Historisk arkiv

PM 049/2000 Forsvarspolitisk utvalg (FPU) har overlevert sin innstilling til forsvarsministeren

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Forsvarspolitisk utvalg (FPU) har Iagt fram sin innstilling med forslag om vesentlige endringer av Forsvarets organisasjon

Pressemelding

Nr.: 049/2000
Dato: 29.06.00

Forsvarspolitisk utvalg (FPU) har overlevert sin innstilling til forsvarsministeren

Det regjeringsoppnevnte Forsvarspolitisk utvalg (FPU) la i dag 29. juni fram sin innstilling. Utvalget vil dreie fokus bort fra det ensidige tradisjonelle invasjonsforsvaret til et Forsvar mer forberedt for dagens utfordringer. Utvalget går inn for at fredsorganisasjonen reduseres betraktelig og tilpasses nye oppgaver. Det foreslås en brutto nedbemanning av Forsvaret med inntil 6 000 ansatte. Det foreslås tiltak som vil gi en brutto driftsinnsparing på ca. 4,5 milliarder kroner i perioden 2003–2005, og deretter årlige innsparinger på 2,6 milliarder kroner. Alminnelig verneplikt foreslås opprettholdt, men i større grad tilpasset Forsvarets behov. Utvalget ønsker et sterkere tverrpolitisk samarbeid om å gjøre den forsvarspolitiske langtidsplanleggingen mer forutsigbar.

Forsvarspolitisk utvalg ble oppnevnt av Regjeringen Bondevik 16. juli 1999, og har bestått av representanter oppnevnt fra de politiske partier på Stortinget, en representant fra forsvarssjefen og personer fra det sikkerhets- og forsvarspolitiske miljø.

Utvalget mener det er behov for en vesentlig omstilling av dagens Forsvar, og legger til grunn fem sentrale faktorer for dette:

  • For det første anbefales det forutsigbare rammebetingelser fra start til slutt i omstillingsprosessen. En slik forutsigbarhet kan bare etableres gjennom en bred og forpliktende politisk enighet. Utvalget anbefaler å skape en slik enighet gjennom inngåelsen av et bredt forsvarspolitisk forlik blant de politiske partiene. Forliket bør ta utgangspunkt i utvalgets samlede anbefalinger, men må skapes gjennom nye politiske prosesser.
  • For det andre anbefales det at omstillingen blir besluttet og presentert som én hel pakke med en avgrenset tidshorisont - til 2005.
  • For det tredje anbefales det at endringene gjennomføres med kraft.
  • For det fjerde anbefales det at nye virkemidler for omstilling tas i bruk. For å gjennomføre en nedbemanning med inntil 6.000 ansatte, foreslår utvalget at sluttvederlag på anslagsvis 2^2 årslønner som et nødvendig virkemiddel. For å ivareta nødvendig kompetanse i Forsvaret foreslås det betydelige omdisponeringer på driftssiden for å styrke kompetanse og kvalitet i Forsvarets operative virksomhet allerede fra det første omstillingsåret.
  • For det femte må Forsvarets virksomhet lokaliseres på adskillig færre steder.

Utvalget har funnet mange svakheter ved dagens praktisering av verneplikten, men mener at prinsippet om alminnelig verneplikt må videreføres. Det identifiseres tre overordnede hensyn for verneplikten i framtiden: Den skal dekke Forsvarets behov, tjenesten skal være meningsfull, og den skal sikre bred forankring og fordeling av byrdene. Utvalget foreslår en militær vernepliktsordning hvor aldersgrensene for mobiliseringsoppsetningene reduseres fra 44 år som i dag, til 34 år for territorialforsvaret og 27 år for forsvarsgrenene. I tillegg foreslås det en langt mer differensiert førstegangs- og repetisjonstjeneste. For territorialforsvaret anbefales en kort førstegangstjeneste på 4 måneder og korte, årlige repetisjonsøvelser. For forsvarsgrenene anbefales en lang førstegangstjeneste på 12 måneder og maksimalt én repetisjonsøvelse.

Utvalget foreslår to modeller for organiseringen av Forsvarets øverste ledelse – en integrert modell og en delt modell. Utvalget er delt i synet på om dagens skille mellom departement og overkommando bør videreføres, eller om en integrert ledelsesmodell bør vurderes etablert.

Utvalget forutsetter at framtidens forsvar er et fleksibelt forsvar, som kan møte et bredere sett av utfordringer med ulik tidshorisont. Norge må fortsatt kunne møte utfordringer mot egen sikkerhet, i et nært samarbeid med andre. Videreutviklingen av det internasjonale militære samarbeidet må ha som overordnet målsetting å tilpasse koblingen mellom Norge og allierte til en ny situasjon, og å opprettholde sannsynligheten for allierte forsterkninger i en krise- eller krigssituasjon. Norges deltakelse i militære aktiviteter utenfor Norge vil derfor bli enda viktigere, og er en forutsetning for at Norge skal framstå som en troverdig samarbeidspartner. Deltagelse i internasjonale operasjoner vil være et mål for i hvilken grad Norge er med på å dele byrder, samtidig som det blir en sentral arena for innflytelse, tilføring av kompetanse og utvikling av interoperabilitet.

For å ivareta norske interesser, handlefrihet og sikkerhet vil fortsatt både sivile og militære ressurser spille en vesentlig rolle. Totalforsvaret må derfor gjennomgå en betydelig revitalisering i lys av endrede rammebetingelser. Skillelinjene mellom fred og krig, og mellom militære operasjoner og sivil virksomhet er blitt stadig mindre tydelige. Et utvidet sivilt-militært samarbeid kan bidra til å motvirke negative konsekvenser av internasjonalisering, globalisering og privatisering.

Rapporten og mer informasjon om FPU er lagt ut på:

http://odin.dep.no/fd/