Mandat for utvalg som skal gjennomgå den norske rederiskatteordningen

1. Innledning

Beskatningen av norsk næringsvirksomhet bygger på prinsippet om skattemessig likebehandling av ulike næringer, investeringer og spareformer. Slik nøytralitet er viktig for at ressursene skal brukes der de gir høyest mulig samfunnsøkonomisk avkastning. I St. meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform la Regjeringen fram forslag om endringer i skattessystemet i tråd med dette nøytralitetsprinsippet.

For rederinæringen ble det i 1996 etablert et eget skatteregime som alternativ til den ordinære skatteordningen. I rederiskatteordningen betaler selskapet ikke skatt av det løpende overskuddet, men svarer i stedet en tonnasjeskatt for fartøyene. Netto finansinntekter beskattes likevel løpende med 28 pst. skatt. Rederiskatteordningen er basert på en modell med utsatt skatt. Selskap i ordningen vil derfor ha en latent skatteforpliktelse som forfaller ved utdeling av ubeskattet inntekt eller dersom selskapet trer ut av ordningen. Deler av næringen omfattes dessuten av støtteordninger for sjøfolk. I vedlegget er det gitt en kort oversikt over skatte- og avgiftsregler mv. som spesielt berører rederinæringen.

Skaugeutvalget ( NOU 2003: 9) la vekt på at internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet bør sikres gjennom likebehandling og at skattereglene generelt bør være så gode at Norge kan beholde og tiltrekke seg næringsvirksomhet og arbeidskraft. Skaugeutvalget foreslo likevel ikke å fjerne de særskilte rederiskattereglene nå under henvisning til at en burde avvente utviklingen i andre land av hensyn til forutsigbarhet omkring rammebetingelsene.

I Skipsfartsmeldingen, St.meld. nr. 31 (2003-2004), signaliserte Regjeringen at den går inn for ”at tonnasjeavgiften harmoniseres i forhold til europeisk nivå. Det er også behov for en større grad av harmonisering av det norske rederiskattesystemet med EU-nivå, jfr. ordningene i blant annet Danmark, Nederland og Storbritannia. Dette omfatter også en vurdering av de endringene som ble gjort i rederibeskatningen i 2000, herunder reglene for behandling av valutagevinster og finansaktiva… Målet med disse endringene er at den norske tonnasjeskatteordningen igjen skal fremstå som konkurransedyktig og attraktiv for norske rederier, som også vil være i samsvar med det som var intensjonen ved innføringen i 1996.” På bakgrunn av dette foreslo Regjeringen i budsjettet for 2005 flere lettelser i rederibeskatningen, herunder reduksjon av tonnasjeskatten, jf. vedlegg 1.

I skattemeldingen ble det ikke foreslått endringer i de særlige skattereglene for rederiene, men det ble påpekt at forskjellen i skattenivå innenfor og utenfor rederiskatteordningen gjør det viktig å sikre klare regler for hva som omfattes av ordningen og ikke.

Rederinæringen vil imidlertid også påvirkes av skattereformen. Det gjelder bl.a. forslaget om å redusere formuesskatten med sikte på avvikling og forslaget om at utbytter og gevinster på aksjer skal være skattefrie innenfor selskapssektoren. Denne metoden (fritaksmetoden) kan bl.a. medføre at finansielle aksjeinntekter som i dag skattlegges løpende innenfor ordningen, vil bli fritatt for beskatning. Fritaksmetoden vil gjelde alle aksjeinntekter som norske selskapsaksjonærer har fra andre EØS-land. Det vil derfor ikke påløpe ytterligere norsk skatt ved eventuelle gevinster og utbytter fra datterselskaper i EØS-land til et norsk morselskap. Fritaksmetoden kan medføre at norske rederier velger å drive virksomhet fra andre EØS-land med gunstigere rederibeskatning enn Norge, mens eierselskapet forblir i Norge.

Fritaksmetoden sammen med forslaget om lempeligere beskatning av valutasvingninger fremsatt i budsjettet for 2005, medfører at viktige finansposter ikke lenger vil inngå i skattegrunnlaget netto skattepliktige finansinntekter, jf. vedlegg 1.

