Utredning av en uttaksmodell for personlig næringsdrivende – mandat

Bakgrunn

I finanskomiteens innstilling til stortingsmeldingen om skattereform ( Innst.S. nr. 232 (2003-2004)) uttaler komitéflertallet følgende om oppfølging av skjermingsmodellen for personlig næringsdrivende (punkt 7.2):

” Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, ber Regjeringen utrede videre muligheten for å innføre en modell for uttaksbeskatning også for deltakerlignede selskaper og enkeltpersonforetak. Dersom det ikke er mulig å utforme en hensiktsmessig uttaksmodell for begge eller en av selskapsformene bes Regjeringen om å vurdere nærmere konsekvensene av å innføre skjermingsmodellen, særlig for nyskaping og grundervirksomhet, samt fremme evt. forslag til justering av skjermingsmodellen dersom det anses nødvendig etter en slik vurdering. Utredningen, både av muligheten for uttaksbeskatning og vurdering av evt. behov for justering av skjermingsmodellen bør foreligge i løpet av våren 2005, slik at eventuelt ny modell kan iverksettes samtidig med aksjonærmodellen 1. januar 2006.”

Uttaksbeskatning av personlig næringsdrivende (selvstendig næringsdrivende og personlige deltakere i deltakerlignede selskaper) reiser mange spørsmål, hvor vurderingene forutsetter både skattefaglig og regnskapsfaglig kompetanse. På denne bakgrunn oppnevnes et ekspertutvalg som skal foreta en gjennomgang av de ulike spørsmålene uttaksbeskatning for personlig næringsdrivende reiser.

Nærmere om mandatet

Utvalget skal utrede muligheten for å skattlegge personlig næringsdrivende (eneeiere og andelseiere) ved uttak av overskudd fra foretaket, i tillegg til den ordinære skattleggingen av eiernes overskudd (alminnelig inntekt) på opptjeningsstadiet.

I sitt arbeid skal utvalget legge Regjeringens forslag til skjermingsmodell i St.meld. nr. 29 (2003-2004) til grunn, men vurdere om, og i tilfelle hvordan, modellen lar seg bygge ut med en uttaksløsning for tidfestingen (periodiseringen) av beskatningen utover skatt på alminnelig inntekt for de personlig næringsdrivende. Utvalget må vurdere om en uttaksmodell er praktikabel og hensiktsmessig, herunder om hensynet til likebehandling av organisasjonsformer og rammebetingelsene for nyskaping og gründervirksomhet ivaretas.

Utvalget skal ikke drøfte skjermingsmodellens grunnleggende oppbygging. Skjermingsmodellen er basert på at den skattemessige verdi av foretakets realkapital m.v. danner et skjermingsgrunnlag, og at ekstrabeskatningen skjer ved at uskjermet overskudd defineres som personinntekt. Foretakets avkastning av finanskapital er generelt skjermet, mens annen avkastning bare er skjermet for den del som tilsvarer en rente av realkapitalen. Utredningen i utvalget bør holde seg til de samme forutsetninger, men der beskatning utover skatt på alminnelig inntekt skjer i takt med uttakene. Det bør imidlertid pekes på eventuelle behov for justeringer i skjermingsmodellen for at den skal kunne fungere godt med en uttaksløsning. For øvrig vil departementet selv vurdere det eventuelle skattepolitiske justeringsbehov som kan oppstå ved å legge en uttaksløsning inn i skjermingsmodellen.

Både en obligatorisk uttaksløsning og en valgadgang mellom kildeløsning og uttaksløsning (med et regime for overgang fra den ene løsning til den andre) bør utredes. Kravene til regnskapsførsel og ligningsoppgaver må utredes grundig med sikte på å sikre korrekt registrering og klassifisering av faktiske uttak.

En viktig del av utvalgets arbeid vil være å vurdere omgåelsesmuligheter i form av skjulte uttak. Utvalget må vurdere hvilket kontrollbehov en uttaksløsning innebærer for ligningsmyndighetene. Det må også vurderes om en uttaksbasert beskatning gjør det nødvendig med en utvidelse av revisjonsplikten for personlig næringsdrivende.

Gjennomføring av uttaksbeskatning kan innebære ulike problemstillinger i henholdsvis enkeltpersonforetak og deltakerlignede selskaper. Utvalget bør vurdere om det er forskjeller som tilsier ulike løsninger for uttaksbeskatning i disse to foretaksformene.

Utredningen bør vurdere uttaksløsningene som er valgt i Sverige og Danmark, spesielt de økonomiske og administrative erfaringene med disse reglene.

Tidsfrist

Utvalget skulle opprinnelig levere sin innstilling innen 15. desember 2004. Etter søknad ble derimot fristen utsatt. Les mer om dette her.