Landsstyremøte/Tillitsmannsordningen i Forsvaret, 5. juni 2003

Tale av statssekretær Gunnar Heløe
Fremføringen kan avvike fra manuskriptet

Kjære Landsstyre!

La meg først få takke for invitasjonen og hilse dere fra Forsvarsministeren, som beklager at hun selv ikke har anledning til å møte dere i dag. Uavhengig av den omorganiseringen av TMO som fant sted i fjor, ønsker vi i den politiske ledelsen i FD fortsatt en nær dialog med de fremste representantene for de vernepliktige.

Selv om den geografiske avstanden mellom Landssekretariatet (LSEK) og departementet har blitt større, betyr ikke det at vi ikke ønsker å bli orientert om arbeidet i organisasjonen. Jeg vil derfor oppfordre det nye sekretariatet til å ta kontakt slik at en ordning med jevnlige møter, f eks hvert halvår, kan komme inn i fastere former. For øvrig gjenstår å se hvordan den fysiske avstanden mellom FD og LSEK vil være pr august i år, kanskje blir vi naboer?

Jeg vil berømme de tillitsvalgte på alle nivåer for den innsikten og den interessen som legges for dagen. Tross ung alder viser mange av dere en profesjonalitet som det står stor respekt av. Jeg er ikke i tvil om at mange militære sjefer i dag betrakter de tillitsvalgte som en viktig ressurs når det gjelder å få avdelingene til å fungere. Dere er samtidig på sett og vis ment å være et korrektiv til utøvelsen av lederskap ute ved Forsvarets avdelinger.

Dagens møte i Landsstyret (LS) er etter det jeg forstår en liten milepæl i TMOs historie. Ett år er gått siden Landskonferansen på Værnes, og i år blir det ingen Landskonferanse. Det skal for første gang velges et nytt Landssekretariat i dette forum, og det skal velges av dere vernepliktige på bakgrunn av valgkomiteens innstilling og etter en presentasjon av de ulike kandidater. Det har alltid vært både en viss spenning og forventninger i tilknytning til valget av nytt sekretariat, ikke bare blant dere vernepliktige, men også i Forsvarets ledelse. Hvilke forsvarsgrener blir/blir ikke representert? Er det en rimelig kjønnsmessig fordeling blant kandidatene som stiller til valg? Hvor mange stiller til gjenvalg? En rekke spørsmål kan reises, svarene vil foreligge i morgen – fredag - etter lunsj. Et valg er både en spennende og alvorlig prosess, men jeg er sikker på at også det nye sekretariatet vil ha den nødvendige "stå-på-viljen", ungdommelige glød og utålmodighet.

Den nye organisasjonen med nytt Landssekretariat og nytt Landsstyre, har fått virke et knapt år. Vi med noe fartstid i Forsvaret setter pris på at det ved evalueringen og påfølgende justeringer i organisasjonen, er lagt vekt på å beholde organisasjonens grunnpreg som en samarbeidsorganisasjon mellom Forsvarets ledelse og vernepliktige mannskaper på lokalt og sentralt nivå i Forsvaret. Formålet og den praktiske rammen for arbeidet er stort sett uendret, men tilpasset utviklingen i samfunnet og i Forsvaret, hvor blant annet Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) har fått høy prioritet. Jeg vet at HMS er et tema som de vernepliktige i hele Norden er opptatt av, det vil jo også være hovedemne under den nordiske konferansen om vernepliktsspørsmål i Finland (Wasa) 18-21 august i år, hvor enkelte av dere vil delta.

TMO i sin nye form har fått virkemidler for å styrke kontinuiteten på sentralt nivå. Landsstyret, som det øverste organ mellom Landskonferansene, er gitt en friere og mer selvstendig rolle. Jeg har registrert at LSEK ved et par anledninger i den senere tid har testet ut denne "frihetsgrensen", ved blant annet å henvende seg direkte, både skriftlig og muntlig, til ulike styrende organer/ departementer og forsvarskomiteen, i tillegg til enkelte "media-stunts". Jeg synes det meste er helt greit, og jeg tar det for gitt at Landsstyret har diskutert hvordan dere skal "Fastsette arbeidsoppgaver og føre tilsyn med virksomheten til LSEK", slik det er uttrykt i det nye TMO-reglementet. At " Landsstyret skal vedta et delegasjonsreglement for LSEK", går også klart frem av TMO-reglementet. Jeg tror at det vil være betryggende for samarbeidspartene, kanskje ikke minst for LS og LSEK, å få fastsatt et entydig delegasjonsreglement. Dette er på ingen måte et signal om å begrense Landsstyrets og LSEKs noe mer frie og selvstendige rolle, men heller en presisering av at det er viktig å ha klart for seg "TMO-spillets regler og fullmakter" innenfor denne noe mer frie rolle.

