Differensiert arbeidsgiveravgift

Jeg viser til prosessen knyttet til omleggingen av den geografiske differensierte arbeidsgiveravgiften. Jeg ønsker med dette brevet å gi en kort oppsummering av bakgrunnen for saken, informere om hvor saken står nå, samt å svare på noen av de spørsmålene som har kommet opp etter at Regjeringen la fram sitt forslag til omlegging av ordningen i statsbudsjettet for 2004. Jeg håper at brevet kan være til nytte for næringsorganisasjonene for å holde sine medlemsbedrifter orientert. En elektronisk versjon av brevet finnes på vår internettside.

Til orientering legger Kommunal- og regionaldepartementet opp til å gjennomføre møter regionalt der næringslivet inviteres. Formålet med møtene er å informere nærmere om de ulike tiltakene Regjeringen vil iverksette fra 1. januar 2004 og gi anledning til direkte dialog mellom myndigheter og næringsliv. Det vil komme egen invitasjon til disse møtene.

Hvorfor må ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift legges om?

Bakgrunnen for omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er at EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har slått fast at gjeldende ordning er i strid med EØS-avtalens vilkår for statsstøtte. I september 2002 ble Norge bedt om å meddele hvilke endringer som måtte gjennomføres for å bringe ordningen i samsvar med EØS-regelverket. Regjeringens strategi var i utgangspunktet å opprettholde hovedtrekkene i dagens ordning. I løpet av dialogen med ESA ble det imidlertid klart at gjeldende ordning ikke kunne opprettholdes slik EØS-avtalens forbud mot statsstøtte nå blir tolket av ESA og Kommisjonen. Etter utløpet av 2003 vil ordningen innebære ulovlig statsstøtte.

I brev til ESA 26. mars ble det gjort rede for hvilke endringer Regjeringen vil gjøre i ordningen. Det ble vist til at Norge tar sikte på å opprettholde nullsatsen for arbeidsgiveravgift i Finnmark og Nord-Troms, og at man vil videreføre dagens ordning for fiskeri- og landbrukssektoren. Regjeringen notifiserte også en overgangsperiode på tre år for sone 3 og 4 og en ordning med direkte transportstøtte.

Hvor står saken?

ESA åpnet en formell undersøkelse av Norges notifiserte forslag 16. juli. Den formelle undersøkelsen innbærer at ESA er i tvil om de notifiserte ordningene er i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregelverk. På bakgrunn av de signalene som hadde kommet fra ESA, var dette v høringsuttalelser. Alle høringsuttalelsene er norske og argumenterer til støtte for den notifiserte overgangsordningen. Norske myndigheter fikk oversendt høringsuttalelsene 16. og 17. oktober fra ESA med frist for kommentar innen én måned. Regjeringen sendte et svarbrev til ESA før fristen, allerede 21. oktober, for på denne måten å legge til rette for at ESAs endelige vedtak kan fattes i tide for eventuell behandling av endret budsjettopplegg i Stortinget.

Hvilke ordninger har Regjeringen foreslått, og hvilke av disse er helt sikre?

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2004 foreslått at de økte avgiftsinntektene i sin helhet tilbakeføres til de berørte områdene som følge av omleggingen av dagens ordning. Regjeringens forslag til omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift er oppsummert i tabelloversikten nedenfor.

Regjeringen foreslår å videreføre nullsatsen for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen (Nord-Troms og Finnmark) og opprettholde dagens ordning i fiskeri- og landbrukssektoren. Regjeringen legger videre opp til at arbeidsgiveravgiften fortsatt skal differensieres mellom sonene innenfor ”fribeløpet” i statsstøtteregelverket. Det vil skjerme småbedriftene fullt ut og dempe kostnadsøkningen for større bedrifter. For å unngå at større bedrifter i sonene 3 og 4 skal oppleve en brå og sterk kostnadsøkning, har Regjeringen overfor ESA i tillegg notifisert en overgangsperiode.

Regjeringen forslag til fortsatt differensiering av arbeidsgiveravgiften for privat sektor utgjør samlet sett om lag 85 pst. av verdien av dagens differensiering i sektoren. De økte avgiftsinntektene fra privat sektor (om lag 15 pst. av verdien av dagens ordning) tilbakeføres til distriktene gjennom transportstøtte, omlegging av el-avgiften i sonene 2-4 og næringsrettede utviklingstiltak. Det legges i tillegg opp til at offentlig sektor skal kompenseres fullt ut.