2. Nærmere om mandatet

Med utgangspunkt i prinsippene for det generelle skatte- og avgiftssystemet, og de retningslinjer og forslag som følger av skattemeldingen og budsjettdokumentene for 2005, skal utvalget vurdere den samlede beskatningen av rederinæringen samt vurdere eventuelle endringer i reglene. Utvalget må ta utgangspunkt i skipsfartsmeldingen og en helhetlig vurdering av skattepolitikken og næringspolitikken, herunder at kapital og arbeidskraft i Norge bør kanaliseres dit de kaster mest av seg. Utvalget skal bl.a. vurdere de norske rammebetingelsene for rederivirksomhet i forhold til ordninger i andre europeiske land. Dette må også ses i sammenheng med de ordinære reglene, herunder gevinst- og utbytteskattereglene i de utvalgte landene.

Utvalget må særskilt vurdere om de endringene som foreslås i skattereformen, tilsier endringer i rederiskattereglene. Utvalget skal bl.a. vurdere om reglene gir tilstrekkelig vern av de alminnelige skattegrunnlagene i andre næringer og i hvilken grad regelverket gir muligheter for uheldige tilpasninger, vridninger i kapitalbruken og skatteomgåelser.

Utvalget må vurdere de administrative og økonomiske konsekvensene av eventuelle endringsforslag. Rederiskattereglene er kompliserte, medfører omfattende avgrensnings- og tolkningsspørsmål og krever særskilt ligning og kontroll. Eventuelle forslag bør derfor også vurderes i lys av målet om enklere regler som lett kan håndheves. Gjennom EØS-avtalen er Norge underlagt EUs regler for offentlig støtte til næringslivet. Videre har EU-kommisjonen og ESA revidert sine retningslinjer om statsstøtte til skipsfartsnæringen. Eventuelle forslag må være innenfor rammen av disse reglene.

Utvalget skal levere sin innstilling til Finansdepartementet innen 1. desember 2005.

Vedlegg til mandatet

Oversikt over støtteordninger som spesielt berører rederinæringen

1. Det særskilte rederiskattesystemet i skatteloven §§ 8-10 til 8-20

Det særskilte rederiskattesystemet ble innført med virkning fra og med inntektsåret 1996. Bakgrunnen for ordningen var å bedre norsk skipsfarts internasjonale konkurranseevne, jf. Innst. O. nr. 81 (1995-96). Ordningen er valgfri for rederiselskaper som oppfyller nærmere bestemte vilkår.

Ordningen er begrenset til aksjeselskaper som er stiftet i henhold til aksjeloven og allmennaksjeselskap som er stiftet i henhold til allmennaksjeloven, jf. skatteloven § 8-10. Selskaper innenfor ordningen kan imidlertid under visse vilkår eie fartøy gjennom deltakerlignende selskaper og NOKUS-selskaper, og i den forstand omfatter ordningen også andre selskaper enn norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

Det stilles krav til hva aksjeselskap/allmennaksjeselskap innenfor ordningen kan og skal eie, jf. skatteloven § 8-11. Tillatte eiendeler omfatter skip i fart (i stor grad definert på samme måte som i reglene for sjømannsfradrag), flyttbare innretninger for bruk i petroleumsvirksomhet og visse typer finansaktiva. Videre er det tillatt å eie aksjer i andre rederiselskaper som lignes innenfor ordningen, samt andeler i deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper som oppfyller vilkårene for særskilt rederibeskatning. Det er et krav om at eierandelen i slike underliggende selskaper minst må være 3 pst. gjennom hele inntektsåret. Aksjeselskap/allmennaksjeselskap innenfor ordningen må eie skip i fart eller flyttbar innretning for bruk i petroleumsvirksomhet, enten direkte eller indirekte gjennom et underliggende selskap. Det er ikke oppstilt bestemte flaggkrav.

Selskap innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide skip eller flyttbare innretninger, jf. skatteloven § 8-13 første ledd. Det er ikke tillatt å ha egne ansatte, noe som innebærer at selskap innenfor ordningen må leie arbeidskraft fra selskap som skattlegges etter de ordinære regler, jf. skatteloven § 8-13 annet ledd.

Inntekt opptjent av selskap innenfor ordningen er som hovedregel fritatt fra løpende beskatning så lenge inntekten holdes tilbake i selskapet, jf. skatteloven § 8-15 første ledd. Unntak gjelder for netto finansinntekter, som beskattes løpende, jf skatteloven § 8-15 annet ledd. Departementets forslag i budsjettet for 2005, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005), medfører imidlertid at viktige finansposter ikke lenger vil inngå i skattegrunnlaget netto skattepliktige finansinntekter, se nærmere om dette nedenfor.