Som dere vet er organisasjonsendringer en høyst merkbar del av hverdagen i Forsvaret, og selv om vi nå er midt oppe i den største omstillingsprosessen siden 2. verdenskrig, er det helt sikkert at det vil komme flere. Tillitsmannsordningen, som Forsvaret selv, er en levende organisasjon. Endringer og tilpasninger til nye utfordringer og endrede rammebetingelser er helt nødvendig. Men det er like viktig at vi tar vare på erfaringene underveis, derfor vil jeg råde både det sittende og det nye LSEK, til å notere seg positive og negative erfaringer med den nye organisasjonen så langt. Løpende evaluering og et kritisk blikk på egen virksomhet er sunt i enhver organisasjon.

Som jeg innledningsvis har vært inne på, forstår jeg det slik at dagens møte, både i form og innhold, avviker noe fra de ordinære landsstyremøtene. Det er få saker til behandling. Jeg tillater meg å kommentere et par av dem:

FOKUS PÅ SESJON er et viktig satsingsområde. Veien til økt status for de vernepliktige ligger blant annet i at den enkelte må oppfatte verneplikten som relevant. Det første møtet med Vernepliktsverket og Forsvaret må være preget av seriøsitet og profesjonalitet. Informasjon med sikte på å gi den enkelte et best mulig grunnlag for å prioritere ønsker, er grunnleggende. Den enkelte må oppfatte tjenesten som meningsfull, og en av forutsetningene er selvsagt at den enkelte får tjeneste mest mulig i samsvar med egne ønsker. Det har skjedd mye positivt på informasjonssiden de siste årene. Bruk av ny teknologi vil også etter hvert føre til at alle avdelinger har sin hjemmeside på internett. Mange avdelinger har dette allerede, og ungdommen vet å bruke denne informasjonskilden.

Soldataksjonen 2004 skal drøftes som siste sak. Mobbing, diskriminering, trafikksikkerhet og rusmisbruk har vært temaer i slike aksjoner tidligere. TMO har også gitt sin støtte til aksjoner utenfor Forsvaret, med samarbeidspartnere som Røde Kors eller de årlige TV-aksjonene. Jeg synes det er positivt at dere vernepliktige viser samfunnsengasjement og hever blikket utover soldathverdagen i Forsvaret, som tross alt ikke er så verst og som også dreier seg om en nokså kort periode i deres liv. Jeg tror et slikt engasjement gir TMO positiv oppmerksomhet fra samfunnet og slik sett bidrar til økt status. Et lite råd: Det vi gjør, bør være godt forankret og grundig bearbeidet. Ting tar ofte mer tid enn forutsatt. Gap ikke over for mye. Innenfor rimelighetens grenser er vi i FD ikke uvillige til å bidra med noe økonomisk støtte.

Forhold knyttet til allmenn verneplikt

Jeg vil benytte anledningen til å si noen ord om forhold knyttet til allmenn verneplikt og vernepliktens status, og også kommentere enkelte forhold som har kommet frem i utspill ("media-stunts") fra dere vernepliktige i TMO og LSEK den senere tid.

Det er som kjent Grunnlovens § 109 som danner grunnlaget for verneplikten:

" Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden hensyn til Fødsel eller Formue.

Denne Grundsætnings Anvendelse, og de indskrænkninger den bør undergaa, bestemmes ved lov.

Grunnloven forbyr ikke at kvinner kan bli pålagt verneplikt ved lov, men hittil har ikke Stortinget lovbestemt kvinnelig verneplikt.

Paragrafens andre ledd sier at nærmere regler om lovens anvendelse bestemmes ved lov. Dagens vernepliktsordning er hjemlet i "Lov om verneplikt" og "Lov om Heimevernet", begge fra 1953, med senere lovendringer. I "Lov om verneplikt" står det klart at verneplikten gjelder norsk mannlig statsborger. En lovendring i 1979 påla kvinner, som frivillig velger å gjøre tjeneste i Forsvaret, også mobiliserings- og tjenesteplikt.

