Dato: 15.08.2003

Utvidede regnskapskrav for børsnoterte selskaper – forenklinger for små foretak

Utvalget som har evaluert regnskapsloven, overleverer i dag sin innstilling om endringer i regnskapsloven til Finansdepartementet. Etter forslaget vil børsnoterte selskaper fra 2005 måtte avlegge konsernregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder (IAS/IFRS). Disse standardene er vesentlig mer omfattende enn det som kreves etter regnskapsloven og norske regnskapsstandarder. Utvalget har så langt det er mulig innenfor EØS-reglene, forsøkt å forenkle regnskapsavleggelsen for små foretak. En rekke krav til noteopplysninger foreslås opphevet og regnskapsføringen av enkelte transaksjoner, for eksempel fisjoner, vil bli forenklet.

- Utvalgets forslag vil være et viktig ledd i den internasjonaliseringsprosess som norsk næringsliv er inne i. Forslaget vil sikre påliteligheten i regnskapsavleggelsen og bidra til å forhindre regnskapsskandaler som man har sett eksempler på, sier utvalgsleder Finn Berg Jacobsen.

Utvalget har vært ledet av stabsdirektør og statsautorisert revisor Finn Berg Jacobsen. Utvalget har bestått av 15 representanter for ulike interessegrupper (8 kvinner og 7 menn). Utvalget har fullført arbeidet et drøyt år etter at oppnevningen skjedde.

Børsnoterte foretak må utarbeide sitt konsernregnskap etter IAS/IFRS. Andre foretak vil få adgang til bruk av IAS/IFRS i sitt konsernregnskap. Forslaget følger et vedtak i EU om at alle børsnoterte selskaper i EU fra 2005 må utarbeide konsernregnskap etter IAS/IFRS. IAS/IFRS er regnskapsstandarder fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB). Tidligere fastsatt standarder kalles IAS, mens standarder utgitt fra 2003 kalles IFRS (International Financial Reporting Standards).

Foretak som avlegger konsernregnskap etter IAS/IFRS vil ikke være bundet av reglene i regnskapsloven som gjelder årsregnskapet. Norske myndigheter vil da ikke kunne stille særskilte krav til innholdet av konsernregnskapet for disse. Andre regler, særlig reglene om årsberetning, innsending og visse noteopplysninger bl.a. om ytelser til ledende personer, vil etter utvalgets forslag fortsatt gjelde for disse konsernregnskapene.

IAS/IFRS vil også kunne brukes i selskapsregnskapet i den utstrekning standardene er i samsvar med regnskapsloven. Utvalget mener loven må endres for å tillate alle eksisterende IAS/IFRS, med ett unntak, og at loven løpende endres for å sikre at kommende IFRS vil være tillatt. Utvalgets flertall mener at hensynet til påvirkning på utbytte og andre selskapsrettslige forhold gjør at bruk av nye IAS/IFRS i selskapsregnskapet må vurderes for hver enkelt standard. Et mindretall foreslår å tillate IAS/IFRS i selskapsregnskapet uavhengig av regnskapsloven for øvrig og viser til at dette vil være situasjonen i de andre nordiske land, Storbritannia og Tyskland.

Utvalget foreslår å utnytte adgangen etter EØS-reglene til å tillate at foretak som i dag har en primærrapportering etter amerikanske regnskapsregler (U.S GAAP) i stedet for norske regler eller som kun har børsnoterte gjeldspapirer, skal kunne utsette overgangen til å følge IAS/IFRS til 2007.

Det er forutsatt i EØS-reglene om plikt til å anvende IAS/IFRS for børsnoterte foretak, at hvert land skal ha en særskilt kontrollordning for de børsnoterte selskapenes finansielle rapportering. Utvalget foreslår at det etableres en slik kontrollordning i Norge. Den nye kontrollordningen omfatter årsregnskap, delårsrapporter og annen finansiell rapportering og kommer i tillegg til de kontrollordninger som selskapene i dag har, inkludert kravet om ekstern revisor. Det skal påses at selskapene har avlagt regnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene. Utvalget går inn for at Kredittilsynet blir såkalt overordnet, administrativ myndighet for kontrollordningen, men er delt i spørsmålet om Kredittilsynet selv bør utføre kontrollen eller om denne oppgaven bør delegeres til Oslo Børs. Et flertall mener at Oslo Børs bør utføre kontrollen. Utvalget foreslår at regnskapskontrollen støttes av et uavhengig ekspertorgan. Ekspertorganet skal behandle alle regnskapsfaglige spørsmål hvor det kan være grunnlag for å rette kritikk mot regnskapsutarbeidelsen til et selskap.

Utvalget foreslår flere endringer i regnskapslovgivningen, delvis på grunnlag av mottatte innspill om erfaringene med regnskapsloven og delvis for å tilpasse regnskapsloven ytterligere til IAS/IFRS.

