Spørsmål nr. 2 fra finanskomiteen av 30.08.2000, vedrørende Odelstingsproposisjon nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold

"Ifølge proposisjonen er det hele 970 000 arbeidstakere som er uten tjenstepensjonsordning. Hovedforklaringen på dette er at mange små og mellomstore bedrifter oppfatter dagens ytelsesbaserte pensjonsordninger som for rigide og kompliserte, samtidig som den medfører store økonomiske forpliktelser. Skal innskuddsordningen fremstå som er reelt alternativ til ikke å ha noen tjenestepensjon overhodet, har det fremkommet i høringene et ønske om mer fleksible innbetalingsordninger. Er det ikke bedre at arbeidstakeren får en tjenstepensjonsordning, selv med fleksibel innbetaling – i stedet for en forhåndsfastsatt rigid innskuddsplan – som ikke er tilpasset bedriftens økonomiske situasjon, enn at man er uten noe i tillegg til folketrygden?"

Svar:

Lovforslaget inneholder flere muligheter til å tilpasse innbetalinger til pensjonsordningen til foretakets økonomi. Det er foreslått at det skal være mulig å ha et innskuddsfond som det er mulig å gjøre avsetninger til når foretaket går godt, og som det kan betales innskudd fra i andre år, jf. lovforslaget kapittel 9. Videre vil foretaket alltid kunne endre de innskuddssatsene som er fastsatt i innskuddsplanen etter reglene for endring av regelverket, jf. lovforslaget § 5-1 tredje ledd.

Departementet vil for øvrig peke på at skattefavoriseringen av tjenestepensjonsordninger kan oppfattes som en kompensasjon for at foretaket påtar seg de forpliktelser som ligger i å etablere og opprettholde en slik ordning. En av de forpliktelser som ligger i en slik ordning er å bidra til at foretakets arbeidstakere har en viss forutsigbarhet vedrørende de ytelsene de vil motta som pensjonister. Forutsigbarheten er mindre i en innskuddsordning enn i en tradisjonell pensjonsordning. Et minste krav til forutsigbarhet i en innskuddsbasert ordning tilsier at det er en viss stabilitet i innskuddene. En slik forutsigbarhet vil ikke være oppfylt i en mer bonuspreget ordning hvor foretaket betaler innskudd i enkelte år hvor den oppnår gode resultater. Det er videre neppe holdepunkt for at foretaket i en slik ordning påtar seg de forpliktelser som ligger til grunn for skattefavoriseringen. Det kan være lett å love en andel av store framtidige overskudd, men foretaket vil ikke bli stilt til ansvar hvis ikke arbeidstakerne får de innskudd de er blitt forespeilet.

En skattefavorisert ordning som er delvis finansiert ved offentlige midler må dessuten ha visse begrensninger med hensyn til nivå. Dette vil være svært vanskelig å håndheve i en ordning med sporadiske innskudd. Særlig kan arbeidstakere som skifter arbeid relativt ofte, komme svært gunstig eller svært dårlig ut av en slik ordning.