

a) erverv og påkostning i henhold til bindende kontrakt inngått før 18. november 2000. Ved egenoppføring gjelder unntaket når oppføringen er igangsatt før 18. november 2000,

b) erverv og påkostning som gjelder barnehage, omsorgsbolig eller sykehjem,

c) erverv og påkostning i fiskerinæring som følge av pålegg etter EØS-avtalen.

§ 4

Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av dette vedtak, herunder om avgrensning av avgiftsfritak, avgiftsoppgjør, avgiftsmyndighet, betaling, opplysningsplikt, kontroll og klageordning.