Skattefritaket gjelder bare så lenge inntekten holdes innenfor rederiskatteordningen. Når særskilt beskattet rederiselskap deler ut ubeskattet inntekt til eiere utenfor rederiskatteordningen, beskattes inntekten med 28 pst. på selskapets hånd, jf. skatteloven § 8-15 femte ledd. Ved uttreden fra rederiskatteordningen skal det foretas et inntektsoppgjør som medfører at selskapets ubeskattede inntekt kommer til beskatning, jf. skatteloven § 8-17. Utgangsverdien ved inntektsoppgjøret skal fastsettes til markedsverdien av selskapets eiendeler med fradrag for gjeld, mens inngangsverdien settes lik beskattet kapital, jf. henholdsvis annet og tredje punktum i skatteloven § 8-17 annet ledd.

For å unngå at skattesubjekter med alminnelig skatteplikt tilordnes gjeldsrentefradrag som reelt sett burde vært tilordnet selskaper undergitt særskilt rederibeskatning, er det i skatteloven § 8-15 syvende ledd gitt regler om skatteplikt ved høy egenkapital i selskap innenfor ordningen. Det følger av denne bestemmelsen at dersom selskapet har en egenkapitalandel som utgjør mer enn 50 prosent av summen av gjeld og egenkapital i henhold til balansen ved det regnskapsmessige årsoppgjør, skal den delen av egenkapitalen som overstiger 50 prosent, multiplisert med en normrente, anses som skattepliktig finansinntekt etter skatteloven § 8-15 annet ledd første punktum.

Selskap innenfor ordningen plikter å svare tonnasjeskatt for fartøy selskapet eier, samt i visse tilfeller for innleide fartøy, jf. skatteloven § 8-16. Tonnasjeskatten er basert på fartøyenes nettotonnasje (registertonn). Fritak for tonnasjeskatt innrømmes når fartøy har vært ute av drift i et sammenhengende tidsrom på mer enn 3 måneder i inntektsåret. Det er mulig å få nedsatt tonnasjeskatten med opptil 25 pst. dersom fartøyet oppfyller visse miljøkrav. Satsene for tonnasjeskatten fastsettes for hvert inntektsår i statsskattevedtaket. Satsene for tonnasjeskatten er for inntektsåret 2004 fastsatt til:

- kroner 0 for de første 1 000 nettotonn, deretter

- kroner 50 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

- kroner 33 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

- kroner 16 pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

I budsjettet for inntektsåret 2005, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kapittel 16, foreslår departementet flere endringer i rederiskatteordningen. Departementet foreslår for det første at satsene for tonnasjeskatten settes til gjennomsnittet av tonnasjeskattenivået i Storbritannia, Danmark og Nederland. Nivået på satsene vil da tilsvare satsene ved innføringen av rederiskattesystemet i 1996. For det andre forslår departementet at selskaper innenfor ordningen gis anledning til å ha en egenkapitalandel opp til 70 prosent av totalkapitalen uten at selskapene blir skattlagt etter reglene i skatteloven § 8-15 syvende ledd. Departementet foreslår videre at en andel av valutagevinster og valutatap på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta tilsvarende forholdet mellom realkapital og totalkapital i den regnskapsmessige balanse, fritas fra løpende beskatning. I tillegg foreslår departementet enkelte andre mindre endringer. For en nærmere beskrivelse av forslagene vises det til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kapittel 16.

Rederinæringen vil påvirkes av skattereformen, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform. Det gjelder bl.a. forslaget om å redusere formuesskatten med sikte på avvikling og forslaget om at utbytter og gevinster på aksjer skal være skattefrie innenfor selskapssektoren. Denne metoden (fritaksmetoden) vil gjelde alle aksjeinntekter som norske selskapsaksjonærer har fra andre EØS-land. Se nærmere om fritaksmetoden i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kapittel 6. Fritaksmetoden innebærer blant annet at aksjeinntekter som tidligere var skattepliktige innenfor rederiskatteordningen, fritas fra beskatning, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) punkt 6.5.8.1.

