Historisk arkiv

Svar på spm. 94, 95, 96 og 97 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 11.10

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Proveny, droppe skjermingsfradrag, isteden beskatte aksjeutbytter i to trinn

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 04/3128

Spørsmål nr. 94, 95, 96 og 97 fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 11. oktober, vedrørende Statsbudsjettet 2005

"Spm. 94:
Hva er provenyet innenfor Finansdepartementets statiske modell av å droppe skjermingsfradrag, og isteden beskatte aksjeutbytter i to trinn, 23,5% for utbytte som sammenlagt med arbeidsinntekt utgjør over 381.000 og 28% for utbytter som sammenlagt med inntekt utgjør mer enn 943.200 kr? Hvis mulig ønskes også positive/negative dynamiske effekter beregnet.

I denne modellen er lavt utbytte ikke gjenstand for dobbeltbeskatning dersom man ikke har arbeidsinntekt. Det ønskes i den forbindelse et anslag på provenyet av vridningseffekten over mot utbytte når man ser bedriftsbeskatning og personbeskatning under ett.

Spm. 95:
Hva er provenyet av å droppe skjermingsfradrag, og isteden beskatte utbytter som sammenlagt med arbeidsinntekt utgjør mer enn 943.200 kr. med 28 %?

Spm. 96:
Hva er provenyet av å droppe skjermingsfradrag, og isteden beskatte aksjeutbytter som sammenlagt med arbeidsinntekt utgjør over 381.000 men mindre enn 943.200 kr. med 23,5 %?

Spm. 97:
Beregninger ønsker også for spørsmålene 95-97 der 23,5 % og 28 % byttes ut med henholdsvis 26 % og 32 %"

Svar:
For at en utbytteskatt skal virke nøytralt på bedriftenes finansieringssammensetning må den ikke øke investorenes avkastningskrav til å investere i aksjer i forhold til alternative kapitalplasseringer. Økt avkastningskrav vil gjøre det dyrere for bedriftene å finansiere sine investeringer med ny aksjekapital i forhold til for eksempel med gjeld eller tilbakeholdt overskudd. Økningen i avkastningsbehovet kan være betydelig. For at en utbytteskatt skal være finansieringsnøytral, er det nødvendig at avkastning tilsvarende risikofri avkastning skjermes for skatt. Dersom det gis et bunnfradrag i grunnlaget for utbytteskatten som ikke er knyttet til investeringens størrelse, vil aksjeinvesteringer få økt kravet til avkastning på grunn av utbytteskatten. En utbytteskatt som skissert i spm. 94-97, vil dermed ikke virke nøytralt.

Anslåtte provenyvirkninger av en utbytteskatt med satser og innslagspunkter som i spørsmål 94-97 er gjengitt i tabell 1. Beregningene er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 2002 (IF-2002). Datagrunnlaget er framskrevet til 2005. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-2002 er basert på et utvalg. Beregningene er også basert på svært usikre forutsetninger, bl.a. om samlet utbytte og fordelingen av dette. Det er sjablonmessig lagt til grunn en reduksjon i utbytteutbetalingene som følge av innføring av utbytteskatt. Dette tilsvarer om lag det utbyttenivået departementet la til grunn i Skattemeldingen ved en innføring av aksjonærmodellen. Det er ikke mulig å ta hensyn til dynamiske effekter ved provenyberegninger i LOTTE-modellen.

Tabell 1: Anslått proveny påløpt og bokført i 2005 av utbytteskatt med satser og innslagspunkt for spørsmål 94 – 97

Spørsmål 97

Sum personinntekt og utbytte

Skatte-sats i pst.

Proveny mrd. kr. Påløpt/ bokført

Skatte-sats i pst.

Proveny mrd. kr. Påløpt/ bokført

Spm. 94

0 – 381 000

0

0

381 000 – 943 200

23,5

26

943 200 og over

28

5,1/4,1

32

5,7/4,6

Spm. 95

943 200 og over

28

3,7/3,0

32

4,2/3,4

Spm. 96

0 – 381 000

0

0

381 000 – 934 200

23,5

26

943 200 og over

0

1,3/1,0

0

1,5/1,2


Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.