Anslått provenyvirkning av Regjeringens forslag til omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift. 2004. Mill. kroner

Av de tiltakene Regjeringen foreslår er det bare overgangsordningen på tre år og transportstøtten som trenger ESAs godkjennelse. Regjeringen har bedt om en rask avklaring mht. overgangsordning og transportstøtte i brevet til ESA av 21. oktober. De andre forslagene er kun avhengig av ordinært vedtak i Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen. Fribeløpsordningen er ikke avhengig av ESAs godkjennelse. Overgangsordningen vil bare berøre de foretakene som ikke blir fullt ut kompensert gjennom ordningen med fribeløp.entet.

Norske myndigheter kommenterte i brev av 17. september ESAs åpningsvedtak. I den forbindelse ble det lagt fram ytterligere informasjon som underbygger argumentasjonen for en overgangsperiode for sone 3 og 4.

ESAs åpningsvedtak ble publisert i EF-tidende 11. september. Andre EFTA- og EU-land, samt andre interesserte parter, hadde da muligheten til å gi sine syns­punkter innen én måned. Fristen for tredjeparter til å uttale seg til ESA, gikk ut 11. oktober. ESA hadde da mottatt 10

Hvordan skal bedriftene få fribeløpet (bagatellmessige støtte), hvordan regnes den ut og når får de pengene?

Den bagatellmessige støtten eller fribeløpsordningen betyr at et foretak fortsatt skal betale dagens satser for arbeidsgiveravgift inntil differansen mellom den avgiften foretaket har betalt og det foretaket ville ha betalt med en avgiftssats på 14,1 pst., når 270 000 kroner. (Når lønnskostnadene multiplisert med høyeste avgift, minus lønnskostnadene multiplisert med dagens sats = 270 000 kroner.) Det vil si at foretak med bare ansatte bosatt i sone 4 fortsatt vil svare 5,1 pst. arbeidsgiveravgift for lønnskostnader opp til 3 mill. kroner. Foretak som bare har ansatte bosatt i sone 3, vil det fortsatt svares 6,4 pst. arbeidsgiveravgift for lønnskostnader under om lag 3,5 mill. kroner. Dersom lønnskostnadene er høyere enn dette, vil foretak i sone 4 fortsatt svare 5,1 pst. arbeidsgiveravgift for lønnskostnader under 3 mill. kroner, men for lønnskostnadene over dette må foretaket betale den overgangssatsen Norge får godkjent av ESA. I sone 4 har Regjeringen søkt ESA om en overgangssats på 7,3 pst. i 2004. I sone 3 er det søkt om en overgangssats i 2004 på 8,3 pst.

Fribeløpsordningen gjelder alle foretak som berøres av omleggingen, unntatt foretak innenfor transportsektoren. EØS-avtalen tillater ikke bagatellmessig støtte til transportselskaper. Fribeløpsordningen er ingen tilskuddsordning som bedriftene må søke om. Det er ikke et beløp som "utbetales". Det gis i form av fortsatt differensiering (lav sats) etter dagens regelverk for sonene 2, 3 og 4 inntil fribeløpstaket på 270 000 kroner er nådd for det enkelte foretak. Bedriften får altså glede av fribeløpet gjennom den løpende beregningen av arbeidsgiveravgiften. En høyere sats vil ikke pålegges før ”fribeløpstaket” er brukt opp det året.

Det er ikke noe krav om at fribeløpet skal fordeles over året. Avgiftsbetalinger med dagens satser kan beregnes fra begynnelsen av året og vedvarer inntil fribeløpet er brukt opp. Likviditetseffekten for foretakene er derfor så god som mulig. Fribeløpet beregnes per foretak. Et selskap med datterforetak vil derfor nyte godt av ett fribeløp for hvert datterforetak. Det er gitt en nærmere redegjørelse for dette i avsnitt 2.8.3.4 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og lovvedtak.

Foretak i sonene 1 og 5 vil også kunne ha nytte av fribeløpsordningen dersom de har ansatte bosatt i sonene 2-4.

Hvor mange bedrifter blir kompensert fullt ut av bagatellmessig støtte?

Som nevnt vil bedrifter som bare har ansatte bosatt i sone 4, og et samlet grunnlag for arbeidsgiveravgift (lønnssum) på inntil 3 mill. kroner, bli fullt kompensert. Bedrifter med ansatte bare i sone 3 og en lønnssum på inntil om lag 3,5 mill. kroner blir fullt kompensert. Det samme gjelder bedrifter med bare ansatte bosatt i sone 2 og inntil om lag 7,7 mill. kroner i samlet lønnssum. Når bedriften har ansatte fra flere soner å fordele fribeløpet på, vil lønnssummen som blir fullt kompensert, avhenge av fordelingen mellom sonene.

