Svar på spm. 337 fra Finanskomiteen/FRPs fraksjon av 23.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 06/5007

Spørsmål nr. 337, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 23.10.2006, vedrørende Statsbudsjettet 2007

"Hvor mange megawattimer (MWh) strøm brukte norske kommuner i 2005 og 2006, og hvor store blir merkostnadene knyttet til økte strømpriser i 2007? I hvilken grad benytter norske kommuner seg av fastpris, spotpris og såkalt fast variabel strømpris?"

Svar:

Det finnes ikke statistikk for kommunesektorens strømforbruk målt i energienheter. I e-verkenes rapportering til Norges vassdrags- og energidirektorat og Statistisk sentralbyrå (SSB) skilles det verken mellom kommunalt og statlig strømforbruk eller mellom offentlig og privat forbruk.

Regnskapstall fra KOSTRA viser at kommunesektorens energiutgifter (inkl. kommunale og fylkeskommunale foretak) i 2005 utgjorde om lag 3820 mill. kroner. Dette utgjør 1,6 pst. av sektorens brutto driftsutgifter. Beløpet inkluderer foruten strømutgifter til belysning og oppvarming, også olje, parafin og ved til oppvarming. Sistnevnte gruppe antas imidlertid ikke å utgjøre vesentlige beløp.

Dersom en tar utgangspunkt i SSBs årlige elektrisitetsstatistikk, er det rimelig å anta at mye at det offentlige forbruket hører hjemme i forbrukergruppene offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosialtjenester og gate- og veglys. Det er klart at gruppene også inneholder en del private tjenester, kanskje særlig innenfor sektorer som helse og undervisning. Hvis vi likevel bruker de nevnte fire gruppene som et anslag på forbruket i offentlig sektor, kan forbruket i 2004 anslås til om lag 7900 GWh. Basert på tidligere kjøringer av modellen MODAG kan det videre, på svært usikkert grunnlag, anslås at kommunal sektor står for om lag 4500 GWh. På bakgrunn av de samme forutsetningene og framskriving av forbruket ved hjelp av veksten i totalt nettoforbruk basert på SSBs foreløpige kvartalsstatistikk, kan kommunenes el-forbruk i 2005 og 2006 anslås til henholdsvis 4700 GWh og 4900 GWh.

Det er vanskelig å si noe om kommunenes merkostnader knyttet til økte strømpriser i 2007 fordi kommunene står overfor svært ulike strømpriser. Enkelte kommuner har rett til å ta ut konsesjonskraft, mens andre kommuner er sluttbrukere i kraftmarkedet og kjøper kraft til markedspris. Konsesjonskraftprisen (for konsesjoner gitt etter 1959) for 2006 er fastsatt til 8,93 øre/kWh. Økte strømpriser vil ikke påvirke kommuner som har konsesjonskraft. Departementet har på bakgrunn av SSBs prisstatistikk for kraft ikke mulighet til å beregne en gjennomsnittlig kraftpris som kommunene står ovenfor.

Økte strømpriser påvirker kommunesektorens kostnader gjennom flere kanaler enn energiutgifter. Våren 2003 gjennomførte Kommunal- og regionaldepartementet en kartlegging av hvordan strømprisene påvirker kommuneøkonomien. I tillegg til energiutgifter, ble det lagt til grunn at strømpriser kan påvirke kommunenes økonomi gjennom utgifter til sosialhjelp, eiendomsskatt og utbytte fra eierandeler i kraftselskaper. Undersøkelsen viste at kommunene totalt sett vil få økte utgifter som følge av høyere strømpriser, bl.a. økte energiutgifter og sosialhjelpsutgifter. Økte strømpriser vil imidlertid også kunne generere betydelige merinntekter for kommunesektoren sett under ett, blant annet gjennom at økte strømpriser påvirker kommunenes eiendomsskatteinntekter fra kraftverk, samtidig som det kan gi rom for økte utbytter fra kommunalt eide kraftselskaper.

Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad norske kommuner benytter seg av fastpris, spotpris og såkalt fast variabel strømpris, vises det igjen til Kommunal- og regionaldepartementets kartlegging av hvordan strømprisene påvirker kommuneøkonomien. Undersøkelsen fra 2003 viste at av de rundt 280 kommunene som deltok i kartleggingen som omfattet i underkant av 80 pst. av befolkningen, hadde tre av fire helt eller delvis sikret strømprisen gjennom fastprisavtaler.