Fritaksmetoden og departementet forslag om lempeligere beskatning av valutasvingninger innenfor rederiskatteordningen, vil medføre at viktige finansposter ikke lenger vil inngå i skattegrunnlaget netto skattepliktige finansinntekter, jf. skatteloven § 8-15 annet ledd.

2. Sjømannsfradraget i alminnelig inntekt

Sjøfolk har etter gjeldende regler krav på et særskilt fradrag i alminnelig inntekt med 30 prosent av inntekt om bord på skip, jf. skatteloven § 6-61 første ledd. Fradraget er begrenset til 80 000 kroner. Med sjøfolk menes i denne sammenheng personer som har arbeid om bord på skip i fart som hovedbeskjeftigelse såfremt arbeidet varer til sammen minst 130 dager i samme inntektsår, jf. skatteloven § 6-61 annet ledd.

3. Høy avskrivningssats for skip, fartøy mv. etter skatteloven § 14-41

Skip og fartøy kan i dag saldoavskrives med en sats på 14 prosent, jf. skatteloven § 14-41 første ledd bokstav e. Saldoavskrivninger på 14 prosent vil gjelde for skip og fartøy som skattlegges etter de ordinære skatteregler. I Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) punkt 3.6 uttales det at satsen på 14 prosent medfører en skattekreditt ettersom empiriske undersøkelser gir grunnlag for å hevde at det faktiske verdifallet er godt under 10 prosent.

4. Indirekte skatter

Etter Stortingets avgiftsvedtak gis det fritak for CO2-avgift og svovelavgift for mineralolje til bruk i utenriks fart. Fritaket gis i forbindelse med bunkringen, dvs. at mineraloljen kjøpes uten avgift.

Mineralolje til bruk i godstransport i innenriks sjøfart belastes redusert CO2-avgift. Mineralolje til bruk til anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelser av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip i slik virksomhet, betales redusert svovelavgift. Fritakene gjennomføres ved henholdsvis refusjon og direkte fritak.

Fritakene er nærmere regulert i Finansdepartementets forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter kapittel 4.

Passasjerfartøyer som trafikkerer såkalte ”lange ruter” kan proviantere varer for taxfree-salg om bord (for eksempel alkohol og tobakk). Fritaket følger av Stortingets avgiftsvedtak, tolltariffens innledende bestemmelser og merverdiavgiftsloven.

I tillegg er det gitt enkelte fritak for merverdiavgift, for eksempel provianteringsfritaket i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 2. Fritakene har imidlertid liten praktisk betydning, idet rederiene som registrerte næringsdrivende har rett til fradrag for inngående merverdiavgift.

5. Tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk

Tilskuddsordningene er overslagsbevilgninger som fastsettes i årlige budsjettvedtak i Stortinget, og blir gjengitt i årlig tildelingsbrev fra departementet til tilskuddsforvalter. Midler til ordningene bevilges over kapittel 909 og postene 70, 71 og 72. Departementet fastsetter tilskuddets størrelse og hvilke skip og sjøfolk som skal omfattes på grunnlag av Stortingets vedtak. Som refusjonsberettigede sjøfolk regnes sjøfolk som er skattepliktig til Norge og som har rett til sjømannsfradrag og hvor lønnen er innberettet til Pensjonstrygden for sjømenn. Tilskuddsordningene er utformet i to versjoner, avhengig av hvilke skip som er omfattet:

a) En refusjonsordning for en prosentvis andel av rederiets lønnsutgift for visse grupper av sjøfolk på aktuelle skip. Med lønnsutgift menes brutto utbetalt lønn til sjøfolkene. Lasteskip, passasjerskip og slepebåter som driver transport utenfor havnene og ikke er i petroleumsvirksomhet, mottar 12 pst. refusjon. Enkelte spesialskip i petroleumsvirksomhet og brønnbåter mottar refusjon på 9,3 pst. I tillegg gis en tilleggsrefusjon til enkelte opplæringsstillinger.

b) En nettolønnsordning med refusjon av rederiets innbetaling av skattetrekk, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for visse grupper av sjøfolk på aktuelle skip. Det gis nettolønnsrefusjon for maritim besetning og passasjerbesetning i fergerederier i utenriksfart i NOR, samt for mannskapet som omfattes av ordningen på offshorefartøyer i NOR (inkl. bøyelastere). Det må være gjennomsnittlig to opplæringsstillinger per skip.

Sammensetning av utvalget