Noen vernepliktige blir som vi vet fritatt for militærtjeneste. Det er i hovedsak følgende to kategorier:

• Vernepliktige som ikke tilfredsstiller Forsvarets medisinske og fysiske krav og

• Militærnektere (sivile vernepliktige).

(Foruten ordinerte prester i statskirken og prester/forstandere i registrerte trossamfunn)

I prinsippet er ingen andre fritatt fra verneplikten, selv om forutsetningen den gang grunnloven ble utformet var at kun menn skulle være vernepliktige. For "fedrene på Eidsvold" var det heller ingen forutsetning at embetsmenn og borgere skulle ha verneplikt. Likevel ble prinsippet om allmenn verneplikt vedtatt med stort flertall.

Loddtrekning var også vanlig gjennom mangfoldige år fordi man ikke hadde behov for alle. Man kunne også "kjøpe" en annen til å tjenestegjøre for seg helt frem til 1876, og først i 1897 fikk de tre nordligste fylker verneplikt!

Den allmenne verneplikten har egentlig aldri vært mer allmenn enn at den har vært tilpasset behovet som landet har hatt for å fylle opp styrkestrukturen. Denne fleksibiliteten er ikke nødvendigvis i strid med prinsippet om allmenn verneplikt. Hvor mange som skal ha gjennomført militær førstegangstjeneste for at den kan kalles allmenn, er vanskelig, for ikke å si umulig å fastslå.

Når styrkestrukturen nå reduseres, er konsekvensen at færre innkalles. Det har i den senere tid vært politisk aksept for at Forsvarets behov skal være styrende for det antall vernepliktige som innkalles til førstegangstjeneste.

I det åpne brevet til forsvarsministeren for vel 14 dager siden hevdes det at ".. når Stortinget velger å senke målet for førstegangstjenesten fra allmenn til 50%, så er konsekvensen at den halvparten som må inn føler seg urettferdig behandlet". Dette kan oppfattes som om dere mener at "allmenn verneplikt" krever en gjennomføringsprosent nærmest mulig opp mot 100 og at grensen for å kunne kalle denne plikten allmenn er over 50%. Jeg er slett ikke sikker på at en slik tolkning er i henhold til "Grunnlovens ånd". At ordet "rettferdighet" trekkes inn i denne forbindelse, har jeg derimot en viss forståelse for!

Fra LSEKs anmeldelse (16.12.02) av Regjeringen og Stortinget for brudd på Grunnloven, vil jeg i samme forbindelse sitere LSEK angående Grunnlovens § 109: " Ved å innskrenke denne paragrafs første ledd så radikalt, til å omfatte kun et mindretall av Norges befolkning, går man helt i strid med prinsippet om at enhver statens borger er i alminnnelighet like forpliktet i en viss tid å verne om sitt land. Forskjellsforholdet er i dag så stort at den almenne plikten går over til å bli en påtvunget byrde for en minoritet (litt over 20% av befolkningen) som må gjennomføre førstegangstjenesten."

Dere tok kanskje vel hardt i, hva angår lovtolkningen av " enhver statens borger" ved å sette likhetstegn mellom lovens formulering og hele Norges befolkning . Dermed ble prosentregningen også helt feil.

Prinsippet om allmenn verneplikt ligger imidlertid sterkt forankret i det norske folk. Verneplikten sikrer en stabil tilgang, hensiktsmessig geografisk fordeling av personell til vårt nasjonale forsvar og et bredt rekrutteringsgrunnlag for internasjonale operasjoner. "Et tverrsnitt av folket" deltar og danner vernepliktsforsvaret.

Dagens og fremtidens stridsmiljø og vår deltakelse i internasjonale operasjoner stiller endrede og høyere krav til personellet. Det gjelder både evnen til å tilegne seg faglige kunnskaper og god fysisk og psykisk styrke. De nye kravene tilsier en strengere utvelgelse ved sesjon/klassifisering. I Forsvarets ulike ledd kreves det at alle er tilstrekkelig "proffe", d.v.s. at alle behersker jobben sin fullt ut. Dette er ikke ensbetydende med et "profesjonellt yrkesforsvar".

