Siden budsjettet for 2003 ble vedtatt i Stortinget i fjor høst, er det gjort en del endringer, både fra Stortingets side og etter forslag fra Regjeringen. I tillegg foreslår Regjeringen nå en del omprioriteringer på budsjettet.

Den største utgiftsøkningen gjelder utbetaling av dagpenger til arbeidsledige som anslås økt med 2,5 milliarder kroner. Utgiftene til innvandringsformål øker med om lag 1 milliard kroner. Det foreslås økte bevilgninger blant annet til innsatsstyrt finansiering av helseforetakene med 300 millioner kroner. Det fremmes også forslag om økte utgifter til en ny såkornordning for bedrifter i distriktene og utbygging av et sikkert kommunikasjonssystem i jernbanenettet (GSM-R). Til økt bostipend for elever i videregående opplæring foreslås om lag 150 millioner kroner. Regjeringen foreslår økt investeringsramme til skoleanlegg med 1 milliard kroner, mens Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt med 800 millioner kroner.

Nye opplysninger innebærer reduserte anslag for utgifter i folketrygden utenom dagpenger på vel 1,3 milliarder kroner, hvorav vel 1 milliard kroner gjelder sykepenger. Nedsettelsen av anslaget for utgifter til sykepenger skyldes først og fremst at sysselsettingen og veksten i sykefravær mot slutten av fjoråret og i begynnelsen av 2003, ble lavere enn lagt til grunn i fjor høst. Gjennomsnittlig sykefravær blant arbeidstakere anslås nå å øke med 2 prosent fra 2002 til 2003.

Stortinget har vedtatt påplusninger i forhold til Regjeringens forslag når det gjelder tiltak i forbindelse med økte strømpriser og arbeidsmarkedstiltak. Deler av de påplusningene som regjeringspartiene ikke har sluttet seg til, foreslås nå reversert. Videre foreslås det reduserte utgifter til Forsvaret, igangsatte byggeprosjekter og enkelte økninger i egenbetalingene for helsetjenester som innebærer reduserte utgifter over folketrygden.

Regjeringen foreslår at bevilgningen til ymse utgifter settes ned med om lag 1,2 milliarder kroner. Dette må ses i lys av at utgiftene til lønnsoppgjør og regulering av folketrygdens grunnbeløp må antas å bli lavere enn da budsjettet ble vedtatt før jul. I Revidert nasjonalbudsjett 2003 er anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2002 til 2003 nedjustert med ^2 prosentpoeng, fra 5 prosent i Nasjonalbudsjettet 2003 til 4^2 prosent. En reduksjon av lønnsveksten med ^2 prosentpoeng vil isolert sett redusere statens utgifter i forbindelse med inntektsoppgjør og regulering av folketrygdens grunnbeløp med om lag 1 milliard kroner.

Samlet sett foreslås det små justeringer på statsbudsjettets inntektsside. Den største bevilgningsendringen er knyttet til reduserte renteinntekter fra statsbankene på om lag 1,7 milliarder kroner. Utbytter, særlig fra Telenor og Statkraft, øker med til sammen vel 600 millioner kroner i forhold til saldert budsjett. Det fremmes også forslag om enkelte justeringer i skatte- og avgiftsreglene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003, herunder økt fradrag for fagforeningskontingent og redusert normalrente for beregning av fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold. Skatte- og avgiftsendringene summerer seg til lettelser på om lag 140 millioner kroner bokført for 2003, mens de reduserte inntektene på statsbudsjettet utgjør knapt 80 millioner kroner.

Tabellen oppsummerer tidligere vedtatte bevilgningsendringer og Regjeringens forslag til endringer på statsbudsjettet for 2003 i proposisjonen som fremmes samtidig med Revidert nasjonalbudsjett 2003. Utgifter og inntekter knyttet til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner er ikke medregnet.

Forslag fremmet etter salderingen av statsbudsjettet for 2003.

Millioner kroner

Kilde: Finansdepartementet