Regjeringen åpner nye muligheter for finansiering av bankenes utlån gjennom verdipapirmarkedet. Finansnæringen selv har pekt på at en slik lovendring vil gi reduserte kostnader og mer konkurransedyktige betingelser. Lovforslaget legger til rette for rimelig og langsiktig finansiering av utlån gjennom utstedelse av obligasjoner.

Utviklingen går i retning av at en stadig større andel av sparingen skjer i form av investeringer i verdipapirmarkedet i stedet for som bankinnskudd. Dette bidrar til at bankene må finansiere sine langsiktige utlån med kortsiktig låneopptak i det internasjonale markedet. Lovforslaget legger til rette for et mer langsiktig finansieringsalternativ med mer forutsigbare rentekostnader som er bedre tilpasset bankenes utlånsbehov. Konkurransedyktigheten til norsk finansnæring vil på denne måten kunne bli styrket gjennom reduserte kostnader ved utlånsvirksomhet. Regjeringen foreslår to nye instrumenter for mer kostnadseffektiv finansiering av utlånsporteføljer:

• Ved ”verdipapirisering” overføres utlånsporteføljen fra for eksempel en bank til et uavhengig spesialforetak. Denne finansieringsformen skal spare kostnader ved at spesialforetaket er unntatt fra krav om konsesjon, kapitaldekning, tilsyn mv. Låntakerne vil fortsatt ha alle rettigheter i behold, og kan for eksempel si opp og flytte lånet. I tillegg gis låntakerne en særskilt rett til å nekte overdragelse. Det er helt sentralt for lovforslaget at spesialforetaket både formelt og reelt er helt uavhengig av den institusjonen (for eksempel en bank) som foretar verdipapiriseringen. Verdipapirisering er vanlig i England og USA.
• ”Obligasjoner med særskilt sikkerhet” innebærer at et kredittforetak kan utstede obligasjoner med pant i sin egen utlånsportefølje. Kredittforetaket skal dessuten være underlagt streng regulering for å sikre obligasjonseierne (blant annet virksomhetsbegrensning, særskilt offentlig kontroll og fortrinnsrett for obligasjonseierne fremfor andre kreditorer). Denne finansieringsformen skal spare kostnader ved at foretakets obligasjoner får gunstig ”rating” (fra Standard & Poor’s m.v.) og dermed kan utstedes med lavere rentekostnader. Lignende teknikker er vanlig i Danmark og i Tyskland.

Forslaget vil også legge til rette for at det norske obligasjonsmarkedet på sikt utvikler seg til et bedre fungerende marked. Lovforslaget er basert på Banklovkommisjonens forslag i NOU 2001: 23 og Konkurranseflateutvalgets anbefalinger i NOU 2000: 9.