Vernepliktssystemet, prinsippet om allmenn verneplikt, gir oss nødvendig tilgang på egnet personell og sørger dermed for kvalitet. Hvis vi skulle hatt et yrkesforsvar er jeg slett ikke sikker på at vi hadde klart å rekruttere de beste, kanskje heller ikke et tilstrekkelig antall?

Vi politikere er – og bør selvsagt være - lydhøre på innspill fra alle organisasjoner som har meninger om verneplikt. Gjennom TMO har dere soldater det siste tiåret, på en forbilledlig måte, pekt på behovet for mer opplæring, mer øving og mer fysisk trening. Dere har gitt klart uttrykk for at mange savner grunnleggende soldatopplæring som våpenbruk og stridsteknikk. Dere har gjennom TMO rettet fokus mot tjenestens innhold, rett person på rett plass og færre soldater i de såkalte " støttefunksjoner". Alt dette er faktisk som "søt musikk i mine ører", både som statssekretær og som tidligere offiser. Og dette er fortsatt en stor utfordring både for Forsvarets øverste ledelse (tjenestens innhold) og for Vernepliktsverket (rett person på rett plass).

Poenget for dem som avtjener militær verneplikt, er at vi, i Forsvarets øverste ledelse, må sørge for å gjøre militærtjenesten både effektiv og meningsfull. Her er vi i ledelsen helt på "linje" og veldig enige med TMO.

Dagens praksis med en form for selektiv og differensiert verneplikt, medfører klare utfordringer både i forhold til økonomi, godtgjørelser, byrdefordeling og rettferdighet. Vi er derfor opptatt av, på relativt kort sikt, å finne frem til effektive kompensasjonsordninger for dem som avtjener førstegangstjenesten og pålegges, som dere uttrykker det i det åpne brevet til forsvarsministeren, "en urettferdig fordelt samfunnsplikt".

Ser vi bort fra "problemet" og utfordringen med likebehandling av de vernepliktige, vil nok mange mene at dagens ordning med innkalling etter Forsvarets behov, er en god samfunnsøkonomisk løsning.

Trekker vi inn likhetsprinsippet og vektlegger en byrdefordeling på lik linje mellom dem som avtjener/ikke avtjener verneplikten, d.v.s førstegangstjenesten, vil nok ulike kompensasjonsordninger være med på å rette opp inntrykket av en mer rettferdig praksis. Økonomiske godtgjøringer er eksempler i denne forbindelse.

Voksenopplæringen

Jeg har registrert enkelte utspill fra LSEK, hvor dere gir uttrykk for engstelse for reduksjon av midler til drift av Voksenopplæringen i Forsvaret. Som jeg sa tidligere i foredraget, Forsvaret er midt oppe i den største omstillingsprosess siden 2. verdenskrig. Det ville vel være merkelig, for mange i Forsvaret nærmest utenkelig, om det i denne omstillingsprosessen ikke skulle stilles effektiviseringskrav også til driften av Voksenopplæringen? Jeg skjønner at ordet "konkurranseutsetting" kan virke litt skremmende. Hensikten med en eventuell konkurranseutsetting er å optimalisere ressursbruken, ikke å legge ned virksomheten. En eventuell konkurranseutsetting kan medføre en økt bruk av det sivile utdanningssystemet. Men som Forsvarsministeren sa i Stortingets spørretime for tre måneder siden (5. mars i år): Voksenopplæringen vil fortsatt ha høy prioritet, med fokus på de opplæringstiltak som har størst mulig kompetansegivende effekt.

NB! I 2002 ble i snitt det brukt ca kr 9.000 pr vernepliktig på VO. Budsjettet var på 114 mill kr, men regnskapstallet viste 122 mill. (For 2003 er budsjettet på 98 mill kr – hva blir regnskapstallet?)

Statushevende tiltak for vernepliktige

Både Landssekretariatet og dere vernepliktige for øvrig, har i dette TMO-året fokusert sterkt på oppfølgingen av Syversen utvalgets innstilling.

Arbeidsgruppen som utredet og fremmet forslag om statushevende tiltak for vernepliktige - i april i fjor - listet opp, som dere vet, en rekke tiltak som samlet vil medføre en kostnads-økning (drift) på ca 500 mill kroner pr år.

