Svar på spm. 3 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 16.4.04

Spørsmål nr. 3, fra Finanskomiteen/ Senterpartiets fraksjon, av 16.4. 2004, vedrørende St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform

”Den samlede provenyvirkningen av skissen til skattereform er -12 mrd. kroner, jf. tabell 14.1. Vi ber om en oversikt over fordelingseffekter for kvinner og menn der både brutto skatteskjerpelse og brutto skattelette blir spesifisert. Inntektsintervallene skal være 25 000 kroner.”

Svar:

Beregningene er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Endringene er målt ift. 2004 regler. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 2001 (IF-2001). Datagrunnlaget er fremskrevet til 2004. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-2001 er basert på et utvalg. Det er heller ikke tatt hensyn til endringer i skattyternes tilpasninger. I reformskissen foreslås det omfattende endringer bl.a. i næringsbeskatningen, noe som vil øke usikkerheten ved beregningene betydelig.

Departementet har forstått spørsmålet slik at befolkningen skal fordeles i grupper etter størrelsen på hhv. inntekten og endringen i skatt. Tabell 1 og 2 viser hhv. gjennomsnittlig netto lettelser og netto skjerpelser i skatt for kvinner og menn over 17 år, som følge av reformskissen. Endringene er fordelt etter bruttoinntekt pr. person. Grunnet for få observasjoner i enkelte inntektsintervaller, benyttes intervaller på 150 000 kroner i stedet for 25 000 kroner.

Enkelte elementer som inngår i reformskissen er ikke inkludert i beregningen. Dette gjelder blant annet endringer som i første omgang påvirker selskaper, som for eksempel fritak for utbytte- og gevinstbeskatning mellom selskaper og oppheving av den ekstra arbeidsgiveravgiften over 16G. I reformskissen er det lagt til grunn en uspesifisert inndekking på om lag 6 mrd. kroner. I meldingen er denne inndekkingen rent skjønnsmessig inkludert i fordelingstabellene ved å fordele den prosentvis likt i forhold til bruttoinntekten for alle inntektsgruper. Denne inndekkingen er ikke inkludert i fordelingstabellene under.

Departementet understreker at det ikke er tatt konkret standpunkt til skattesatser og fradragsordninger mv. Dette vil bl.a. måtte tilpasses budsjettsituasjonen det enkelte år. Basert bl.a. på Skaugeutvalgets forslag til satser og innslagspunkt samt andre tekniske forutsetninger, er det likevel mulig å beregne enkelte fordelingsvirkninger av reformskissen.

Det er tvungen sambeskatning av formue for ektefeller. For ektepar vil fordelingen av lettelsene i formuesskatten avhenge av hvordan ektefellene har ført opp formuen på hver enkelt selvangivelse.

Tabell 1 viser antallet menn og kvinner i hver inntektsgruppe som får netto lettelser samt bruttoinntekt pr. person i kroner og gjennomsnittlig skattelettelse pr. person i kroner og prosentpoeng. Tabell 2 viser tilsvarende for de som får netto skjerpelser. En del vil få uendret skatt. Disse er ført opp sammen med dem som får skjerpelser.

Tabell 1 Gjennomsnittlig lettelser i skatt med reformskissen ekskl. inndekking på 6 mrd. kroner, fordelt etter bruttoinntekt. Menn og kvinner over 17 år

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2 Gjennomsnittlig skjerpelser i skatt med reformskissen ekskl. inndekking på 6 mrd. kroner, fordelt etter bruttoinntekt. Menn og kvinner over 17 år

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Med hilsen

Per-Kristian Foss