I sone 4 vil om lag 86 pst. av foretakene kompenseres fullt ut av fribeløpet alene, og i sone 3 og 2 blir hhv. om lag 84 og 95 pst. av foretakene kompensert fullt ut, jf. tabell 2.4 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og lovvedtak. Det vil mao. si at 86 pst. av foretakene i sone 4 fortsatt vil betale dagens avgiftssats i 2004 for alle ansatte. De andre foretakene som berøres, vil (med unntak av transportsektoren) betale dagens sats inntil fribeløpstaket er nådd, jf. over. I tillegg kommer muligheten for transportstøtte, fordelen av omlegging av el-avgiften og de næringsrettede utviklingstiltakene.

Hvem vil få transportstøtte og hvordan er ordningen innrettet?

Til grunn for de nasjonale retningslinjene ligger kriteriene for transportstøtte gitt i regelverket for regional statsstøtte, vedtatt av ESA 4. november 1998. Transportstøttestøtteordningen er en rettighetsbasert ordning, som skal kompensere for deler av bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften. For en nærmere omtale av ordningen med direkte transport­støtte vises det til St.prp. nr. 1 (2003-2004) Kommunal- og regionaldepartementet.

Kommunal- og regionaldepartementet vil også komme tilbake med nærmere informasjon om det konkrete regelverket og hvordan ordningen skal fungere i praksis så snart ESA har behandlet den notifiserte ordningen.

Transportstøtte kan tildeles bedrifter i næringer som i dag har redusert arbeidsgiveravgift, og som ligger i det notifiserte virkeområdet for transportstøtteordningen. Det notifiserte virkeområdet fremgår av St.prp. nr 1 (2003-2004) Kommunal- og regionaldepartementet. I tillegg har departementet foretatt en tilleggsnotifisering av 13 kommuner i nordlige deler av Hedmark og Oppland, jf. notifikasjon til ESA av 20. oktober.

Ordningen med direkte transportstøtte vil som nevnt kompen­sere for en del av merkostnadene til transport for bedrifter som har en perifer beliggenhet. Merkostnadene må dokumenteres for hvert enkelt foretak.

Følgende transportkostnader er berettiget støtte:

• Inntransport av varer/produkter til bedrifter lokalisert i virkeområdet for transportstøtte, hvor varene/produktene bli bearbeidet.
• Uttransport av varer/produkter fra bedrifter innenfor virkeområdet for transportstøtte.
• Transport innenfor virkeområdet av samme type som nevnt ovenfor, under forutsetning av at kriteriet om minste transportavstand er oppfylt.

Transportstøtte kan ikke tildeles virksomheter i sektorer som omfattes av særskilte sektorregler som gjør at de i dag betaler full arbeidsgiveravgift, uavhengig av lokalisering. Det vises her til ESAs vedtak av 22. september 1999 (228/99 COL) og Finansdepartementets forskrift av 29.12.1999 med hjemmel i Stortingets vedtak av 26.11.1999 om fastsettelse av avgifter mv. til folketrygden for 2000 §4 annet ledd. Det kan heller ikke gis transportstøtte til bedrifter innen fiskeri- og landbrukssektoren som omfattes av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift fra og med 1.1.2004, fastsatt gjennom kommende skattevedtak.

Transport over 350 km til og fra, samt innenfor virkeområdet, vil, etter forslaget, få transport­støtte. For transport mellom 350 og 700 km legges det opp til en støtteintensitet på 20 eller 30 pst. avhengig av foretakets lokalisering i virkeområdet. For transport utover 700 km foreslås en støtteintensitet på 30 eller 40 pst. avhenging av foretakets lokalisering. En enkelt transport må være på minimum 20 kg for å kunne gi grunnlag for transportstøtte. Det gis heller ikke refusjon av transportkostnader på mindre enn 25 000 kroner i løpet av et kalenderår.

