Spørsmål nr. 8 fra finanskomiteen av 30.08.2000, vedrørende Odelstingsproposisjon nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold

"Kostnader, kompleksitet og regnskapskrav gjør at enkelte bedrifter vil og bør velge å konvertere fra ytelsesbasert til innskuddsbasert. Ville det ikke vært naturlig at man for å hindre misnøye og at noen kommer dårligere ut, åpne for at det innføres full lukkeadgang for ytelsesbaserte ordninger? Subsidiært at det innføres lukkeadgang for ansatte over 50 år?"

Svar:

Lukking er et begrep med mange ulike tolkninger. Begrepet er blant annet brukt i forbindelse med at pensjonsordninger opprettet før 1968-reglene trådte i kraft, på grunnlag av en bestemmelse i disse reglene kunne fortsette uendret. Det betyr at disse ordningene fortsatt i dag følger det meget ufullstendige regelverket fra 1958, som ellers ble avløst av 1968-reglene. Ordningene kunne imidlertid ikke ta opp nye medlemmer, slik at arbeidstakere som ble ansatt etter lukketidspunktet enten ble medlem i en ny pensjonsordning etter 1968-reglene om foretaket hadde opprettet en slik, eller ikke ble medlem i noen pensjonsordning.

I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 47 (1998-99) Lov om foretakspensjon støttet finanskomiteens flertall departementets forslag om å unngå lukking ved innføring av det nye regelverket for ytelsesbaserte ordninger. Det er også ved lov om innskuddspensjon av grunnleggende viktighet å unngå lukking. Lukking vil i mange år framover innebære at loven vil få liten virkning.

Alle avtaler som strekker seg over en så lang tidsperiode som gjennom et helt arbeidsliv og videre gjennom pensjonsalderen, vil være omfattende og kompliserte. Departementet mener at det er åpenbart at flere slike ulike avtaler i ett foretak i form av ulike pensjonsavtaler medfører høyere kostnader og mer kompleksitet enn én. Økningen i kostnader og kompleksistet vil gjelde for foretakene, men også bl.a. for skattemyndigheter og tilsynsmyndighet.

Når det gjelder kravet til regnskapsføring, vil små foretak uansett ikke være pålagt å følge de mest omfattende reglene for føring av pensjonskostnader. Regnskapslovens utforming fritar imidlertid ikke de større foretakene fra kravet om å føre de virkelige pensjonskostnadene og forpliktelsene i regnskap og balanse, selv om bare en andel av arbeidstakerne skulle ha vært medlemmer i en lukket, ytelsesbasert pensjonsordning.

Et praktisk argument mot lukking knyttet til overgang til innskuddspensjonsordning, er at den eksisterende pensjonsordningen uansett må endres for å være i overenstemmelse med regelverket for foretakspensjon. Det betyr at en med lukking pålegger foretaket å både gjennomføre en overgang til foretakspensjon og til å opprette en ny ordning. Departementet kan ikke se at dette er en enkel løsning.

Slik departementet ser det, vil det være en omgåelsesmulighet knyttet til regelverket hvis et foretak kan lukke sin eksisterende ytelsesbaserte ordning, og deretter ha en innskuddsbasert ordning i bare noen år før det avvikler innskuddsordningen og står igjen med den gamle lukkede ordningen for sine opprinnelige arbeidstakere. Det vil bl.a. derfor være nødvendig å pålegge foretak som har lukket foretakspensjonsordning og åpen innskuddsordning spesielle restriksjoner knyttet til innskuddsordningen. Dette vil redusere foretakets fleksibilitet knyttet til å foreta løpende tilpasninger av pensjonsordningen til driften av foretaket, bl.a. som følge av lønnsforhandlinger.

Departementet mener at den skattemessige særbehandlingen begrunner at det stilles krav om likebehandling og forholdsmessighet i ordningene. Lukking vil innebære et brudd på forholdsmessighetsprinsippet, og dermed føre til større ulikheter og ulike lovregler for medlemmene. En generell lukkeadgang med adgang til parallelle ordninger vil være meget vanskelig å forene med det foreslåtte lovverket. Det vil bl.a. også være nødvendig å ta ut eller endre det sentrale prinsippet om forholdsmessighet, noe som vil kreve omarbeiding av både lov om foretakspensjon og forslaget til lov om innskuddspensjon.

Departementet har likevel foreslått at foretaket skal kunne opprettholde en ytelsesordning for medlemmer med mindre enn ti år igjen til pensjonsalder ved omlegging til innskuddsordning. Bakgrunnen for en slik adgang, er at medlemmer i foretaksordning typisk får de største innbetalingene sent i yrkeslivet mens medlemmer i en innskuddsordning får store innskudd tidligere. Ved en overgang fra ytelsesordning til innskuddsordning vil da eldre medlemmer kunne få lavere samlet innbetaling enn uten overgang, mens yngre medlemmer vil kunne få høyere. Departementets forslag tar utgangspunkt i ett slikt skjæringspunkt. En slik begrenset adgang avviker på de fleste områder fra en generell lukkeadgang. Hovedregelen bør være at alle arbeidstakere knyttet til foretaket skal være undergitt samme lovverk.