Utvalget har hatt som mål at regnskapsloven ikke skal hindre eller begrense adgangen til å anvende IAS/IFRS. Regnskapsloven må derfor i enda større utstrekning være en rammelov for å åpne for en rask tilpasning til endringer i IAS/IFRS. Utvalget anbefaler også at norske regnskapsstandarder legger seg tettere opp til de internasjonale standardene, men med enkelte forenklede krav spesielt for noteopplysninger. Når en ny IFRS er fastsatt, bør det raskt utgis en tilsvarende norsk standard. Dette eksemplifiseres i utvalgets drøfting av regnskapsføring av ansatteopsjoner (aksjebasert betaling). Her vil IASB i løpet av 2003 fastsette en standard hvoretter ansatteopsjoner må kostnadsføres. Den norske standardsetteren, Norsk RegnskapsStiftelse, bes om å utgi en tilsvarende standard når den internasjonale foreligger.

For å sikre full harmonisering av regnskapsavleggelsen etter norske regler og IAS/IFRS, har det vært nødvendig å foreslå noen mindre endringer i de grunnleggende regnskapsprinsipper. Utvalgets flertall foreslår at det skal gjøres unntak fra prinsippet om sammenstilling av kostnader og inntekter når det er i samsvar med god regnskapsskikk; det vil si at balansedefinisjonen som ligger i IAS/IFRS overstyrer sammenstillingen. Etter utvalgets oppfatning vil det da ikke være noen motstrid mellom IAS og norske regler.

Utvalget foreslår videre at regnskapsloven åpner opp for større bruk av virkelig verdi i regnskapet. Dette vil bli pliktig for en del finansielle instrumenter og tillatt for investeringseiendommer og biologiske eiendeler. Bruk av virkelig verdi tillates bare når virkelig verdi kan måles pålitelig. Biologiske eiendeler omfatter eiendeler innen oppdrettsnæringen og skogbruk.

Utvalget foreslår en rekke endringer som vil gjøre regnskapsavleggelsen enklere for de regnskapspliktige. Dette gjelder forslagene om:

• å oppregulere de beløpsmessige definisjonene for små foretak fra 40 til 60 millioner kroner i salgsinntekt og fra 20 til 30 millioner kroner i balansesum,
• å utvide adgangen til å benytte et annet regnskapsår enn kalenderåret slik at avvikende regnskapsår kan benyttes dersom dette på grunn av sesongmessig virksomhet øker årsregnskapets informasjonsverdi,
• å forenkle overgangen for små foretak som vokser og må gå over til reglene for større (”øvrige”) foretak,
• at små foretak alltid skal kunne velge å regnskapsføre fisjoner (deling av foretak) til kontinuitet på de regnskapsførte verdier,
• å oppheve de notekrav for små foretak som ikke følger av EF-direktivene, med unntak av noen få tilfeller,
• at regnskapspliktige organisasjoner uten økonomisk vinning som formål kan fravike de grunnleggende prinsippene i regnskapsloven,
• å oppheve en rekke eksisterende notekrav som gjelder for ”øvrige foretak”. Dette gjelder blant annet:

-Opplysninger om større enkelttransaksjoner

-Opplysninger om balanseførte lånekostnader skal begrenses til regnskapsårets balanseførte kostnader

-Opplysninger om hvorfor varig driftsmiddel ikke er nedskrevet dersom virkelig verdi er lavere enn 90 % og driftsmidlet ikke er nedskrevet

-Opplysning om forventet samlet inntjening av pågående forskning og utvikling motsvarer medgåtte samlede utgifter

-Opplysninger om forhold med betinget utfall ved regnskapsårets slutt

-Særskilte opplysninger for regnskapspliktige innen utvinning av petroleum, kraftproduksjon og gruvedrift

Utvalgets flertall foreslår at forhold av ikke-finansiell art bare pliktes omtalt i årsberetningen når det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling. Dette inkluderer opplysninger om arbeidsmiljøet og det ytre miljø. Eventuelle plikter til å gi opplysninger om ikke-finansielle forhold bør etter utvalgets syn legges utenfor årsberetningen og årsregnskapet. Flertallet foreslår ut fra dette at en ikke viderefører en plikt til å gi opplysninger i årsberetningen om likestilling mellom kjønnene og at et forslag om å gi opplysninger i årsberetningen om etnisk diskriminering ikke følges opp.

Utvalget har foreslått utvidede opplysningskrav om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer. Det foreslås at det skal gis opplysninger om selskapets gjeldende politikk om avlønning av daglig leder for foretak med noterte verdipapirer og allmennaksjeselskaper. Videre foreslås det at det innføres et spesifikt krav om å bekrefte at i den grad ytelser eller avtaler til ledende personer ikke er opplyst om i noter, skyldes dette at slike ytelser eller avtaler ikke forekommer (negativ bekreftelse). Små foretak er ikke omfattet av forslagene til endringer.

Utvalget foreslår at nye regler settes i kraft fra 1. januar 2005 med virkning for regnskapsåret 2005. Utvalget foreslår at de regnskapspliktige skal kunne velge å anvende de nye reglene også for regnskapsåret 2004.

Nærmere opplysninger om utvalgets forslag kan gis av utvalgets leder Finn Berg Jacobsen på telefon 913 98 349.