Enkelte av tiltakene er svært kostbare og er, som dere sikkert har fått høre, ikke forenlig med realiseringen av den vedtatte struktur i inneværende langtidsperiode og innenfor gjeldende økonomiske rammer. Departementet har derfor funnet det viktig at verneplikten generelt, og kostnadskrevende tiltak som styrker verneplikten spesielt, kommer inn i en helhetlig vurdering i forbindelse med Forsvarssjefens militærfaglige utredning (MFU) og neste langtidsdokument for Forsvaret (LTD 04).

Å gi et entydig svar på hva som gir status er ikke enkelt. Statusheving er hvertfall ikke bare et spørsmål om økte godtgjøringer og økonomiske kompensasjoner. Det er også andre tiltak som kan gi økt status. Jeg tenker da på tjenestens innhold, at de vernepliktige får en utdannelse som er verdifull, og kanskje en teknologisk avansert tjeneste som gir relevans i yrkeslivet. At bedriftsledere og arbeidsgivere positivt vektlegger at jobbsøkere har gjennomført militær førstegangstjeneste, kan i vesentlig grad være med å heve denne statusen. Rett person på rett plass og færre soldater i de såkalte støttefunksjoner, er også viktig i denne sammenheng.

Status for verneplikten generelt og de vernepliktiges status spesielt, har en klar sammenheng med det syn som samfunnet har på Forsvaret og verneplikten. Her har dere vernepliktige selv en stor påvirkningsmulighet. Det er av stor betydning hvordan dere vernepliktige ser på dere selv, hva dere formidler videre til deres familie, venner og bekjente. Vi ønsker at den vernepliktige skal være stolt over å ha tilfredsstilt kravene til å gjøre en plikt for fedrelandet. Jeg har tro på at flere ulike statushevende tiltak vil bidra til å heve denne statusen. Det er slett ikke sikkert at samfunnets syn på Forsvaret og verneplikten vil endres positivt ved utelukkende å fokusere på og realisere målet om økte dagpenger og dimisjonsgodtgjørelse.

Tjenestens innhold, d.v.s hva dere vernepliktige blir satt til å gjøre i "soldat-hverdagen", er i minst like sterk grad med på å forme samfunnets syn på Forsvaret, de vernepliktige og verneplikten.

Når det gjelder tiltak av "ikke kostnadskrevende" karakter, er prosessen godt i gang, og målet er at tiltakene skal være gjennomført innen 1. august 2003.

La meg nevne noen eksempler:

1. Formaliserte tjenestesamtaler innføres for alle vernepliktige
2. Egen hjemmeside på internett for alle avdelinger og
   avdelingssjefen tar kontakt før førstegangstjenesten
3. Delegering av permisjonsmyndighet ned til troppssjefs nivå
4. Avdelings- og bransjemerker videreutvikles og
   implementeres
5. En mer aktiv yrkesrelatert veiledning

Det foregår nå flere utredninger som danner grunnlaget for neste langtidsdokument for Forsvaret, for perioden 2005-2008. Jeg sikter her til Forsvarssjefens militærfaglige utredning (MFU). I denne prosessen er det en rekke delutredninger, hvorav en omhandler verneplikten. Det er full tilgang på informasjon om dette arbeidet på Internett/Forsvarsnett.

Jeg forutsetter at TMO v/LSEK blir invitert med i denne prosessen, på lik linje med andre organisasjoner, og da bør spesielt delutredningen om Verneplikten være interessant for dere. Jeg vil faktisk oppfordre LSEK til å være offensive og se nærmere på relevante delutredninger. Dere vil helt sikkert finne mye interessant som både berører TMO og har direkte implikasjon på status for både verneplikten og de vernepliktige!

Avslutning

Avslutningsvis vil jeg gi både ros og anerkjennelse til det sittende Landssekretariat (LSEK). Det nye TMO, selve organisasjonen, har nok ikke enda fått "satt seg" skikkelig, verken lokalt eller sentralt. Jeg vil også benytte anledningen til å ønske den nye prosessleder/TMO, underdirektør Tage Pettersen, lykke til som administrasjonens faste medlem i LSEK. Jobben din blir å stimulere til lagarbeid, være støttespiller og være med på å bringe LSEK og TMO inn på et fruktbart/effektivt og godt spor.

Jeg vil til slutt ønske dere lykke til med valget av nytt Landssekretariat, jeg er rimelig trygg på at de beste vil bli valgt, og jeg ser frem til å møte det nye LSEK. Til dere som nå dimitterer takker jeg for innsatsen dette året og ønsker dere lykke til videre!

Takk for oppmerksomheten!