Den videre moderniseringen av Forsvaret 2005-2008

Regjeringen legger i dag frem en langtidsplan som skal tilpasse Forsvaret til fremtidens sikkerhetsutfordringer. Forsvarets evne til å løse alle sine oppgaver styrkes gjennom å prioritere kvalitet fremfor kvantitet og overføre ressurser fra logistikk og støttevirksomhet til operativ virksomhet.

Forslagene bygger på den brede sikkerhets- og forsvarspolitiske enighet som er etablert de siste årene, samt Forsvarssjefens militærfaglige utredning fra desember 2003. Målet for den videre moderniseringen av Forsvaret er å skape et relevant og fleksibelt forsvar.

Et sammensatt og uforutsigbart sikkerhetsbilde stiller nye krav til Forsvaret. Moderniseringen av Forsvaret er avgjørende både for å kunne håndtere potensielle utfordringer i Norge og norske nærområder, og for å kunne yte relevante bidrag til FN og NATO.

Regjeringen forslår å styrke Forsvarets operative evne gjennom å videreutvikle anvendbare styrker med høy reaksjonsevne. I forsvarsgrenene vektlegges kvalitet fremfor kvantitet. Hæren skal etablere en deployerbar brigade – Brigade Nord. I Sjøforsvaret innfases nye fregatter og Skjold-klassen fartøyer. Luftforsvaret oppgraderes og moderniseres. En deployerbar ISTAR-kapasitet for overvåkning, etterretning, målutvelgelse og rekognosering, inkludert ubemannede luftfartøyer (UAV) opprettes. ISTAR-kapasiteten vil ha en sentral rolle både nasjonalt og som bidrag til NATO og FN.

Heimevernet skal gjennom en omfattende kvalitetsreform. Reformen innebærer en differensiering og kvalitetsheving hva angår trening, utrustning og reaksjonsevne. Heimevernets evne til å utføre sine oppgaver innenfor et mer komplekst og uforutsigbart trusselbilde, vil bli vesentlig styrket.

Forsvarets personellforvaltning må tilpasses nye utfordringer og behov.

Det er behov for en større andel yngre personell knyttet til operative avdelinger. Bedre kontinuitet og erfaringsnivå er nødvendig ikke minst for å ivareta personellets sikkerhet. For å øke operativiteten ved Forsvarets avdelinger innføres derfor en ny kategori befal - avdelingsbefal. Disse skal ha rettigheter og plikter som yrkesbefal og begrenset tilsetting frem til fylte trettifem år. Deretter gis støtte til omskolering og videreutdanning i inntil to år.

Regjeringen vil også innføre beordringsplikt for alt befal til operasjoner i utlandet. Beordringsplikt er nødvendig for å sikre tilgang på samtrente enheter for å løse alle Forsvarets oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt. Beordringsplikten vil i tillegg være viktig for å sikre fordeling av den kompetanse internasjonale operasjoner gir, samt rettferdig belastning på personellet. Tiltakene som foreslås skal sørge for at Forsvarets behov for personell og kompetanse kan dekkes på en fleksibel måte. Samtidig vil ordningen gi personellet og deres pårørende større trygghet og forutsigbarhet.

Forsvarets utdanningsordning og skolevirksomhet skal forbedres. Befalsskolene videreføres som toårig utdanning, samtidig som den moderniseres. En mer operativ innretting av utdanningen skal styrke kvaliteten. Den høyere utdanningen i Forsvaret, krigsskole- og stabsskoleutdanningen, gis sivile grader og utvikles i tråd med kvalitetsreformen for høyere utdanning. Videre skal samarbeidet med sivile utdanningsinstitusjoner styrkes.

Verneplikten er en bærebjelke for Forsvaret, og skal sikre rekruttering av de mest motiverte og best egnede ungdommene. Førstegangstjenesten skal gjøres mer attraktiv gjennom mer meningsfylt tjeneste, studiepoeng og økt dimisjonsgodtgjørelse, fra kroner 8 900 til kroner 15 000 kroner i 2005 til kroner som første ledd i opptrappingen. For å øke rekrutteringen av kvinner og styrke deres kunnskap om Forsvaret, innkalles alle kvinner til frivillig sesjon.

En forutsetning for moderniseringen av Forsvaret er en kraftig rasjonalisering av Forsvarets logistikk og støttevirksomhet. Ressurser i størrelsesorden 2 milliarder kroner per år skal overføres til operativ virksomhet i forsvarsgrenene og til materiellinvesteringer, gjennom effektivisering, flernasjonalt samarbeid, mobile logistikkløsninger og ulike samarbeidsformer med sivile aktører. De deler av logistikk- og støttevirksomhetene som ikke Forsvaret selv må ha kontroll over, skal konkurranseutsettes og eventuelt bortsettes hvis det er kosteffektivt. Samtidig vil utdannings- og kompetansesentrene i større grad bli integrert i styrkeproduksjonsavdelingene.

Regjeringen anbefaler at Forsvaret tilføres 118 mrd. 2004-kroner i perioden 2005-2008, en årlig gjennomsnittlig bevilgning på 29,5 mrd. Dette innebærer en moderat økning av forsvarsbudsjettet. Regjeringen viderefører dermed sin sterke satsing på Forsvaret. Det vil i perioden bli gjennomført investeringer i moderne og nødvendige kapasiteter, som blant annet nye fregatter, Skjold-klasse fartøyer, artilleriskyts, enhetshelikoptre, ubemannede luftfartøyer, samt en økt satsning på ledelses- og sambandsystemer.

Endringene i våre sikkerhetspolitiske omgivelser forventes å være omfattende, også i fremtiden. Forsvaret må derfor være fleksibelt og forandringsdyktig for å være et relevant sikkerhetspolitisk verktøy. Tiltakene i denne langtidsproposisjonen representerer en markant bevegelse i riktig retning, mot et forsvar med kvalitet, tilgjengelighet og evne til å møte Norges sikkerhetsutfordringer - nasjonalt og internasjonalt.