Støtten skal utbetales etterskuddsvis og utmåles i forhold til faktiske, dokumenterte transportkostnader. I statsbudsjettet for 2004 er det lagt til grunn årlige utbetalinger på om lag 200 mill. kroner og at de første utbetalingene vil skje tidlig i 2005. Forutsatt at ESA godkjenner overgangsordning i sone 3 og 4, skal summen av transportstøtte og fordelen av redusert arbeidsgiveravgift gjennom overgangsordningen og videreføringen av avgiftsfordelen gjennom bagatellmessig støtte, som hovedregel ikke være høyere enn fordelen av dagens differensierte arbeidsgiveravgift for det enkelte foretak.

Hva med omleggingen av el-avgift og pengene som er avsatt til næringsrettede utviklingsfond?

El-avgift:

Regjeringen foreslår å avvikle el-avgiften for all næringsvirksomhet fra 1. januar 2004. (Avviklingen vil også bli gjennomført for offentlig sektor, men endringene i offentlig sektors avgiftsbetalinger vil bli motvirket gjennom endringer i statsbudsjettets rammer og overføringene til kommunene.) Dette innebærer at kun husholdninger vil bli ilagt el-avgift fra 1. januar 2004 og fram til 1. juli 2004. Nettselskapene vil ikke oppkreve avgift på elektrisk kraft som blir levert til næringsvirksomhet i denne perioden. Regjeringen foreslår samtidig at det iverksettes avbøtende tiltak for å dempe økningen i el-forbruket. Regjeringens forslag fremgår av statsbudsjettet for 2004 og vil bli behandlet av Stortinget.

For å dempe økningen i el-forbruket og fortsatt stimulere til overgang til alternative energikilder og vannbåren varme, vil Regjeringen innføre et nytt avgiftssystem som avgiftslegger deler av el-forbruket i næringsvirksomhet. Regjeringen vil komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2004 med et forslag til et nytt system med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2004.

Det beløpet som er ført som kompensasjon for omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift, gjelder bare redusert avgift i sonene 2-4, og fullt fritak er bare beregnet for 1. halvår 2004. Beløpet som er ført som kompensasjon, utgjør 155 mill. kroner i 2004.

Næringsrettede utviklingstiltak:

Pengene som Regjeringen foreslår bevilget, går ikke til et fond, men til direkte utbetalinger til næringsrettede utviklingstiltak etter at næringslivet i regionene og lokale og regionale myndigheter sammen har kommet fram til hvilke tiltak de vil prioritere. Det er det avsatt 150 mill. kroner i 2004, samt en tilsagnsfullmakt på 205 mill. kroner i 2004 som kan komme til utbetaling i 2005.

Innretningen av denne særskilte innsatsen i hvert fylke vil bli utformet i samarbeid med de regionale partnerskapene. Næringslivet skal ha en sentral plass i dette samarbeidet. Det blir lagt til grunn at midlene kan benyttes innenfor ulike sektorer, f.eks. samferdsel, digital infrastruktur, FoU og nyskaping, kompetanseheving, samarbeid mellom skole og næringsliv eller andre tiltak som kan gjøre næringslivet mer konkurransedyktig og lønnsomt.

Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene skal ha en koordinerende rolle i dette arbeidet, og at regionene selv kommer opp med planer og prosjekter som de vil prioritere. Det er en forutsetning at næringslivet og kommunene deltar og slutter seg til forslagene.

Avslutningsvis

Etter Regjeringens vurdering er gjeldende ordning for differensiert arbeidsgiveravgift et målrettet og effektivt distriktspolitisk virkemiddel som det hadde vært ønskelig å videreføre i sin helhet. Regjeringen har arbeidet hardt for å oppnå en slik løsning. Når det ikke har lykkes skyldes det ikke at Regjeringen ikke har presset hardt nok på, men at ESA og EUs praktisering av statsstøtteregelverket er skjerpet for hele EØS-området. Det er forståelig at mange er skuffet over at ordningen ikke kan videreføres og har gitt uttrykk for dette. Det er likevel viktig at arbeidet nå kommer over i en annen fase der en ser framover. Jeg håper at det kan arbeides aktivt for å gjøre de næringsrettede tiltakene så effektive som mulig. Denne muligheten må brukes til å styrke vekst og utvikling for næringslivet som er berørt i ulike regioner. Dette krever en aktiv deltaking både fra myndighetenes og næringslivets side.

Regjeringen har lagt fram konkrete forslag i budsjettet for 2004 som tilbakefører de økte avgiftsinntektene til de berørte områdene. Denne Regjeringen er også innstilt på å tilbakeføre økte avgiftsinntekter som følger av at avgiftssatsen trappes opp i overgangsperioden.

Med hilsen
Per-Kristian Foss